Sandsundvær: Forskjell mellom sideversjoner

Hopp til navigering Hopp til søk
m
Robot: Erstatter mal: Reflist
m (→‎Storsildtida og vinterfiske etter skrei: ordnet lenke til planlagt artikkel)
m (Robot: Erstatter mal: Reflist)
 
(42 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks matrikkelgård|
<onlyinclude>{{thumb|Vefsnholmen.jpg|Vefsnholmen i Sandsundvær|Børge Evensen, 2006}}
navn=Sandsundvær|
'''[[Sandsundvær]]''' er en samling lave, nesten jordløse holmer, skjær og fluer langt ute i havet, utenfor [[Skibbåtsvær|Skibbåtsværet]] nordvest i [[Herøy kommune (Nordland)|Herøy kommune]] på [[Helgeland]]. De viktigste holmene i Sandsundvær er Vardtangen, Innerloddet, Hjerthaugen, Ytterloddet og Påskeskjæret, som ligger kloss inntil hverandre, og danner en naturlig havn med form som en lang kile, derav navnet Kila (eller “Kilo” på lokal dialekt). Noen steder kan en gå fra ene holmen til den andre ved fjære sjø. I dag er dessuten de sentrale holmene forbundet med molo eller steinfylling. I tillegg til Vefsnholmen og [[Skarholmen fyr|Skarholmen]] er det disse holmene som har hatt bebyggelse. Høyeste punktet på de holmene der folk har holdt til er på Hjarthaugen, 5-7 meter over havet. Skarholmen, der fyret står, er 14 meter over havet på det høyeste.</onlyinclude><ref>E. P. Jakobsen 1975; Moursund 2001, side 4</ref>
bilde=Sandsundvær Hjerthaugen molo og brønn.jpg|
kommune=[[Herøy kommune (Nordland)]]|
fylke=[[Nordland]]|
gnr=20 [[Skibbåtsvær]]|
bnr=3
}}
 
<onlyinclude>'''[[Sandsundvær]]''', gnr. 20/bnr. 3, en samling lave, nesten jordløse holmer, skjær og fluer langt ute i havet, utenfor [[Skibbåtsvær|Skibbåtsværet]] nordvest i [[Herøy kommune (Nordland)|Herøy kommune]] på [[Helgeland]]. De viktigste holmene i Sandsundvær er Vardtangen, Innerloddet, Hjerthaugen, Ytterloddet og Påskeskjæret, som ligger kloss inntil hverandre, og danner en naturlig havn med form som en lang kile, derav navnet Kila (eller “Kilo” på lokal dialekt). Noen steder kan en gå fra ene holmen til den andre ved fjære sjø. I dag er dessuten de sentrale holmene forbundet med molo eller steinfylling. I tillegg til Vefsnholmen og [[Skarholmen fyr|Skarholmen]] er det disse holmene som har hatt bebyggelse. Høyeste punktet på de holmene der folk har holdt til er på Hjarthaugen, 5-7 meter over havet. Skarholmen, der fyret står, er 14 meter over havet på det høyeste.</onlyinclude><ref>E. P. Jakobsen 1975; Moursund 2001, side 4</ref>


== Stedsnavnene ==
== Stedsnavnene ==
[[Bilde:Vefsnholmen.jpg|thumb|left|Vefsnholmen i Sandsundvær, fotografert i 2006.{{byline|Børge Evensen}}]]
[[Bilde:Sandsundvær2.jpg|thumb|Sandsundvær på gammelt postkort.{{byline|Ukjent}}]]
[[Mikal Jakobsen]] antyder at stedet opprinnelig het “Sandsundøyene”, og først fikk navnet “Sandsund[[Leksikon:Vær|vær]]” rundt 1870 i forbindelse med den økte aktiviteten der på denne tida.<ref>Mikal Jakobsen 1922, side 211</ref> Første leddet i navnet, “Sandsund”, kan muligens være en forvanskning av “Samsund”. Lokalt har man tradisjonelt snakket om "Samsundøyene" og "Samsundværet".  
[[Mikal Jakobsen]] antyder at stedet opprinnelig het “Sandsundøyene”, og først fikk navnet “Sandsund[[Leksikon:Vær|vær]]” rundt 1870 i forbindelse med den økte aktiviteten der på denne tida.<ref>Mikal Jakobsen 1922, side 211</ref> Første leddet i navnet, “Sandsund”, kan muligens være en forvanskning av “Samsund”. Lokalt har man tradisjonelt snakket om "Samsundøyene" og "Samsundværet".  


