Skribenter
15 705
redigeringer
mIngen redigeringsforklaring |
|||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb høyre| | {{thumb høyre|Sandtorg_herredshus_i_Byskillet.jpg|Sandtorgs gamle herredshus i Byskillet.|John H. Berthung.}} | ||
{{thumb høyre|Sandtorg herredshus.jpg| | {{thumb høyre|Sandtorg herredshus.jpg|Sandtorgs nye herredshus som etter sammenslutningen med Harstad ble kalt «Rådhus II».|Gunnar Reppen.}} | ||
<onlyinclude>'''Sandtorg kommune''' i [[Troms]] | <onlyinclude>'''Sandtorg kommune''' var en kommune på [[Hinnøya]] i [[Troms]]. Før [[1926]] var den en del av [[Trondenes kommune]]. [[1. januar]] [[1964]] ble kommunen innlemmet i den utvidede [[Harstad kommune]]. Da var innbyggertallet 7512 og arealet 177 km<sup>2</sup>. Sandtorg hadde kommunenummer 1912. Administrasjonssentret i kommunen var på [[Seljestad (Harstad)|Seljestad]]. Den gamle kommunen strakte seg fra «Byskillet» på Seljestad til fylkesgrensen mot [[Nordland]]. Sandtorg hadde 32 [[matrikkelgard|matrikkelgårder]] med en samlet [[skyld (jordrett)|skyld]] på 249 [[mark]]. | ||
Gyldendals konversasjonsleksikon fra [[1933]] omtalte kommunen slik: ''“Sandtorg, [[herred]] og [[sogn]] i [[Trondenes prestegjeld]], [[Troms]]. Sandtorg er et kystdistrikt sør for [[Harstad]] og omfatter den sørøstlige del av [[Hinnøy]] og noen små øer, Bilfeje til fastlandet. Bebyggelsen er tett i [[Sandtorg]], [[Gausvik]], [[Kilbotn]], Medkile, [[Gangsås]], [[Harstadbotn]], [[Seljestad]], [[Gullhaugen]] med flere steder (tilsammen 2824 innbyggere). Hovednæringsveier er jordbruk og fiskeri. [[Vågsfjord Kraftselskap]] (interkommunalt, installert 2720 kW).”'' | '''Gyldendals konversasjonsleksikon''' fra [[1933]] omtalte kommunen slik: ''“Sandtorg, [[herred]] og [[sogn]] i [[Trondenes prestegjeld]], [[Troms]]. Sandtorg er et kystdistrikt sør for [[Harstad]] og omfatter den sørøstlige del av [[Hinnøy]] og noen små øer, Bilfeje til fastlandet. Bebyggelsen er tett i [[Sandtorg]], [[Gausvik]], [[Kilbotn]], Medkile, [[Gangsås]], [[Harstadbotn]], [[Seljestad]], [[Gullhaugen]] med flere steder (tilsammen 2824 innbyggere). Hovednæringsveier er jordbruk og fiskeri. [[Vågsfjord Kraftselskap]] (interkommunalt, installert 2720 kW).”'' | ||
Arbeidernes leksikon supplerte med at i [[1930]] hadde herredet 5330 mål dyrket jord med 1231 mål åpen aker. Der var 1435 storfe, 1139 sauer og 216 hester. I [[1929]] var det produktive skogarealet på 79256 mål lauvskog. Av industriell virksomhet ble framhevet [[Gausvik Uldvarefabrik]]samt at her var en sildoljefabrikk, ei mølle og Vågsfjord kraftselskap. Per 1930 var de største ervervsgruppene (over 15 år): Industri 330, jordbruk 257, fiske og fangst 201, sjøfart 167, forretningsvirksomhet 117, håndverk 74, landtransport, post og telegraf 57, immateriell virksomhet 49 og tjenere og arbeidere ved jordbruk 38. | '''Arbeidernes leksikon''' supplerte med at i [[1930]] hadde herredet 5330 mål dyrket jord med 1231 mål åpen aker. Der var 1435 storfe, 1139 sauer og 216 hester. I [[1929]] var det produktive skogarealet på 79256 mål lauvskog. Av industriell virksomhet ble framhevet [[Gausvik Uldvarefabrik]]samt at her var en sildoljefabrikk, ei mølle og Vågsfjord kraftselskap. Per 1930 var de største ervervsgruppene (over 15 år): Industri 330, jordbruk 257, fiske og fangst 201, sjøfart 167, forretningsvirksomhet 117, håndverk 74, landtransport, post og telegraf 57, immateriell virksomhet 49 og tjenere og arbeidere ved jordbruk 38. | ||
Stemmefordelingen ved stortingsvalget 1933 (og 1930): [[Høyre]] 154 (228), [[Bondepartiet]] 172 (288), [[Venstre]] 295 (337), [[Samfundspartiet]] 104, [[Arbeiderpartiet]] 823 (538), [[NKP]] 14 (12). | Stemmefordelingen ved stortingsvalget 1933 (og 1930): [[Høyre]] 154 (228), [[Bondepartiet]] 172 (288), [[Venstre]] 295 (337), [[Samfundspartiet]] 104, [[Arbeiderpartiet]] 823 (538), [[NKP]] 14 (12). | ||
Elleve fra kommunen falt i perioden 1940-1945, disse minnes både med en [[Minnesteinen ved Kanebogen kirke|minnestein]] ved [[Kanebogen kirke]] og med en [[Krigsminnesmerkene ved Sandtorg kirke|minnebauta]] ved [[Sandtorg kirke]]. | Elleve soldater og sjømenn fra kommunen falt i perioden 1940-1945, disse minnes både med en [[Minnesteinen ved Kanebogen kirke|minnestein]] ved [[Kanebogen kirke]] og med en [[Krigsminnesmerkene ved Sandtorg kirke|minnebauta]] ved [[Sandtorg kirke]]. | ||
== Kommunens utvikling == | == Kommunens utvikling == |