Sandsundvær: Forskjell mellom sideversjoner

== Stedsnavnene ==

[[Mikal Jakobsen]] antyder at stedet opprinnelig het “Sandsundøyene”, og først fikk navnet “Sandsund[[Leksikon:Vær|vær]]” rundt 1870 i forbindelse med den økte aktiviteten der på denne tida.<ref>Mikal Jakobsen 1922, side 211</ref> Første leddet i navnet, “Sandsund”, kan muligens være en forvanskning av “Samsund”. Lokalt har man tradisjonelt snakket om "Samsundøyene" og "Samsundværet".  

[[Bilde:Signaturen til Evert Johannessen.jpg|thumb|left|Signaturen til væreier Evert Johannessen {{byline|Kystverkmusea}}]]

[[Bilde:Evert Johannessen.jpg|thumb|[[Evert Johannessen]], Tenneset.{{byline|Ukjent}}]]

== Den tidligste bruken av været ==

== Storsildtida og vinterfiske etter skrei ==

[[Bilde:Sandsundvær trapp.jpg|thumb|Trapp hugget inn i berget på Ytterloddet. {{byline|Børge Evensen}}]]  

Sikkert er det uansett at det ble folksomt i Sandsundværet på siste halvdel av 1800-tallet, etter at [[Storsildfisket på Helgeland|storsilda]] kom til Helgelandskysten på 1860- og 1870-tallet. Folk strømmet til fiskeværene i regionen, og i Herøy ble det en voldsom utbygging av [[Lyngvær]], [[Inderholmen]] og ikke minst [[Skibbåtsvær|Skibbåtsværområdet]]. I  toppåret 1871 skal det ha vært ikke færre enn 3000 fiskere, fordelt på bortimot 700 båter, samlet i Skibbåtsværet under den to måneder lange sesongen. I tillegg kom alle de som vi ikke har dokumentasjon på, men som vi vet har vært der - [[kjøpmann|handelsmenn]], [[brennevin|brennevinsselgere]] og visstnok også [[prostituert|prostituerte]], samt selvsagt håndverkere som [[Leksikon:Seilmaker|seilmakere]], [[Leksikon:Bøkker|bøkkere]] og [[Leksikon:Tømmermann|tømmermenn]]. Det kom også mange kvinner, særlig fra [[Gudbrandsdalen]], for å arbeide med silda. Mange av disse ble etterhvert gift og bosatt på [[Helgeland]].<ref>Ottesen 2007</ref> Salterier og losjihus ble på 1860- og 1870-tallet reist på nærmest hver eneste ledige flekk, inkludert holmene i Sandsundvær.<ref>Nevnt bl.a. i Jakobsen 1922:211; Moursund 2001, side 3</ref>

== Utbyggingen av været ==

Som nevnt var det en del [[salteri|salterier]] i været fra storsildtida på 1860-tallet, og det hadde kommet til en del [[rorbu|buer]] etter hvert, i tillegg til at det som nevnt ovenfor også hadde bodd en familie fast her på 1880-tallet. Det var imidlertid særlig [[Evert Johannessen]] fra Tenna som bygde ut været i årene etter at han kjøpte det i 1897. Både fiskere og arbeidere skulle ha losji her i ukesvis, og fisken måtte saltes eller tørkes. Det ble dermed satt opp bygninger over alt, også på endel skjebnesvangre steder (se [[Sandsundværulykka]]). Fiskerne bodde sammen, ei kokke og to båtlag (ett [[Leksikon:Båtlag|båtlag]] var gjerne på en 4-6 mann), i hver av de 16 rorbuene. De fleste av disse sto på Ytterloddet. I værets største bygning, et tre-etasjers gammelt sildesalteri på Innerloddet, hadde [[Jon Smith]] fra [[Lauvøy]] butikk, salteri og boliger for ytterligere tyve fiskere. Solheim<ref>Solheims upubl. gårdshist. u.å., og artikkel fra 1984</ref> skriver at det i Sandsundvær, i tiden like etter at moloen var ferdig, fantes to handelsmenn, fem [[trandamperi|trandamperier]] og fem salterier – i tilegg til at flere båtlag saltet fisken selv, samt at det opererte flere “flytende salterier” i været. I tillegg var der selvsagt også [[Leksikon:Hjell|fiskehjeller]], særlig på Påskeskjæret som visstnok skulle være den beste plassen å [[tørrfisk|henge fisken]] på, samt gangbroer mellom de mest sentrale holmene.<ref>Moursund 2001, side 5</ref>

== Sikringen av været ==

[[Bilde:Sandsundvær Havnevesenets merke på moloen.jpg|thumb|Havnevesenets merke i betongen på Vardtangen. I midten står det "1907" - året da moloen sto ferdig. {{byline|Børge Evensen}}]]  

Ulykken kom sikringsarbeidet i forkjøpet, men fremskyndet prosessen, til tross for at det ble uttrykt tvil (en tvil som vel skulle vise seg velbegrunnet etter hvert, se under) om hvorvidt været hadde fremtiden for seg. Statens [[havnevesen]] påbegynte arbeidet med moloen i 1902, og den sto ferdig i 1907.<ref>M. Jakobsen 1922, side 211; Moursund 2001, sidene 11-15; Solheim 1984</ref> Anton B. Jørgensen, en av de overlevende fra 1901, mente at moloen, ikke ville gjort store forskjellen om den hadde vært der ved ulykka i 1901. Ved uværet i 1913 (se under) skal den imidlertid ha vært med på å forhindre en gjentagelse av katastrofen i 1901.<ref>Hansen 2004:97; A. B. Jørgensen, i intervju fra 1951.</ref>

== Motorisering og fraflytting ==

Sandsundvær var fortsatt i bruk etter ulykken, og hadde en kort gjenoppblomstring etter molobyggingen. Igjen ble det bygget hjeller og buer på alle ledige flekker.<ref>Hansen 2004, side 81; Moursund 2001, side 17</ref>  I årene 1910-1912 var det dermed oppimot 400 mennesker i været, i følge Solheim<ref>Solheims upubl. gårdshist. u.å.</ref>, og i 1913 vet en at det var 50-60 båter som drev fiske fra været.<!--kilde?--> I året 1912 var det likeledes ca 400 fiskere i Sandsundvær. Det totale antallet båter dette året er ukjent, men bare åtte av dem var motoriserte.<ref>Hansen 2004, side 81</ref>

== Kulturminner i været ==

Kulturminnene i været er først og fremst de to gjenværende buene, moloen, gelenderet på denne, og statsbrønnene. Brønnhuset på Vefsnholmen falt sammen vinteren 2008-2009. I tillegg finner vi to steder “trapper” som er skåret rett inn i berget på steder hvor det var bratt der en mått ta seg ned til båtene. Den ene er på sørsida av Ytterloddet, den andre på Hjerthaugen.<ref>Moursund 2001, side 18</ref> I [[Leirfjord kommune|Leirfjord]] finnes fortsatt en bu som i sin tid sto i Sandsundvær, men som ble kjøpt og flyttet innover til [[Ulvangen]] i 1899.

== Referanser ==

== Kilder ==

[[Kategori:Herøy kommune (Nordland)]]