Linje 17: Linje 9:


== Eiere av været ==
== Eiere av været ==
Fra gammelt av lå Sandsundvær antagelig under [[Nord-Herøy]] gård, siden Skibbåtsværet gjorde det. På 1700-tallet ble i alle fall Skibbåtsvær forpaktet av [[Jørgen Sverdrup]] på Nord-Herøy, på vegne av eieren, [[baron de Pettersen]] i Amsterdam. Væreiere i Sandsundvær fra 1870-tallet av var [[lensmann]] [[Conrad Magnus Havig|C.M. Havig]] i [[Silvalen]], senere [[Evert Johannesen]] på [[Tenna|Tenneset]], som kjøpte det i 1897 for 7000 kroner. I 1914 ble det solgt videre til interesser – «Clemet og Johnsen» – i [[Bergen]]. Været ble kjøpt for 10.000 kroner av Trygve Sivertsen fra [[Løkta]] og Anders Zahl Reines fra [[Leirfjord kommune|Leirfjord]], i 1931.<ref>Moursund 2001, side 18; P. Solheims upubl. gårdshist. u.å.</ref> Trygve Sivertsens datter Liv, og mannen Petter Hestmo, [[Namsos]] er i dag eiere av været sammen med Jan Bergum, også fra Namsos.  
[[Bilde:Signaturen til Evert Johannessen.jpg|thumb|left|Signaturen til væreier Evert Johannessen {{byline|Kystverkmusea}}]]
[[Bilde:Evert Johannessen.jpg|thumb|[[Evert Johannessen]], Tenneset.{{byline|Ukjent}}]]
På 1700-tallet ble Skibbåtsvær forpaktet av [[Jørgen Sverdrup]] på [[Nord-Herøy]], på vegne av eieren, [[baron de Pettersen]] i [[Amsterdam]]. Væreiere i Sandsundvær fra 1870-tallet av var [[lensmann]] [[Conrad Magnus Havig|C.M. Havig]] [[Nord-Herøy#Nyheim|Nyheim]] i Silvalen, senere [[Evert Johannessen]] på [[Tenna|Tenneset]], som kjøpte det i 1897 for 7000 kroner. I 1914 ble det solgt videre til interesser – Clement Johnsen A/S – i [[Bergen]]. Været ble igjen kjøpt for 10.000 kroner av Trygve Sivertsen fra [[Løkta]] og Anders Zahl Reines fra [[Leirfjord kommune|Leirfjord]], i 1931.<ref>Moursund 2001, side 18; P. Solheims upubl. gårdshist. u.å.</ref> Trygve Sivertsens datter Liv, og mannen Petter Hestmo, [[Namsos]] er i dag eiere av været sammen med Jan Bergum, også fra Namsos.


== Den tidligste bruken av været ==
== Den tidligste bruken av været ==
Linje 30: Linje 24:


== Storsildtida og vinterfiske etter skrei ==
== Storsildtida og vinterfiske etter skrei ==
[[Bilde:Sandsundvær.jpg|thumb|Sandsundvær, postkort fra ca 1900. {{byline|Ukjent}}]]
[[Bilde:Kila i Sandsundvær.jpg|thumb|Båter i "Kilo", ca 1910. {{byline|Ukjent}}]]
[[Bilde:Sandsundvær3.jpg|thumb|Sandsundvær. Innerloddet til venstre, Hjerthaugen til høyre. {{byline|Børge Evensen}}]]
[[Bilde:Sandsundvær trapp.jpg|thumb|Trapp hugget inn i berget på Ytterloddet. {{byline|Børge Evensen}}]]  
[[Bilde:Sandsundvær trapp.jpg|thumb|Trapp hugget inn i berget på Ytterloddet. {{byline|Børge Evensen}}]]  
Sikkert er det uansett at det ble folksomt i Sandsundværet på siste halvdel av 1800-tallet, etter at [[Storsildfisket på Helgeland|storsilda]] kom til Helgelandskysten på 1860- og 1870-tallet. Folk strømmet til fiskeværene i regionen, og i Herøy ble det en voldsom utbygging av [[Lyngvær]], [[Inderholmen]] og ikke minst [[Skibbåtsvær|Skibbåtsværområdet]]. I  toppåret 1871 skal det ha vært ikke færre enn 3000 fiskere, fordelt på bortimot 700 båter, samlet i Skibbåtsværet under den to måneder lange sesongen. I tillegg kom alle de som vi ikke har dokumentasjon på, men som vi vet har vært der - [[kjøpmann|handelsmenn]], [[brennevin|brennevinsselgere]] og visstnok også [[prostituert|prostituerte]], samt selvsagt håndverkere som [[Leksikon:Seilmaker|seilmakere]], [[Leksikon:Bøkker|bøkkere]] og [[Leksikon:Tømmermann|tømmermenn]]. Det kom også mange kvinner, særlig fra [[Gudbrandsdalen]], for å jobbe med pakking av sild. Mange av disse ble etterhvert gift og bosatt her på [[Helgeland]]<ref>Ottesen 2007</ref> Salterier og losjihus ble på 1860- og 1870-tallet reist på nærmest hver eneste ledige flekk, inkludert holmene i Sandsundvær.<ref>Nevnt bl.a. i Jakobsen 1922:211; Moursund 2001, side 3</ref>
Sikkert er det uansett at det ble folksomt i Sandsundværet på siste halvdel av 1800-tallet, etter at [[Storsildfisket på Helgeland|storsilda]] kom til Helgelandskysten på 1860- og 1870-tallet. Folk strømmet til fiskeværene i regionen, og i Herøy ble det en voldsom utbygging av [[Lyngvær]], [[Inderholmen]] og ikke minst [[Skibbåtsvær|Skibbåtsværområdet]]. I  toppåret 1871 skal det ha vært ikke færre enn 3000 fiskere, fordelt på bortimot 700 båter, samlet i Skibbåtsværet under den to måneder lange sesongen. I tillegg kom alle de som vi ikke har dokumentasjon på, men som vi vet har vært der - [[kjøpmann|handelsmenn]], [[brennevin|brennevinsselgere]] og visstnok også [[prostituert|prostituerte]], samt selvsagt håndverkere som [[Leksikon:Seilmaker|seilmakere]], [[Leksikon:Bøkker|bøkkere]] og [[Leksikon:Tømmermann|tømmermenn]]. Det kom også mange kvinner, særlig fra [[Gudbrandsdalen]], for å arbeide med silda. Mange av disse ble etterhvert gift og bosatt på [[Helgeland]].<ref>Ottesen 2007</ref> Salterier og losjihus ble på 1860- og 1870-tallet reist på nærmest hver eneste ledige flekk, inkludert holmene i Sandsundvær.<ref>Nevnt bl.a. i Jakobsen 1922:211; Moursund 2001, side 3</ref>


