Selskabet for Ekers Vel: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Legger til {{Bm}}
mIngen redigeringsforklaring
m (Robot: Legger til {{Bm}})
 
(6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''Selskabet for Ekers Vel''' var et sogneselskap for [[Eiker]] som var tilsluttet [[Det Kongelige Selskap for Norges Vel]]. Selskapet ble stiftet den [[23. oktober]] [[1811]] under navnet «Selskabet for Eger Sogns Vel», og lovene ble vedtatt den [[9. juni]] året etter. Formann var sogneprest [[Frederik Schmidt]], mens kapellan [[Carl Wilhelm Heber]] var sekretær og proprietær og kasserer var brukseier [[Niels Otto Omsted (1771-1808)|Niels Otto Omsted]]. I bestyrelsen satt dessuten verkseier [[Peter Collett (1766–1836)|Peter Collett]] og forhenværende verkseiere [[Frantz Edler Neumann]] ved [[Hassel jernverk]], proprietær [[Lars Christian Krum (1755-1835)|Lars Krum]] på [[Fiskum (Øvre Eiker)|Fiskum]] og lensmann [[Jens Gram (1781-1823)|Jens Gram]], men også kjente [[haugianisme|haugianere]] som brukseier [[Mikkel Nielsen Hauge]] (bror av [[Hans Nielsen Hauge]]) og sagfogd [[Hans Peter Testman]], samt flere av bøndene i bygda. Det er derfor rimelig å anta at selskapet bidro til å bygge bro mellom embetsmenn og bønder og bilegge den opprivende striden rundt [[haugianisme]]n på [[Eiker]]. Dermed kan det ha hatt en viktig rolle med hensyn til å skape et klima for konstruktivt samarbeid mellom embetsmenn og bønder fram mot innføring av [[Formannskapslovene|det kommunale selvstyret]] i [[1838]].<ref>Gevelt 1971, s.72f</ref>
'''Selskabet for Ekers Vel''' var et [[sogneselskap]] for [[Eiker]] som var tilsluttet [[Det Kongelige Selskap for Norges Vel]]. Selskapet ble stiftet den [[23. oktober]] [[1811]] under navnet «Selskabet for Eger Sogns Vel», og lovene ble vedtatt den [[9. juni]] året etter. Formann var sogneprest [[Frederik Schmidt]], mens kapellan [[Carl Wilhelm Heber]] var sekretær og kasserer var proprietær og brukseier [[Jørgen von Cappelen Omsted (1781-1848)|Jørgen von Cappelen Omsted]].<ref>Gevelt 1971, s.72. I kilden som refereres står det bare «Hr. Omsted», men dette må vel være Jørgen von Cappelen Omsted, som på denne tiden eide og bodde på herregården Fossesholm.</ref> I bestyrelsen satt dessuten verkseier [[Peter Collett (1766–1836)|Peter Collett]] og forhenværende verkseiere [[Frantz Edler Neumann]] ved [[Hassel jernverk]], proprietær [[Lars Christian Krum (1755-1835)|Lars Krum]] på [[Fiskum gård (Øvre Eiker)|Fiskum]] og lensmann [[Jens Gram (1781-1823)|Jens Gram]], men også kjente [[haugianisme|haugianere]] som brukseier [[Mikkel Nielsen Hauge]] (bror av [[Hans Nielsen Hauge]]) og sagfogd [[Hans Peter Testman]], samt flere av bøndene i bygda. Det er derfor rimelig å anta at selskapet bidro til å bygge bro mellom embetsmenn og bønder og bilegge den opprivende striden rundt [[haugianisme]]n på [[Eiker]]. Dermed kan det ha hatt en viktig rolle med hensyn til å skape et klima for konstruktivt samarbeid mellom embetsmenn og bønder fram mot innføring av [[Formannskapslovene|det kommunale selvstyret]] i [[1838]].<ref>Gevelt 1971, s.72f</ref>
<br>
<br>


