277 588
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: He
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: He) |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Sefardisk par Sarajevo 1900.png|Et sefarisk par fra Sarajevo, kledd i tradisjonelle klær|Ukjent|1900}} | {{thumb|Sefardisk par Sarajevo 1900.png|Et sefarisk par fra Sarajevo, kledd i tradisjonelle klær|Ukjent|1900}} | ||
'''[[Sefardiske jøder]]''', flertall '''sefaradim''' ([[hebraisk]]: {{ | '''[[Sefardiske jøder]]''', flertall '''sefaradim''' ([[hebraisk]]: {{Hebraisk|סְפָרַדִּי}}, [[Tiberiansk hebraisk|tiberiansk]]: ''səp̄āraddî''), '''sefardim''' eller '''sefarder''', er et generelt begrep som hovedsakelig viser til [[jøder]] med historiske røtter på Den iberiske halvøy ([[Spania]] og [[Portugal]]) i [[middelalderen]] før de ble utvist i [[1492]] av Isabella I av Castilla og Ferdinand II av Aragón. Begrepet benyttes også om de jøder som benytter seg av den sefardiske [[liturgi]]en, eller på andre vis definerer seg selv i henhold til jødiske skikker og tradisjoner fra Den iberiske halvøy. Betegnelsen omfatter også både etterkommerne fra jøder som ble utvist fra Spania etter [[alhambra-bestemmelsen]] av [[1492]], eller fra Portugal på ordre av kong Manuel I av Portugal i [[1497]]<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070806008 Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon], Kunnskapsforlaget, Oslo 1979</ref>, og etterkommere av jøder som forlot Den iberiske halvøy i senere århundrer til [[Nord-Afrika]], [[Lilleasia]], [[Filippinene]], eller andre steder rundt om i verden, og etterkommerne av jøder som ble værende på Den iberiske halvøy. Enkelte jøder holdt sin identitet skjult lenge og ble åpne om dette da forholdene ble trygge.<ref>[https://snl.no/sefarder Sefarder] i [[Store norske leksikon]]</ref> | ||
Sefardiske jøder i denne forstand omfatter først og fremst jøder fra [[Marokko]], [[Algerie]], [[Hellas]], [[Tyrkia]], og i tillegg mange jøder fra [[Italia]], [[Frankrike]], [[Belgia]], [[Nederland]], [[Storbritannia]], [[Amerika]] og [[Israel]]. Navnet brukes imidlertid også i praksis om ikke-iberiske jøder fra arabiskspråklige land såvel som helt generelt om jøder av ikke-[[Asjkenaziske jødar|askenasisk]] opphav. I israelsk dagligtale brukes betegnelsen om ikke-europeiske jøder. | Sefardiske jøder i denne forstand omfatter først og fremst jøder fra [[Marokko]], [[Algerie]], [[Hellas]], [[Tyrkia]], og i tillegg mange jøder fra [[Italia]], [[Frankrike]], [[Belgia]], [[Nederland]], [[Storbritannia]], [[Amerika]] og [[Israel]]. Navnet brukes imidlertid også i praksis om ikke-iberiske jøder fra arabiskspråklige land såvel som helt generelt om jøder av ikke-[[Asjkenaziske jødar|askenasisk]] opphav. I israelsk dagligtale brukes betegnelsen om ikke-europeiske jøder. | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
Av religiøst formål og i dagens Israel, er sefardisk eller sefardim ofte benyttet i en bredere betydning for å omfatte de fleste jøder av asiatisk og afrikansk opprinnelse som benytter seg av en sefardisk liturgi. | Av religiøst formål og i dagens Israel, er sefardisk eller sefardim ofte benyttet i en bredere betydning for å omfatte de fleste jøder av asiatisk og afrikansk opprinnelse som benytter seg av en sefardisk liturgi. | ||
Sefardiske jøder, tidligere mest kjent som «[[Portugisarjødar| | Sefardiske jøder, tidligere mest kjent som «[[Portugisarjødar|portugisjøder]]» eller «(Jøder af) den Portugisiske Nation», hadde fram til [[1814]] i prinsippet innreise- og bosetningsrett i [[Norge]] — i motsetning til [[Asjkenaziske jødar|askenasiske jøder]], som i utgangspunktet trengte kongelig leidebrev. Den sefardiske innreiseretten ble varierende praktisert, og det finnes eksempler på at sefardiske jøder ble fengslet på [[1700-tallet]]. Med [[Grunnloven]] av [[17. mai]] [[1814]] ble et totalforbud mot jødisk innreise satt i kraft. De få ikke-assimilerte sefardiske jøder som ble i Norge etter 1814 konverterte offisielt til [[evangelisk-luthersk kristendom]]. Forbudet ble opphevet for sefardiske jøder av [[Høyesterett]] i [[1844]]. Medlemsmassen i de [[mosaiske trossamfunn]] som finnes i Norge i dag har i all hovedsak sin bakgrunn i [[Asjkenaziske jødar|askenasisk]] innvandring etter grunnlovsendringen av [[1851]]. | ||
== Referanser == | == Referanser == | ||