Storsildtida betød at herøyfjerdingene ble mer økonomisk uavhengige, siden sildeoppkjøperne betalte oppgjør kontant i neven på fiskerne. Som [[sogneprest]] [[Jørgen Olaus Walnum|Walnum]] antyder i sin [[Leksikon:Kallsbok|kallsbok]] var det likevel væreierne som tjente de virkelig store pengene.<ref>sogneprest Walnums kallsbok</ref><!--flytt til egen artikkel senere-->
Storsildtida betød at herøyfjerdingene ble mer økonomisk uavhengige, siden sildeoppkjøperne betalte oppgjør kontant i neven på fiskerne. Som [[sogneprest]] [[Jørgen Olaus Walnum|Walnum]] antyder i sin [[Leksikon:Kallsbok|kallsbok]] var det likevel væreierne som tjente de virkelig store pengene.<ref>sogneprest Walnums kallsbok</ref><!--flytt til egen artikkel senere-->


Selv om storsilda forsvant i løpet av relativt få år, var det også flere gode år med feitsildfiske, særlig i perioden 1876 – 1878. Skibbåtsværområdet ble da mer og mer brukt som [[Leksikon:Vær|vinterfiskevær]], og fiskerne lå da særlig i Sandsundvær og på [[Ytterodden]]. [[Skreifiske|Skreifisket]] var usikkert, været varierte, og uværet kunne ta bruket. Silda som åte var også upålitelig: kom ikke silda opp i Slagrunnegga, kom heller ikke torsken. I årene 1876-1880 drev (i gjennomsnitt hvert år) 207 mann fiske fra Sandsundvær med et utbytte på ca 85.000 torsk. Fangstmengden ble regnet ut i antall fisk på denne tiden. I 1883 tok 160 mann ca 45.000 torsk, og i 1889 var det 237 mann som fisket tilsammen 139.000 torsk. På ulykkestidspunktet i 1901 var det 254 fiskere i været. Fiskerne i 1901 var fordelt på 40-50 båter – for det meste [[Leksikon:Båttyper|åttringer]] og [[Leksikon:Båttyper|firroringer]], samt noen [[Leksikon:Fembøring|fembøringer]] og [[Listerbåt|listerbåter]].<ref>M. Jakobsen 1922, side 211; Moursund 2001, sidene 4-5; Solheim 1984</ref> Listerbåtene var en ny båttype, som var begynt å bli populær i Nord-Norge rundt denne tiden.
Selv om storsilda forsvant i løpet av relativt få år, var det også flere gode år med feitsildfiske, særlig i perioden 1876 – 1878. Skibbåtsværområdet ble mer og mer brukt som [[Leksikon:Vær|vinterfiskevær]], og fiskerne lå da særlig i Sandsundvær og på [[Ytterodden]]. Dette [[Skreifiske|skreifisket]] var usikkert, været varierte, og uværet kunne ta bruket. Silda som åte var også upålitelig: kom ikke silda opp i Slagrunnegga, kom heller ikke torsken. I årene 1876-1880 drev (i gjennomsnitt hvert år) 207 mann fiske fra Sandsundvær med et utbytte på ca 85.000 torsk. Fangsten ble regnet i antall fisk på denne tiden.<ref>Moursund 2001, side 4.</ref> Fra 1883 og frem til århundreskiftet finnes mer detaljerte tall:<ref>Vedlegg til brev fra Departementet for offentlige arbeider til Havnedirektøren, av 30. mars 1901. Statens Havnevesens arkiv hos Statsarkivet i Trondheim.</ref>
 
