Sefardiske jøder: Forskjell mellom sideversjoner

'''[[Sefardiske jøder]]''', flertall '''sefaradim''' ([[hebraisk]]: {{he|סְפָרַדִּי}}, [[Tiberiansk hebraisk|tiberiansk]]: ''səp̄āraddî''), '''sefardim''' eller '''sefarder''', er et generelt begrep som hovedsakelig viser til [[jøder]] med historiske røtter på Den iberiske halvøy ([[Spania]] og [[Portugal]]) i [[middelalderen]] før de ble utvist i [[1492]] av Isabella I av Castilla og Ferdinand II av Aragón. Begrepet benyttes også om de jøder som benytter seg av den sefardiske [[liturgi]]en, eller på andre vis definerer seg selv i henhold til jødiske skikker og tradisjoner fra Den iberiske halvøy. Betegnelsen omfatter også både etterkommerne fra jøder som ble utvist fra Spania etter [[alhambra-bestemmelsen]] av [[1492]], eller fra Portugal på ordre av kong Manuel I av Portugal i [[1497]]<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070806008 Aschehoug og Gyldendals store norske leksikon], Kunnskapsforlaget, Oslo 1979</ref>, og etterkommere av jøder som forlot Den iberiske halvøy i senere århundrer til [[Nord-Afrika]], [[Lilleasia]], [[Filippinene]], eller andre steder rundt om i verden, og etterkommerne av jøder som ble værende på Den iberiske halvøy. Enkelte jøder holdt sin identitet skjult lenge og ble åpne om dette da forholdene ble trygge.<ref>[https://snl.no/sefarder Sefarder] i [[Store norske leksikon]]</ref>