Administratorer, Skribenter
26 157
redigeringer
m
ingen redigeringsforklaring
(+om biblioteket og nedleggelsen) |
mIngen redigeringsforklaring |
||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
Selskabet for Eger Sogns Vel hadde 45 medlemmer ved starten, men i 1815 hadde medlemstallet sunket til 36. Det er uklart hvor lenge det opprinnelige selskapet var i virksomhet. «Selskabet for Ekers Vel» ble imidlertid gjenopprettet [[28. juni]] [[1837]] med 43 medlemmer, og medlemstallet skal etter hvert ha økt til rundt 100. Selskapets formål var å «inden Præstegjældets Grænser at bidrag til Sædligheds. Oplysnings, Husflids og de Landbovæsenet henhørende Næringers Fremme.»<ref>Johnsen, s.621f</ref> Også i denne perioden besto bestyrelsen både av bygdas embetsmenn, som sorenskriver [[Carl Valentin Falsen]] og kapellan [[Peter Fredrik Bassøe (1804–1889)|Peder Fredrik Bassøe]], og ledende haugianere som brukseier [[Hovel Helseth]] og gårdbrukerne [[Borger C. Hoen]] og [[Borger Hansen Ulveland]] - som alle tre var stortingsmenn. | Selskabet for Eger Sogns Vel hadde 45 medlemmer ved starten, men i 1815 hadde medlemstallet sunket til 36. Det er uklart hvor lenge det opprinnelige selskapet var i virksomhet. «Selskabet for Ekers Vel» ble imidlertid gjenopprettet [[28. juni]] [[1837]] med 43 medlemmer, og medlemstallet skal etter hvert ha økt til rundt 100. Selskapets formål var å «inden Præstegjældets Grænser at bidrag til Sædligheds. Oplysnings, Husflids og de Landbovæsenet henhørende Næringers Fremme.»<ref>Johnsen, s.621f</ref> Også i denne perioden besto bestyrelsen både av bygdas embetsmenn, som sorenskriver [[Carl Valentin Falsen]] og kapellan [[Peter Fredrik Bassøe (1804–1889)|Peder Fredrik Bassøe]], og ledende haugianere som brukseier [[Hovel Helseth]] og gårdbrukerne [[Borger C. Hoen]] og [[Borger Hansen Ulveland]] - som alle tre var stortingsmenn. | ||
Som tidligere var ett av selskapets viktigste arbeidsområder å oppmuntre til forbedringer innenfor jordbruk, hagebruk og husdyrhold, både gjennom premiering, utstillinger og foredrag, men også ved innkjøp av såkorn. Det var dermed en forløper for de seinere innkjøpslagene.<ref>Johnsen, s.623</ref> Det arbeidet også for å oppmuntre til utvikling av husflid og håndverk. Dessuten anskaffet selskapet et stort bibliotek og la dermed grunnen for de offenlige bibliotekene. I 1861 ble det trykt en [[Kjeldearkiv:Katalog over Bøgerne i Bibliotheket tilhørende Selskabet for Ekers Præstegjelds Vel. November 1861.|«Katalog over Bøgerne i Bibliotheket»]] som viser at det inneholdt 557 titler, fordelt på emner som landbruk, naturvitenskap, religion, historie, geografi og reiseskildringer, samt [[ | Som tidligere var ett av selskapets viktigste arbeidsområder å oppmuntre til forbedringer innenfor jordbruk, hagebruk og husdyrhold, både gjennom premiering, utstillinger og foredrag, men også ved innkjøp av såkorn. Det var dermed en forløper for de seinere innkjøpslagene.<ref>Johnsen, s.623</ref> Det arbeidet også for å oppmuntre til utvikling av husflid og håndverk. Dessuten anskaffet selskapet et stort bibliotek og la dermed grunnen for de offenlige bibliotekene. I 1861 ble det trykt en [[Kjeldearkiv:Katalog over Bøgerne i Bibliotheket tilhørende Selskabet for Ekers Præstegjelds Vel. November 1861.|«Katalog over Bøgerne i Bibliotheket»]] som viser at det inneholdt 557 titler, fordelt på emner som landbruk, naturvitenskap, religion, historie, geografi og reiseskildringer, samt [[Peter Christen Asbjørnsen|Asbjørnsens]] folkeeventyr og skjønnlitteratur av moderne forfattere som [[Camilla Collett]], [[Aasmund Olavsson Vinje]] og [[Bjørnstjerne Bjørnson]]. Dessuten ble det kjøpt inn aviser og dannet «samtalelag» med diskusjon om ulike samfunnsspørsmål. Det skal ha ført til politisk splittelse og til at «foreningen avgik ved en stille død i 70-aarene.»<ref>Johnsen, s.625</ref> | ||
<br> | <br> | ||
<br> | <br> | ||