{|class="wikitable"
!År
!Antall fiskere
!Fangst
!Verdi
|-
|1883
|160
|145.000
|
|-
|1884
|197
|122.000
|
|-
|1885
|226
|97.000
|
|-
|1886
|152
|106.000
|
|-
|1887
|136
|ikke oppgitt
|
|-
|1888
|129
|169.000
|
|-
|1889
|110
|95.000
|
|-
|1890
|130
|86.000
|
|-
|1891
|115
|38.000
|
|-
|1892
|132
|83.000
|
|-
|1893
|136
|140.000
|
|-
|1894
|132
|ikke oppgitt
|
|-
|1895
|ikke oppgitt
|50.000
|
|-
|1896
|114
|140.000
|
|-
|1897
|137
|252.000
|
|-
|1898
|236
|115.000
|
|-
|1899
|237
|139.000
|37.000 kr.<ref>Afskrift av Havnedirektørens skrivelse til arbeidsdepartementet af 8. februar 1901. Her heter det at det var 129.000 skrei. Statens Havnevesens arkiv hos Statsarkivet i Trondheim.</ref>
|-
|}
 
På ulykkestidspunktet i 1901 var det 254 fiskere i været, fordelt på 40-50 båter – for det meste [[Leksikon:Båttyper|åttringer]] og [[Leksikon:Båttyper|firroringer]], samt noen [[Leksikon:Fembøring|fembøringer]] og [[Listerbåt|listerbåter]].<ref>M. Jakobsen 1922, side 211; Solheim 1984; Moursund 2001, sidene 4-5.</ref> Listerbåtene var en ny båttype, som var begynt å bli populær i Nord-Norge rundt denne tiden.


{{utdypende artikkel|Fiskeri i Herøy (Nordland)#Storsildårene}}
{{utdypende artikkel|Fiskeri i Herøy (Nordland)#Storsildårene}}
{{utdypende artikkel|Fiskeri i Herøy (Nordland)#Skreifisket}}


== Utbyggingen av været ==
== Utbyggingen av været ==
[[Bilde:Sandsundvær Vardtangen mot sør.jpg|thumb|left|Vardtangen i Sandsundvær. Bildet er tatt mot sør, og i bakgrunnen sees Skarholmen. {{byline|Børge Evensen}}]]
[[Bilde:Sandsundvær Vardtangen mot sør.jpg|thumb|Vardtangen i Sandsundvær. Bildet er tatt mot sør, og i bakgrunnen sees Skarholmen. {{byline|Børge Evensen}}]]
[[Bilde:Skarholmen.jpg|thumb|Skarholmen. {{byline|Børge Evensen}}]]
[[Bilde:Brønn på Hjerthaugen.jpg|thumb|Statsbrønnen på Hjerthaugen.{{byline|Børge Evensen}}]]
Som nevnt var det en del [[salteri|salterier]] i været fra storsildtida på 1860-tallet, og det hadde kommet til en del [[rorbu|buer]] etter hvert, i tillegg til at det som nevnt ovenfor også hadde bodd en familie fast her på 1880-tallet. Det var imidlertid særlig [[Evert Johannessen]] fra Tenna som bygde ut været i årene etter at han kjøpte det i 1897. Både fiskere og arbeidere skulle ha losji her i ukesvis, og fisken måtte saltes eller tørkes. Det ble dermed satt opp bygninger over alt, også på endel skjebnesvangre steder (se [[Sandsundværulykka]]). Fiskerne bodde sammen, ei kokke og to båtlag (ett [[Leksikon:Båtlag|båtlag]] var gjerne på en 4-6 mann), i hver av de 16 rorbuene. De fleste av disse sto på Ytterloddet. I værets største bygning, et tre-etasjers gammelt sildesalteri på Innerloddet, hadde [[Jon Smith]] fra [[Lauvøy]] butikk, salteri og boliger for ytterligere tyve fiskere. Solheim<ref>Solheims upubl. gårdshist. u.å., og artikkel fra 1984</ref> skriver at det i Sandsundvær, i tiden like etter at moloen var ferdig, fantes to handelsmenn, fem [[trandamperi|trandamperier]] og fem salterier – i tilegg til at flere båtlag saltet fisken selv, samt at det opererte flere “flytende salterier” i været. I tillegg var der selvsagt også [[Leksikon:Hjell|fiskehjeller]], særlig på Påskeskjæret som visstnok skulle være den beste plassen å [[tørrfisk|henge fisken]] på, samt gangbroer mellom de mest sentrale holmene.<ref>Moursund 2001, side 5</ref>
Som nevnt var det en del [[salteri|salterier]] i været fra storsildtida på 1860-tallet, og det hadde kommet til en del [[rorbu|buer]] etter hvert, i tillegg til at det som nevnt ovenfor også hadde bodd en familie fast her på 1880-tallet. Det var imidlertid særlig [[Evert Johannessen]] fra Tenna som bygde ut været i årene etter at han kjøpte det i 1897. Både fiskere og arbeidere skulle ha losji her i ukesvis, og fisken måtte saltes eller tørkes. Det ble dermed satt opp bygninger over alt, også på endel skjebnesvangre steder (se [[Sandsundværulykka]]). Fiskerne bodde sammen, ei kokke og to båtlag (ett [[Leksikon:Båtlag|båtlag]] var gjerne på en 4-6 mann), i hver av de 16 rorbuene. De fleste av disse sto på Ytterloddet. I værets største bygning, et tre-etasjers gammelt sildesalteri på Innerloddet, hadde [[Jon Smith]] fra [[Lauvøy]] butikk, salteri og boliger for ytterligere tyve fiskere. Solheim<ref>Solheims upubl. gårdshist. u.å., og artikkel fra 1984</ref> skriver at det i Sandsundvær, i tiden like etter at moloen var ferdig, fantes to handelsmenn, fem [[trandamperi|trandamperier]] og fem salterier – i tilegg til at flere båtlag saltet fisken selv, samt at det opererte flere “flytende salterier” i været. I tillegg var der selvsagt også [[Leksikon:Hjell|fiskehjeller]], særlig på Påskeskjæret som visstnok skulle være den beste plassen å [[tørrfisk|henge fisken]] på, samt gangbroer mellom de mest sentrale holmene.<ref>Moursund 2001, side 5</ref>


