Veiledere, Administratorer, Skribenter
12 828
redigeringer
m (Lenkeretting og pirk.) |
m (lenkeretting) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Setrer i Lørenskog|Setrer]]''' – De gårdene i [[Lørenskog]] som ikke hadde egen skog, hadde fra gammel tid [[seter|setrer]] i [[Losbyskogen]]. Det var vanlig å la dyrene beite der. Seterrettighetene skapte mye strid opp gjennom århundrene, og etter [[1850]] har det ikke vært årviss setring i Losbyskogen. I [[Østmarka]] ble enkelte setrer drevet fram til ca. [[1940]]. Få spor er igjen etter de gamle setervollene, ofte bare glenner og gjengrodde kratt. [[Lørenskog Historielag]] registrerte og fotodokumenterte i [[1976]] og [[1977]] følgende setrer i kommunen: | '''[[Setrer i Lørenskog|Setrer]]''' – De gårdene i [[Lørenskog]] som ikke hadde egen skog, hadde fra gammel tid [[seter|setrer]] i [[Losbyskogen]]. Det var vanlig å la dyrene beite der. Seterrettighetene skapte mye strid opp gjennom århundrene, og etter [[1850]] har det ikke vært årviss setring i Losbyskogen. I [[Østmarka (Oslo og Akershus)|Østmarka]] ble enkelte setrer drevet fram til ca. [[1940]]. Få spor er igjen etter de gamle setervollene, ofte bare glenner og gjengrodde kratt. [[Lørenskog Historielag]] registrerte og fotodokumenterte i [[1976]] og [[1977]] følgende setrer i kommunen: | ||
* ''Bårliseter'' lå mellom [[Røyrivannet]] og [[Nordre Krokvann]] og ble brukt av oppsitterne på [[Bårli (Lørenskog)|Bårli]]. Setterrettighetene ble solgt omkring [[1900]]. To åser øst for Røyrivannet bærer navnene Nordre og Søndre Bårlisetern. | * ''Bårliseter'' lå mellom [[Røyrivannet]] og [[Nordre Krokvann]] og ble brukt av oppsitterne på [[Bårli (Lørenskog)|Bårli]]. Setterrettighetene ble solgt omkring [[1900]]. To åser øst for Røyrivannet bærer navnene Nordre og Søndre Bårlisetern. |