Linje 7: Linje 7:
Selskabet for Eger Sogns Vel hadde 45 medlemmer ved starten, men i 1815 hadde medlemstallet sunket til 36. Det er uklart hvor lenge det opprinnelige selskapet var i virksomhet. «Selskabet for Ekers Vel» ble imidlertid gjenopprettet [[28. juni]] [[1837]] med 43 medlemmer, og medlemstallet skal etter hvert ha økt til rundt 100. Selskapets formål var å «inden Præstegjældets Grænser at bidrag til Sædligheds. Oplysnings, Husflids og de Landbovæsenet henhørende Næringers Fremme.»<ref>Johnsen, s.621f</ref> Også i denne perioden besto bestyrelsen både av bygdas embetsmenn, som sorenskriver [[Carl Valentin Falsen]] og kapellan [[Peter Fredrik Bassøe (1804–1889)|Peder Fredrik Bassøe]], og ledende haugianere som brukseier [[Hovel Helseth]] og gårdbrukerne [[Borger C. Hoen]] og [[Borger Hansen Ulveland]] - som alle tre var stortingsmenn.
Selskabet for Eger Sogns Vel hadde 45 medlemmer ved starten, men i 1815 hadde medlemstallet sunket til 36. Det er uklart hvor lenge det opprinnelige selskapet var i virksomhet. «Selskabet for Ekers Vel» ble imidlertid gjenopprettet [[28. juni]] [[1837]] med 43 medlemmer, og medlemstallet skal etter hvert ha økt til rundt 100. Selskapets formål var å «inden Præstegjældets Grænser at bidrag til Sædligheds. Oplysnings, Husflids og de Landbovæsenet henhørende Næringers Fremme.»<ref>Johnsen, s.621f</ref> Også i denne perioden besto bestyrelsen både av bygdas embetsmenn, som sorenskriver [[Carl Valentin Falsen]] og kapellan [[Peter Fredrik Bassøe (1804–1889)|Peder Fredrik Bassøe]], og ledende haugianere som brukseier [[Hovel Helseth]] og gårdbrukerne [[Borger C. Hoen]] og [[Borger Hansen Ulveland]] - som alle tre var stortingsmenn.


Som tidligere var ett av selskapets viktigste arbeidsområder å oppmuntre til forbedringer innenfor jordbruk, hagebruk og husdyrhold, både gjennom premiering, utstillinger og foredrag, men også ved innkjøp av såkorn. Det var dermed en forløper for de seinere innkjøpslagene.<ref>Johnsen, s.623</ref> Det arbeidet også for å oppmuntre til utvikling av husflid og håndverk. Dessuten anskaffet selskapet et stort bibliotek og la dermed grunnen for de offenlige bibliotekene.
Som tidligere var ett av selskapets viktigste arbeidsområder å oppmuntre til forbedringer innenfor jordbruk, hagebruk og husdyrhold, både gjennom premiering, utstillinger og foredrag, men også ved innkjøp av såkorn. Det var dermed en forløper for de seinere innkjøpslagene.<ref>Johnsen, s.623</ref> Det arbeidet også for å oppmuntre til utvikling av husflid og håndverk. Dessuten anskaffet selskapet et stort bibliotek og la dermed grunnen for de offenlige bibliotekene. I 1861 ble det trykt en [[Kjeldearkiv:Katalog over Bøgerne i Bibliotheket tilhørende Selskabet for Ekers Præstegjelds Vel. November 1861.|«Katalog over Bøgerne i Bibliotheket»]] som viser at det inneholdt 557 titler, fordelt på emner som landbruk, naturvitenskap, religion, historie, geografi og reiseskildringer, samt [[Peter Christen Asbjørnsen|Asbjørnsens]] folkeeventyr og skjønnlitteratur av moderne forfattere som [[Camilla Collett]], [[Aasmund Olavsson Vinje]] og [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. Dessuten ble det kjøpt inn aviser og dannet «samtalelag» med diskusjon om ulike samfunnsspørsmål. Det skal ha ført til politisk splittelse og til at «foreningen avgik ved en stille død i 70-aarene.»<ref>Johnsen, s.625</ref>
 
<br>
<br>


==Referanser==
==Referanser==
<references/>
<references/>
<br>
<br>


==Kilder==
==Kilder==
*[[Selskabet for Eger Sogns Vel. Indberetning for Aaret 1812]]
*«[[Selskabet for Eger Sogns Vel. Indberetning for Aaret 1812]]»
*[[Nils Johnsen|'''Johnsen, Nils''']]: [[Selskabet for Ekers vel (i Johnsen 1914)|«Selskabet for Ekers vel»]] i [[Eker. Træk av en storbygds saga]], s.621-626. Utg.[[1914]]
*[[Nils Johnsen|'''Johnsen, Nils''']]: [[Selskabet for Ekers vel (i Johnsen 1914)|«Selskabet for Ekers vel»]] i [[Eker. Træk av en storbygds saga]], s.621-626. Utg.[[1914]]
*[[Helga Werp Gevelt|'''Gevelt, Helga Werp''']]: [[Prost Fredrik Schmidt og Selskabet for Eger Sogns Vel (artikkel i Eikerminne 1971)|«Prost Fredrik Schmidt og Selskabet for Eger Sogns Vel»]] i [[Bibliografi: Eikerminne 1971|Eikerminne 1971]], s.67-76. Utg.[[1971]]
*[[Helga Werp Gevelt|'''Gevelt, Helga Werp''']]: [[Prost Fredrik Schmidt og Selskabet for Eger Sogns Vel (artikkel i Eikerminne 1971)|«Prost Fredrik Schmidt og Selskabet for Eger Sogns Vel»]] i [[Bibliografi: Eikerminne 1971|Eikerminne 1971]], s.67-76. Utg.[[1971]]
{{Bm}}


[[Kategori:Sogneselskap]]
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]]
[[Kategori:Nedre Eiker kommune]]
[[Kategori:Drammen kommune]]
[[Kategori:Nedre Eiker]]