Før moloen ble bygget seilte [[Greger Nilsen]] i Fagervika på [[Sør-Herøy]] posten utover, to ganger i uka. Etter at [[molo|moloen]] kom var det [[poståpneri]] her i perioden 10. januar - 20. april. [[Johan Holstad]] var postekspeditør i to år (1911-1912), i perioden 1913 - 1917 [[Eilif Iversen]].<ref>Solheim upubl. gårdshist. u.å.</ref> Det var faste anløp av lokalbåten to ganger i uka.  
Før moloen ble bygget seilte [[Greger Nilsen]] i Fagervika på [[Sør-Herøy]] posten utover, to ganger i uka. Etter at [[molo|moloen]] kom var det [[poståpneri]] her i perioden 10. januar - 20. april. [[Johan Holstad]] var postekspeditør i to år (1911-1912), i perioden 1913 - 1917 [[Eilif Iversen]].<ref>Solheim upubl. gårdshist. u.å.</ref> Det var faste anløp av lokalbåten to ganger i uka.  


På [[Skarholmen fyr|Skarholmen]] var det en fyrlykt, med tilhørende fyrvokterbolig. Det er usikkert når den var satt opp, men det kan ha vært rundt 1880 – [[Baste Bastesen]] i Skibbåtsvær skal nemlig ha vært den første fyrvokteren her, og bodde visstnok her flere vintre på 1880-tallet. Senere ble fyret automatisert, antagelig før [[Sandsundværulykka|ulykken]] i 1901.<ref>Solheims upubl. gårdshist. u.å.; Jon Ove Ottesen, pers. medd. mars 2010</ref> Sommeren 1900 ble det bygget brønner – “statsbrønner” – på  Vardtangen, Hjerthaugen og Vefsnholmen. Tidligere hadde en måttet hente vann på «Sommersæten», en øy lenger inn mot Skibbåtsvær.<ref>Moursund 2001, side 5; Ottesen, pers. medd., mars 2010</ref> Det var tatt initiativ til molobygging fra kommunen i 1898, men tiltaket var ikke iverksatt før ulykka i 1901 (se under).
På [[Skarholmen fyr|Skarholmen]] var det en fyrlykt, med tilhørende fyrvokterbolig. Det er usikkert når den var satt opp, men det kan ha vært rundt 1880 – [[Baste Bastesen]] i Skibbåtsvær skal nemlig ha vært den første fyrvokteren her, og bodde visstnok her flere vintre på 1880-tallet. Senere ble fyret automatisert, antagelig før [[Sandsundværulykka|ulykken]] i 1901.<ref>Solheims upubl. gårdshist. u.å.; Jon Ove Ottesen, pers. medd. mars 2010</ref> Sommeren 1900 ble det bygget brønner – “statsbrønner” – på  Vardtangen, Hjerthaugen og Vefsnholmen. Tidligere hadde en måttet hente vann på «Sommersæt'n»<ref>Navnet kommer i følge lokale informanter sannsynligvis av at en fiskeoppkjøper Didrik Sommerseth fra Leirfjord skal ha hatt en bu her. Han drev senere fra Gråøya i Skibbåtsvær. Jon Ove Ottesen, pers. medd., april 2010.</ref>, en øy lenger inn mot Skibbåtsvær.<ref>Moursund 2001, side 5; Ottesen, pers. medd., mars 2010</ref> Det var tatt initiativ til molobygging fra kommunen i 1898, men tiltaket var ikke iverksatt før ulykka i 1901 (se under).


