276 671
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Thumb høyre
(Tillegg) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (3 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{ | <onlyinclude>{{Thumb|SandtorgKirke.jpg|Sørvik-kirka med sin karakteristiske spisse tårnhette.}}'''[[Sandtorg kirke]]''' i Sørvik ble ombygd fra et utslitt bedehus, bygd i sveitserstil akkurat der kirka står. Opprinnelig var bedehuset en del av [[Job Thode Holst]] sin bygningsmasse i Samasjøen. Kirka ble oppbygd etter tegninger av Harstadarkitekten [[Sigurd Bjørhovde]]. Datidens biskop, [[Eivind Berggrav]] ble så fornøyd med arbeidet at han kalte det nyinnvigde gudshuset for en edelsten. Innvendig er kirkebygget gitt en særpreget patina som var Domenico Erdmanns verk. Men årsaken til at kirka kom, var en ren tilfeldighet. En uventet ekstrainntekt til [[Sandtorg kommune]] i form av utlignet skatt til en banksjef ble kirkas fødselshjelp. Komiteen som sto for arbeidet med å få egen kirke hadde da vært i virksomhet siden 1890. </onlyinclude> | ||
== Vigd av Berggrav == | == Vigd av Berggrav == | ||
'''Sandtorg kirke''', som til daglig går under betegnelsen Sørvik-kirka, ble vigd av biskop [[Eivind Berggrav]] [[13. juli]] [[1933]]. | '''Sandtorg kirke''', som til daglig går under betegnelsen Sørvik-kirka, ble vigd av biskop [[Eivind Berggrav]] [[13. juli]] [[1933]]. | ||
{{ | {{Thumb|Sørvik forsamlingshus.jpg|Sørvik forsamlingshus slik det tok seg ut etter flyttinga fra Samasjøen og fram til ombygginga starta i 1932.}} | ||
{{ | {{Thumb|Forvandlingsprosessen.jpg|Prosessen med å få kirke i Sørvik, fra da det var handelshus i Samasjøen via forsamlingshus til kirkebygget som biskopen karakteriserte som en juvel.}} | ||
== Lang prosess == | == Lang prosess == | ||
Folket i søndre [[Trondenes]] herred ville ha eget kirkebygg. Det var alt for langt å ro helt til Trondenes. Derfor ble det nedsatt en kirkekomite i [[1890]]. Det varte og det rakk, og mens komiteen venta brøt folket i Kilbotn ut og bygget sitt eget [[Kilbotn Forsamlingshus|forsamlingshus]] i [[1905]]. Mye av årsaken til denne utålmodigheten kan nok tilskrives den store læstadianske populasjonen blant oppsitterne i [[Kilbotn]] og [[Medkila]]. | Folket i søndre [[Trondenes]] herred ville ha eget kirkebygg. Det var alt for langt å ro helt til Trondenes. Derfor ble det nedsatt en kirkekomite i [[1890]]. Det varte og det rakk, og mens komiteen venta brøt folket i Kilbotn ut og bygget sitt eget [[Kilbotn Forsamlingshus|forsamlingshus]] i [[1905]]. Mye av årsaken til denne utålmodigheten kan nok tilskrives den store læstadianske populasjonen blant oppsitterne i [[Kilbotn]] og [[Medkila]]. | ||
| Linje 33: | Linje 33: | ||
*''Kilbotn Forsamlingshus 1905-2005'' v/ husstyret, Harstad 2005 | *''Kilbotn Forsamlingshus 1905-2005'' v/ husstyret, Harstad 2005 | ||
* [[Magnar Pettersen]], som vokste opp i Melvik per Sørvik intervjuet 8. april 2011. | * [[Magnar Pettersen]], som vokste opp i Melvik per Sørvik intervjuet 8. april 2011. | ||
Anbefalt litteratur | |||
* Pettersen, Magnar: ''Trondenes prosti 1870-1890 ; Byggingen av Sandtorg kirke 1891-1933'' 1996 | === Anbefalt litteratur === | ||
* Pettersen, Magnar: ''Trondenes prosti 1870-1890 ; Byggingen av Sandtorg kirke 1891-1933''. Utg. [M. Pettersen]. 1996. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008062000062}}. | |||
* [[Eldal, Jens Christian]]: «En fredelig befestning» Nasjonalromantisk statsarkitektur i nord. i ''Arkitektur i Nord-Norge'' redigert av [[Hage, Ingebjørg]], Elin Haugdal, Bodil Ruud og Sveinulf Hegstad. 2008 | * [[Eldal, Jens Christian]]: «En fredelig befestning» Nasjonalromantisk statsarkitektur i nord. i ''Arkitektur i Nord-Norge'' redigert av [[Hage, Ingebjørg]], Elin Haugdal, Bodil Ruud og Sveinulf Hegstad. 2008 | ||
[[Kategori:Harstad kommune]] | [[Kategori:Harstad kommune]] | ||
[[Kategori:Kirker fra 1900-tallet]] | [[Kategori:Kirker fra 1900-tallet]] | ||
| Linje 45: | Linje 46: | ||
{{F1}} | {{F1}} | ||
{{artikkelkoord|68.683389|N|16.531482|Ø}} | {{artikkelkoord|68.683389|N|16.531482|Ø}} | ||
{{bm}} | |||