Sanger og dikt om Mosjøen

Sanger og dikt om Mosjøen.

1925: Jubileumssang eller -dikt

Denne sangen stod på trykk i Nordlands Folkeblads utgave av den 3. januar 1925 i forbindelse med Mosjøens femtiårsjubileum.

Sangen bærer preg av etablert bypatriotisme såvel som store forhåpninger for fremtiden. Både Engelskbruket fra 1866 og den kommende Nordlandsbanen nevnes som sentrale elementer, og det samme blir den landskjente byplanlegger Sverre Pedersen, som rundt 1924 reviderte Mosjøens gamle reguleringsplan for å imøtekomme byens fortsatte vekst.

Tekst

Hvor Nordhavet bruser om Helgelands skjær
Vefsenfjorden innover bær,
stanser ikke, før i dens favn
har kastet sig elven av samme navn.
Og netop hvor dette favntak sker,
av Øifjeldets ryg i ly –
omkranset av løvskog og naaletrær
ligger vor lille by.

Ref.:

Ei taarne der kneiser,

ei spir sig reiser

og syner den langveis fra.

Bortgjemt den ligger

i Øifjeldets skygger

som fædrene engang den la.

«Om fjeldet skygger,

det også t r y g g e r»

de tænkte vel.

«Her er just stedet

og bindeleddet

for fjord og fjeld.»

Og hus sig reiste langs Vefsnas strand
– lave og smaa – slikt høvet sig best
skulde mot stormen de holde stand,
mot «Trongskarvinden», den slemme gjest,
som tumler med hustak og baate
uten skaansel og naade.

Aarene gik. Der kom gater og smug,
der kom boder med kjøbmænd bak diske.
Og da man tok til med det store «bruk»
begyndte man snart at hviske
om egen kommune og byrettighet.
– – At det blev a l v o r vi alle vet.

Halvhundrede aar gikk hen
i arbeid for byens mænd.
Jevnt og paalidelig gik det frem,
stadig byggedes nye hjem.
Skole der reistes – vandverk blev bygget,
byen mot ildsfare bedre trygget.
Og da vort lysverk kom igang,
industrien sig opad svang,
og den lange vinternats skygge
ei mer hindred hjemmenes hygge.

Vi fester idag. Og med tak vi mindes
de mænd som i arbeidet forrest gik.
Mange iblandt os ei mere findes,
mange sitt virke andetsteds fik.
Enkelte endnu mellem os gaar,
a l l e de del i takken faar !

Men ogsaa f r e m a d vi blikket vender –
vor by staar foran en opgangstid.
Grunden dertil vi alle kjender:
N o r d l a n d s b a n e n kommer jo hit !
Med den for øie her lægges planer,
h a v n skal her bygges. Og nu vi aner
hvordan her engang vil se ut.
Til Sverre Pedersen er sendt bud.
Han bygger byerne i sit h o d e.
– – Men sikkert kommer det os tilgode.

Dog – – e n d vor gamle by du er,
som fredelig du ligger her.
Du alltid er os like kjær:
i vinternattens nordlysskjær
som ved den lyse Sancte Hans
med midnatssol og blomsterkrans,
men mest dog i den glade v a a r,
naar fossedur fra fjeldet staar,
og aarfuglspil fra aasen lyder,
og bjerken med sine knopper skyter,
og travle stær sit rede bygger
og med sin muntre sang os hygger !

Vær hilset, by ved Vefsnas bred !
Trods dine femti aar,
trods mindernes mangfoldighet
du i din u n g d o m staar !

1925: Jubileumssang

Denne sangen stod på trykk i Nordlands Folkeblads utgave av den 3. januar 1925 i forbindelse med Mosjøen bys femtiårsjubileum.

Tekst

Melodi: For Norge, kjæmpers fødeland

Du lille by ved Vefsnfjord,
høit hilset skal du være !
Vi prøve vil med enkle ord
vor hjemstedsby at ære;
thi bænkes vi i festlig lag,
for du er femti aar idag.
Du lille by ved Vefsnfjord,
høit hilset skal du være.

Du træder nu fra ungdomsaar
og ind i man[d]domsalder.
Bliv ved, gaa frem, om dine kaar
ei altid lette falder.
Arbeid med flid og nøisomhet,
det fremgang gir, vi sikkert vet.
Du træder nu fra ungdomsaar
og ind i man[d]domsalder.

Og dengang stunden komme skal –
derpaa vi ikke tviler –
at gjennem skjønne Vefsndal
jo Nordlandsbanen iler, –
Du hilser den med glæde ; thi
en løftestang den skal dig bli
Engang den stunden komme skal
derpaa vi ikke tviler.

Og du skal vokse rik og stor
herind ved Vefsenfjorden,
for oss som [ò]g for far og mor
saa kjært et sted paa jorden,
ja, bli en hovedstad forsand
paa sagnomkranste Helgeland !
Ja, du skal vokse rik og stor
herind ved Vefsenfjorden.

Mosjøsangen

Noter til Mosjøsangen.

Teksten ble laget av Agathe Wibe og melodien ble laget av J. Bech-Remnes. Det finnes en annen melodi, skrevet av Arvid Tverå og en annen, skrevet av Aage Grundstad.

Teksten har påfallende mange likhetstrekk med den ene av jubileumssangene fra 1925, og er muligvis en fornyelse eller sterkt påvirket av den.

Tekst

Hvor havet mot Helgelandskysten slår,
mot hundrede øyer og skjær,
den brede Vefsnfjord innover går
og stadig det lengere bær
inntil den møter og tar i favn
— av Øyfjellets rygg i ly —
den elven som bærer det samme navn:
D e r ligger vår lille by.

Du kan ikke øyne den langsveis fra,
den har ikke tårne og spir.
Den ligger som fedrene engang den la,
men større den årlig blir
og brer seg med sine enkle hjem
fra elven ved Øyfjellets vegg
mot Dolstadsåsens skogkledte brem
av bjerketrær, rogn og hegg.

Og mektige fjell står omkring den vakt.
Med solgull om snedekte tind
står «Brurskanken»s kegle i kongelig prakt
og lokker de sportsglade sinn.
Og foran den — bred og hjemlig trygg
der strekker seg «Reinfjellet»s rad,
mens «Toven»s solide, blånende rygg
mot nordvinden luner vår stad.

Hvor Skjerva seg svinger langs åsens brem
og haster til fjorden ned
står Dolstad kirke blant birker frem.
Dit vandret i søndagsfred
fedrene gjennem to hundred år.
Der døptes vi selv engang,
og blant våre kjæreste minner står
dens malmfulle klokkeklang.

Og Øyfjellet blir oss bestandig kjært.
Det hilste oss hver en gang
vi ute på langferd hadde vært,
med bekkenes velkomstsang.
Må alltid under dets høye rand
vårt Mosjøen ligge i fred!
Og signe Vårherre hver kvinne og mann
som der fikk sitt virkested!

1992: «Sangen om fjellet»

«Sangen om fjellet», med tekst av Stig Bang og musikk av Stein Ivar Mortensen, ble laget til Mosjøen byspill i 1992.

Litteratur

Aviser og tidsskrifter

• Nordlands Folkeblad (03.01.1925).

Nettsider

• Nordland fylkeskommune - Musikk i Nordland (06.11.2006): Sangen om fjellet