== Ulykka i 1901 ==
== Ulykka i 1901 ==
Linje 54: Linje 149:
== Sikringen av været ==
== Sikringen av været ==
[[Bilde:Sandsundvær Havnevesenets merke på moloen.jpg|thumb|Havnevesenets merke i betongen på Vardtangen. I midten står det "1907" - året da moloen sto ferdig. {{byline|Børge Evensen}}]]  
[[Bilde:Sandsundvær Havnevesenets merke på moloen.jpg|thumb|Havnevesenets merke i betongen på Vardtangen. I midten står det "1907" - året da moloen sto ferdig. {{byline|Børge Evensen}}]]  
Omfanget av ulykken i 1901 skyldtes delvis de dårlige havneforholdene i Sandsundvær. Havnedirektøren hadde i sin programerklæring fra 1868/69 understreket at havner som var brukt til fiske skulle prioriteres, mens «[[Havnefondet]]», som ble opprettet i 1874, var øremerket utbygging av fiskerihavner.<ref>Kystverkets [http://www.kystverket.no/?aid=9030946 hjemmesider]</ref> Væreier Evert Johannessen hadde allerede i 1898 tatt initiativ overfor [[Arbeidsdepartementet]] for å få bygget en molo. Herredsstyret, [[Søndre Helgelands fogderi]] og [[Nordlands amt]] stilte seg bak dette. Havnedirektøren fikk derfor Sandsundvær kartlagt, og tiltaket kostnadberegnet, i 1900. Moloen ville komme på 63.000 kroner. (Mikal Jakobsen skriver at plan og kostnadsoverslag var utarbeidet allerede i 1898)<ref>M. Jakobsen 1922, side 211</ref>. Ulykken kom sikringsarbeidet i forkjøpet, men fremskyndet prosessen, til tross for at det ble uttrykt tvil (en tvil som vel skulle vise seg velbegrunnet etter hvert, se under) om hvorvidt været hadde fremtiden for seg. Statens [[havnevesen]] påbegynte arbeidet med moloen i 1902, og den sto ferdig i 190.<ref>M. Jakobsen 1922, side 211; Moursund 2001, sidene 11-15; Solheim 1984</ref>
Omfanget av ulykken i 1901 skyldtes delvis de dårlige havneforholdene i Sandsundvær. Væreier Evert Johannessen hadde allerede i 1898 tatt initiativ overfor [[Arbeidsdepartementet (1885–1946)|Arbeidsdepartementet]] for å få bygget en molo. Herredsstyret, [[Søndre Helgelands fogderi]] og [[Nordlands amt]] stilte seg bak dette. Havnedirektøren hadde i sin programerklæring fra 1868/69 understreket at havner som var brukt til fiske skulle prioriteres med hensyn til iverksetting av utbedringstiltak, mens «[[Havnefondet]]», som ble opprettet i 1874, var øremerket utbygging av fiskerihavner.<ref>Kystverkets [http://www.kystverket.no/?aid=9030946 hjemmesider]</ref> Initiativer ble derfor positivt mottatt, og havnedirektøren fikk Sandsundvær kartlagt, og tiltaket kostnadberegnet, i 1900. Moloen ville komme på 63.000 kroner. (Mikal Jakobsen skriver at plan og kostnadsoverslag var utarbeidet allerede i 1898)<ref>M. Jakobsen 1922, side 211.</ref>.  


Moloen ble bygget fra Vardtangen i sørvest og nordøstover Innerloddet. I slukten mellom Innerloddet og Hjarthaugen ble det også bygget et kortere parti. Mellom Hjerthaugen og Ytterloddet ble det lagt store steinblokker i stedet for mur. Moloen er 515 meter lang, og høyden er 5-6 meter over lavvann. Støpsand ble hentet blant annet på [[Dønna kommune|Dønna]], mens stein ble sprengt ut på Raunakken (en ubebodd holme på yttersida av Sandsundvær), Hjerthaugen og Vardtangen. Langs deler av moloen og bergene mellom molostykkene, ble det også satt opp et 254 meter langt solid jerngelender i 1913.<ref>Jakobsen 1922, side 211; Moursund 2001, sidene 15-17</ref>
Ulykken kom sikringsarbeidet i forkjøpet, men fremskyndet prosessen, til tross for at det ble uttrykt tvil (en tvil som vel skulle vise seg velbegrunnet etter hvert, se under) om hvorvidt været hadde fremtiden for seg. Statens [[havnevesen]] påbegynte arbeidet med moloen i 1902, og den sto ferdig i 1907.<ref>M. Jakobsen 1922, side 211; Moursund 2001, sidene 11-15; Solheim 1984</ref> Anton B. Jørgensen, en av de overlevende fra 1901, mente at moloen, ikke ville gjort store forskjellen om den hadde vært der ved ulykka i 1901. Ved uværet i 1913 (se under) skal den imidlertid ha vært med på å forhindre en gjentagelse av katastrofen i 1901.<ref>Hansen 2004:97; A. B. Jørgensen, i intervju fra 1951.</ref>
 
