Sara Oust: Forskjell mellom sideversjoner

← Forrige endring

Sara Oust (vis kilde)

Sideversjonen fra 4. mar. 2024 kl. 16:19

442 byte lagt til , 4 mars

m

Robot: Endrer mal: Thumb høyre

Chris Nyborg (botkonto) (Cnyborgbot)

Roboter, Administratorer

276 671

redigeringer

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
-<onlyinclude>{{thumb høyre|Vingelen i Tolga, Ousta gard.jpg|Sara vaks opp på garden Ousta til høgre.|Per Magne Grue|1965}}
+<onlyinclude>{{Thumb|Vingelen i Tolga, Ousta gard.jpg|Sara vaks opp på garden Ousta (Øststua) til høgre.|Per Magne Grue|1965}}
-'''[[Sara Oust|Sara Oust]]''' (fødd i [[Vingelen]] i [[Tolga]] 15. mars 1778, død same stad 25. oktober 1822) var ein av dei tidlege [[haugiansk]]e [[lekpredikant]]ane i landet. Ho blir omtala som kanskje den mest kjende og avhaldne av pionerpredikantane. </onlyinclude><ref>Sjursen, F. Wiig 1997, side 130.</ref> Etternamnet blir somme stader skrive Ousten.
+'''[[Sara Oust|Sara Oust]]''' (fødd i [[Vingelen]] i [[Tolga]] 15. mars 1778, død same stad 25. oktober 1822) var ein av dei tidlege [[haugiansk]]e [[lekpredikant]]ane i landet. Ho blir omtala som kanskje den mest kjende og avhaldne av pionerpredikantane. </onlyinclude><ref>Sjursen, F. Wiig 1997, side 130.</ref> Etternamnet blir somme stader skrive Ousten. «Oust» er venteleg ei forvansking av aust (øst) og brukt som orienteringsnemning på eit av fleire gardsbruk med same namn.<ref>[https://www.nb.no/items/URN:NBN:no-nb_digibok_2008011810001?page=429 Norske Gaardnavne, bd. 3 side 411, gnr. 10.32 og 10.33.]</ref>
 == Bakgrunn og familie ==
-Foreldra hennar var Engebret (Embret) Engebretsen Vingelen (1755-1785) og Mari Persdotter Røe (Gammelstu) (ca 1745–1834). Dei var «[[Leksikon:Festermål|Fæstefolk]]» (forlova) da dei fekk Sara.<ref>[http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070603420270.jpg Kyrkjebok for Tolga, dåpsinnførsel for Sara.]</ref> Engebret og Mari var gardbrukarar i Ousta (Vingelen østre, gnr. 10/33). Sara hadde ei to år yngre syster, Ingrid (1782-1852). Faren døydde da jentene var sju og tre år gamle. Det var ikkje lett for enkja å drive garden aleine, og som det heiter i bygdeboka: «Dei to unge døtrene fekk tidleg røyne seg på karsida, og båe to var ofte med ute i ferdesvegen».<ref>Eggen, E. 1943:197</ref> Da systrene vart store nok til det, måtte dei vere med på leigekøyring til [[Røros Kobberverk|koparverket på Røros]].<ref>Bakken, A.O.1973:14.</ref>.
+Foreldra hennar var Engebret (Embret) Engebretsen Vingelen (1755-1785) og Mari Persdotter Røe (Gammelstu) (ca 1745–1834). Dei var «[[Leksikon:Festermål|Fæstefolk]]» (forlova) da dei fekk Sara.<ref>[http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070603420270.jpg Kyrkjebok for Tolga, dåpsinnførsel for Sara.]</ref> Engebret og Mari var gardbrukarar i Ousta (Vingelen østre, gnr. 10/33). Sara hadde ei yngre syster, Ingrid (1782-1852). Faren døydde da jentene var sju og tre år gamle. Det var ikkje lett for enkja å drive garden aleine, og som det heiter i bygdeboka: «Dei to unge døtrene fekk tidleg røyne seg på karsida, og båe to var ofte med ute i ferdesvegen».<ref>Eggen, E. 1943:197</ref> Da systrene vart store nok til det, måtte dei vere med på leigekøyring til [[Røros Kobberverk|koparverket på Røros]].<ref>Bakken, A.O.1973:14.</ref>.
 I 1789 gifta mora seg oppatt med den tjue år yngre drengen sin, Torger Persen Vetlgjelta (1765-1817).<ref>[http://urn.digitalarkivet.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070603420405.jpg Kyrkjebok for Tolga, vigselsinnførsel for Torger og Mari.]</ref> I folketeljinga 1801<ref>{{folketelling|pf01058247002049|Sara Ingbritsdatter|1801|Tolga}}</ref> bur systrene Sara og Ingrid saman med mora og stefaren i Ousta.
@@ Linje 28: / Linje 28: @@
 *Bakken, Arne O.: ''Haugianerne i Nord-Østerdal de første årene og lederen Sara Oust 1778-1822.'' Småtrykk utg. i samband med reisinga av minnesmerket over Sara Oust i Vingelen 1973.
 *''Bygdebok. Vingelen''. Bind 1. Utg. av Vingelen bygdeboknemnd 2006.
-*Eggen, Eystein: ''Vingelen. Sogeminner frå heimbygda''. Normanns kunstforlag,Oslo 1943.
+*Eggen, Eystein: ''Vingelen. Sogeminner frå heimbygda''. Normanns kunstforlag, Oslo 1943. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2018032048123}}.
 *Furseth, Inger: «Kvinnenes plass i haugebevegelsen», i Dørum, K. og Sødal, H.K. (red.): ''Hans Nielsen Hauge. Fra samfunnsfiende til ikon''. Cappelen Damm Akademisk, Oslo 2017.
-*Haukland, Linda: «Spor av haugiansk feminisme» i ''Lokalhistorisk magasin'' 2/2017.
+*Haukland, Linda: «Spor av haugiansk feminisme» i [http://landslaget.org/images/lhm/lm217_07_web.pdf ''Lokalhistorisk magasin'' 2/2017.]
-*[[Hallvard Gunleikson Heggtveit|Heggtveit, H.G.]]: ''Den norske Kirke i det nittende Aarhundrede''. Bd. 1. Kristiania 1905-1911.
+*[[Hallvard Gunleikson Heggtveit|Heggtveit, H.G.]]: ''Den norske Kirke i det nittende Aarhundrede''. Bd. 1. Kristiania 1905-1911. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2016051829001}}.
 *Røe, Ingrid Petronille og Ødegård, Karin Røe: «Haugianerkvinnen Sara Oust (1778-1822)», manus til artikkel, 2020.
 *Sjursen, Finn Wiig: ''Den haugianske periode (III), 1796-ca 1850. Artikler om Hans Nielsen Hauge, haugianismen og bevegelsens betydning for kultur og opplysningsarbeid.''. Norsk lærerakademis forlag, Bergen 1997. (Rapport nr. 5 i NLAs friskoleprosjekt.) {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2010092103002}}.
-*Sæter, Ivar: ''Tolgen''. Alb. Cammermeyers forlag, Kristiania 1908.
+*Sæter, Ivar: ''Tolgen''. Alb. Cammermeyers forlag, Kristiania 1908. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2017091107016}}.
 *Østigaard, Arne Dag: [https://nbl.snl.no/Sara_Oust Artikkel om Sara Oust i Norsk biografisk leksikon.]
 * {{hbr1-1|pf01058247002049|Sara Oust}}.