Sarpsborg østre batteri: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(korr.) |
m (Lenket og skrevet forkortelser helt ut.) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''Sarpsborg østre batteri''' ligger nord for [[Sarpsborg kommune|Sarpsborg]] sentrum like vest for [[Glengshølen]] og | '''Sarpsborg østre batteri''' ligger nord for [[Sarpsborg kommune|Sarpsborg]] sentrum like vest for [[Glengshølen]] og cirka 200 meter fra [[Kurlandstoppen]]. Sammen med [[Sarpsborg vestre batteri]] sto anlegget klart allerede i [[1899]], innviet av kong [[Oscar II]]. | ||
Batteriet hadde et lavt brystvern over en lengde på | Batteriet hadde et lavt brystvern over en lengde på cirka 70 meter med standplass for seks feltkanoner. Mellom standplassene var det dekningsgroper med ammunisjonsnisjer. Skytset hadde en rekkevidde på 6 kilometer og skulle i første rekke dekke overgangen ved [[Sarpefossen]] og forterrenget. På batteriets venstre fløy stod et ammunisjonshus. Et kanonskur stod noen hundre meter lenger bak langs batteriveien. Batteriet hadde også et siktebord i granitt. Batteriområdet er i dag i privat eie. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Artikkel på Wikipedia | *Artikkel på Wikipedia | ||
*Wiwar nr 2/1973 | *Wiwar nr 2/1973 |
Sideversjonen fra 31. des. 2009 kl. 10:54
Sarpsborg østre batteri ligger nord for Sarpsborg sentrum like vest for Glengshølen og cirka 200 meter fra Kurlandstoppen. Sammen med Sarpsborg vestre batteri sto anlegget klart allerede i 1899, innviet av kong Oscar II. Batteriet hadde et lavt brystvern over en lengde på cirka 70 meter med standplass for seks feltkanoner. Mellom standplassene var det dekningsgroper med ammunisjonsnisjer. Skytset hadde en rekkevidde på 6 kilometer og skulle i første rekke dekke overgangen ved Sarpefossen og forterrenget. På batteriets venstre fløy stod et ammunisjonshus. Et kanonskur stod noen hundre meter lenger bak langs batteriveien. Batteriet hadde også et siktebord i granitt. Batteriområdet er i dag i privat eie.
Kilder
- Artikkel på Wikipedia
- Wiwar nr 2/1973
- Kurt Ole Linn, Forsvarsverk langs Glomma, 1998