Moloen ble bygget fra Vardtangen i sørvest og nordøstover Innerloddet. I slukten mellom Innerloddet og Hjarthaugen ble det også bygget et kortere parti. Mellom Hjerthaugen og Ytterloddet ble det lagt store steinblokker i stedet for mur. Moloen er 515 meter lang, og høyden er 5-6 meter over lavvann. Støpsand ble hentet blant annet på [[Dønna kommune|Dønna]], mens stein ble sprengt ut på Raunakken (en ubebodd holme på yttersida av Sandsundvær), Hjerthaugen og Vardtangen. Moloen ble mye benyttet som gangvei mellom holmene, men overflaten skrådde noe nedover inn mot havna. Dette medførte at flere gled på isen som la seg oppå moloen, og gikk på havet. Et gelender ble derfor etterspurt, og erfaringene etter orkanen i 1913 understreket dette behovet. Langs deler av moloen og bergene mellom molostykkene, ble det derfor satt opp et 254 meter langt solid jerngelender dette året.<ref>Hansen 2004, sidene 64 og 97; Jakobsen 1922, side 211; Moursund 2001, sidene 15-17.</ref>


== Senere uværsvintre ==
== Senere uværsvintre ==
Sikkerhetsforanstaltningene viste antagelig sin berettigelse uværsvinteren 1913 og, enda en gang i 1932, under værforhold som skal ha tilsvart de som utløste ulykken i 1901.<ref>K. Jakobsen 1982, side 57; Moursund 2001, side 17</ref> I 1913 gikk det faktisk så hardt for seg at N.J. Wiigs [[skonnert]] “Spekulation”, som lå i været, måtte kappe mastene for å berge seg.<ref>Solheims upubl. gårdshist. u.å.</ref> Anton B. Jørgensen, en av de overlevende fra 1901, mente likevel at moloen, som ga en viss beskyttelse i 1913 og 1932, ikke ville gjort store forskjellen om den hadde vært der ved ulykka i 1901.<ref>Anton B. Jørgensen, i intervju fra 1951</ref>
Sikkerhetsforanstaltningene viste antagelig sin berettigelse uværsvinteren 1913 og, enda en gang i 1932, under værforhold som skal ha tilsvart de som utløste ulykken i 1901.<ref>K. Jakobsen 1982, side 57; Moursund 2001, side 17</ref>  
 
I 1913 gikk det så hardt for seg at handelsmann [[Nils Julius Wiig|N. J. Wiigs]] [[skonnert]] “Speculation”, som lå godt fortøyd i Vefsnholmsundet, måtte kappe mastene for at skipet ikke skulle slite seg. Wiig, som selv var skipper på denne turen, hadde grunn til å være fornøyd med at det ikke ble verre tap enn de to mastene, for skipet var ikke forsikret - i motsetning til fisken og saltet. Fem mindre båter ble også skadet i uværet, og tre fullstendig ødelagt. I tillegg gikk flere hjeller med fisk på havet. Uværet dette året var for øvrig en del av foranledningen til at det ble montert rekkverk på moloen her ute (se over).<ref>Hansen  2004, sidene 96-97; Solheims upubl. gårdshist. u.å.</ref>


== Motorisering og fraflytting ==
== Motorisering og fraflytting ==
[[Bilde:Sandsundvær3.jpg|thumb|left|Sandsundvær. Innerloddet til venstre, Hjerthaugen til høyre. {{byline|Børge Evensen}}]]
[[Bilde:Brygge i Ulvangen.jpg|thumb|Brygge i Ulvangen, Leirfjord kommune. Den ble flyttet dit fra Sandsundvær, Herøy kommune, antagelig i 1899.{{byline|Børge Evensen}}]]  
Sandsundvær var fortsatt i bruk etter ulykken, og hadde en kort gjenoppblomstring etter molobyggingen<ref>Moursund 2001, side 17</ref> Folk begynte likevel å flytte buene innover til [[Skibbåtsvær]] eller til [[Lofoten]] fra 1914-15 av (“første tiåret av 1900-tallet”, i følge Solheim<ref>Solheim 1984</ref>), etter at det var blitt vanlig med motor i båtene rundt inngangen til det andre tiåret av forrige århundre. I Skibbåtsvær var det tryggere og bedre [[havn]], og nærheten til fiskefeltet var ikke like vesentlig lenger.<ref>E. P. Jakobsen 1975; Solheims upubl. gårdshist. u.å. og artikkel fra 1984</ref> I årene 1910-1912 var det likevel fortsatt oppimot 400 mennesker i Sandsundværet, i følge Solheim<ref>Solheims upubl. gårdshist. u.å.</ref>, og i 1913 vet en at det var 50-60 båter som drev fiske fra været.<!--kilde?-->  
Sandsundvær var fortsatt i bruk etter ulykken, og hadde en kort gjenoppblomstring etter molobyggingen. Igjen ble det bygget hjeller og buer på alle ledige flekker.<ref>Hansen 2004, side 81; Moursund 2001, side 17</ref> I årene 1910-1912 var det dermed oppimot 400 mennesker i været, i følge Solheim<ref>Solheims upubl. gårdshist. u.å.</ref>, og i 1913 vet en at det var 50-60 båter som drev fiske fra været.<!--kilde?--> I året 1912 var det likeledes ca 400 fiskere i Sandsundvær. Det totale antallet båter dette året er ukjent, men bare åtte av dem var motoriserte.<ref>Hansen 2004, side 81</ref>
 
