Sandvika: Forskjell mellom sideversjoner

Det er blitt lastet og losset jernmalm, jernprodukter, kalkstein, kalk, tømmer og trelast i [[Sandviksbukta (Bærum)|Sandviksbukta]] i [[Bærum kommune|Bærum]] i århundrer. Bøndene i Bærum leverte kalk til byggingen av kirkene i [[Viken]] og [[Akershus]] på 1100-tallet. Malm fra [[Kragerø]] ble transportert sjøveien til Sandvika og videre med hest og kjerre til [[Bærums Verk]], som hadde laste- og lagringsplass på stranden nedenfor [[Malmskrivergården (Bærum)|Malmskrivergården]] fra omkring 1640. ''Ydre Slæbevei'' var transportåre over fjordisen mellom Sandvika og hovedstaden.

Sandvika var lenge et yndet utfartssted på somrene for borgerne i [[Christiania]]. Det gikk [når?] to dampskip daglig ut hit og det var den gang bare grønnlagte lier og en vakker skog opp langs Sandvikselva som ble benyttet til roturer. På odden på andre siden av elva lå gården [[Kjørbo (gård i Bærum)|Kjørbo]] med gamle adelsrettigheter

Etter at jernbanen og [[Sandvika stasjon]] kom i 1872, tok også industrireisningen seg opp. [[Sandviken kalkfabrik og teglverk]] kom i 1871, [[Sandvikens Blikvarefabrik]] i 1888 og [[Victoria Linoleumsfabrikk]] i 1898. Sandvika stasjon betjener i dag både lokaltog mot [[Oslo]] og [[Drammen]] og intercitytog mot Oslo, [[Kongsberg]] og [[Vestfold]]byene. Stedet er også et viktig knutepunkt for veitrafikken, ettersom [[Europavei 18|E18]] og [[Europavei 16|E16]] møtes i Sandvika.

== Bebyggelse ==