Årsaken til dette var at folk begynte å bruke [[Skibbåtsvær]] isteden for Sandsundvær etter at det var blitt vanlig med motor i båtene rundt inngangen til det andre tiåret av forrige århundre. I Skibbåtsvær var det tryggere og bedre [[havn]], og nærheten til fiskefeltet var ikke like vesentlig når en ikke var avhengig av årer og seil lenger. Fra 1914-15 av (“første tiåret av 1900-tallet”, i følge Solheim<ref>Solheim 1984</ref>) begynte fiskerne å flytte buene innover til Skibbåtsvær eller til [[Lofoten]].<ref>E. P. Jakobsen 1975; Solheims upubl. gårdshist. u.å. og artikkel fra 1984</ref>


I dag er været i privat eie, og de to buene som står igjen benyttes som feriehus.
I dag er været i privat eie, og de to buene som står igjen benyttes som feriehus.


== Kulturminner i været ==
== Kulturminner i været ==
[[Bilde:Brygge i Ulvangen.jpg|thumb|Brygge i Ulvangen, Leirfjord kommune. Den ble flyttet dit fra Sandsundvær, Herøy kommune, antagelig i 1899.{{byline|Børge Evensen}}]]
Kulturminnene i været er først og fremst de to gjenværende buene, moloen, gelenderet på denne, og statsbrønnene. Brønnhuset på Vefsnholmen falt sammen vinteren 2008-2009. I tillegg finner vi to steder “trapper” som er skåret rett inn i berget på steder hvor det var bratt der en mått ta seg ned til båtene. Den ene er på sørsida av Ytterloddet, den andre på Hjerthaugen.<ref>Moursund 2001, side 18</ref> I [[Leirfjord kommune|Leirfjord]] finnes fortsatt en bu som i sin tid sto i Sandsundvær, men som ble kjøpt og flyttet innover til [[Ulvangen]] i 1899.
Kulturminnene i været er først og fremst de to gjenværende buene, moloen, gelenderet på denne, og statsbrønnene. Brønnhuset på Vefsnholmen falt sammen vinteren 2008-2009. I tillegg finner vi to steder “trapper” som er skåret rett inn i berget på steder hvor det var bratt der en mått ta seg ned til båtene. Den ene er på sørsida av Ytterloddet, den andre på Hjerthaugen.<ref>Moursund 2001, side 18</ref> I [[Leirfjord kommune|Leirfjord]] finnes fortsatt en bu som i sin tid sto i Sandsundvær, men som ble kjøpt og flyttet innover til [[Ulvangen]] i 1899.


== Referanser ==
== Referanser ==
<references/>
<references />


== Kilder ==
== Kilder ==
*Bastesen, S.B.: “Fra Skibbåtsvær i 1880- og 1890-åra”. I ''Årbok for Helgeland'', 1976
*Bastesen, S.B.: “Fra Skibbåtsvær i 1880- og 1890-åra”. I ''Årbok for Helgeland'', 1976
*Hansen, Kåre: ''Dæ sto' i avisa''. [[Helgelands Blad]], 2004.
*Jakobsen, Elin Paulin: “Sandsundvær-ulykka, 22. januar 1901”. I ''Årbok for Helgeland'', 1975.
*Jakobsen, Elin Paulin: “Sandsundvær-ulykka, 22. januar 1901”. I ''Årbok for Helgeland'', 1975.
*Jakobsen, Kurt: ''Seløy – tiden inntil 1920'', 1982.
*Jakobsen, Kurt: ''Seløy – tiden inntil 1920'', 1982.
Linje 88: Linje 189:


[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]
[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]
[[Kategori:Garder i Herøy kommune (Nordland)]]
[[Kategori:Øyer]]
{{bm}}
 
{{f2}}

Navigasjonsmeny