276 671
redigeringer
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: automatisk teksterstatning: (-etterhvert +etter hvert)) |
||
(43 mellomliggende versjoner av 10 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
Sevald Lund født 11. april 1852 | <onlyinclude>{{thumb|Sevald Lund.jpg|Sevald Lund|}} | ||
Han | '''[[Sevald Lund]]''' (født [[11. april]] [[1852]] i [[Skjåk]] i [[Gudbrandsdalen]], død [[8. juli]] [[1925]] i [[Kasfjord]] i daværende [[Trondenes kommune]]) var skomaker, smed og bonde. Han flyttet til Nord-Norge i ung alder, som så mange andre fra fjell- og dalbygdene på Østlandet på 1800-tallet. I Kasfjord ble han kjent som en foregangsmann i landbruket.</onlyinclude> | ||
== Familie == | |||
<onlyinclude>Sevald Lund var sønn av Per Sevaldsen Skriden fra Lundagrenda i Skjåk (f. 1816) og hustru Marit Jonsdatter Storbråten fra grenda [[Bråtå]] i samme bygda (f. 1826). Per og Marit var brukere på plassen Skriden (Skriu) under garden Tøfte. Per var født som nummer tre av åtte barn (alle sønner) av gardbrukerparet i [[Nord i Lund (Skjåk)|Nord]], Sevald Sevaldsen (1786-1876) og Marit Toresdatter (f. 1792).</onlyinclude> | |||
Ved dåpsinnførselen for Sevald<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb20070130610564.jpg Klokkerbok for Skjåk fødte og døpte 1852]</ref> står det at faren er «Selveier ved Lund - Nord». I folketellinga 1865<ref>{{folketelling|bf01038057001388|Skriden|1865|Skjåk prestegjeld}}</ref> er han derimot oppført som «Husmand med Jord». Han var kjent som en dyktig smed og [[børsemaker]]. Sammen med broren Sevald, gardbrukeren i Nord, drev han produksjon av [[Lomsk såmaskin|«lomske» såmaskiner]].<ref>Gjeilo, Lars 1966 side 169-170.</ref> | |||
Sevald (Persen) Lund var den tredje i rekken av seks søsken i Skriden. En av søstrene (Margrete) utvandret til Amerika i 1881. Hun bosatte seg på en gård i Midtvesten. Søsteren sendte penger til Sevald, mellom fire- og åttetusen kroner, noen som må ha vært en stor sum penger den gangen. Sevald skrev et brev til søsteren der han takket henne for hjelpen - søsterens etterkommere i Amerika har tatt godt vare på brevet fra Sevald siden de ikke har noen kontakt med slekt i Norge. | |||
I 1870 fikk han sønnen Peder utafor ekteskap med Marit Pedersdatter Andersbakken.<ref>{{digitalarkivet|pd00000000920733|Sevald Pedersen|Ministerialbok for Skjåk prestegjeld 1863-1879}}.</ref> | |||
Sevald giftet seg [[7. mai]] [[1872]] med Embjørg Olsdatter (25.04 1854 - 14.01 1919).<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:NBN:no-a1450-kb10040906233195.jpg Kirkebok for Skjåk, ekteviede 1872.]</ref> Det fortelles at hun var fra [[Bøverdalen]] i [[Lom]]. I folketellinga 1865 finner vi imidlertid familien på husmannsplassen Krossvegen (Korsveien) under Nordistun Vigstad i Skjåk, et par kilometers avstand fra Skriden.<ref>{{folketelling|bf01038057000628|Korsveien|1865|Skjåk prestegjeld}}</ref> Om opplysningen om Bøverdalen er riktig, har altså familien vært innflyttere til Skjåk fra Lom. | |||
===Sevald og Embjørgs barn=== | |||
# Peder, født 27.april 1876 i Kvæfjord | |||
# Magna Marie, født 3.mai 1878 i Kvæfjord. Gift med Niels Heiberg Eidison. Emigrerte til USA 1906. | |||
# Olaf, født 26.januar 1881 i Kvæfjord | |||
# Soffie Emilie, født 14.april 1883 | |||
# Magnus, født 19.mai 1885 i Kvæfjord | |||
# Eivind Sigurd, født 1890 i Kvæfjord. Emigrerte til USA 1909. | |||
# Otto, født 18.februar 1893 | |||
# Sverre Markus, født 12.januar 1896. Emigrerte til USA | |||
# Bjarne, født 10.juli 1899. | |||
== Skomakeren == | == Skomakeren == | ||
Sevald gikk i | <onlyinclude>Sevald gikk i skomakerlære, og flyttet etter han var gift til [[Hamn (Senja)|Hamn i Senja]]. I Hamn var det gruvedrift etter nikkelmalm i årene 1870-1880. Det var flere hundre mann i arbeide der i denne tiden. Sevald var spesialist på å sy sjøstøvler av lær, i tillegg var han en flink smed.</onlyinclude> | ||
Senja. I Hamn var det gruvedrift etter nikkelmalm i årene 1870-1880. Det var flere hundre mann i arbeide der i denne tiden. | |||
Sevald var spesialist på å sy sjøstøvler av lær, i tillegg var han en flink smed. | |||
Da gruvedriften i Hamn i Senja begynte å nærme seg slutten, flyttet Sevald og Embjørg til Borkenes i Kvæfjord. De bygde det et etter forholdene stort halvannet etasjes hus hvor det foruten skomakerverksted var innredet kafe. | Da gruvedriften i Hamn i Senja begynte å nærme seg slutten, flyttet Sevald og Embjørg til Borkenes i Kvæfjord. De bygde det et etter forholdene stort halvannet etasjes hus hvor det foruten skomakerverksted var innredet kafe. | ||
== Bonden == | == Bonden == | ||
Sevald og Embjørg satt ikke lenge i ro på Borkenes. | {{thumb|Embjørg Lund.jpg|Embjørg Lund|}} | ||
Sevald og Embjørg satt ikke lenge i ro på [[Borkenes]]. Den [[20. juli]] [[1893]] kjøpte de bruket Nedre Erikstad, g.nr. 90 b.nr. 16 i Kasfjord i [[Trondenes kommune|Trondenes]]. | |||
I Kasfjord tok de sikte på å bare drive gårdsbruk. Kasfjæringene ristet på hodet av slik optimisme, og spådde at de ikke ville ha "julekake" å spise. Måten gårdsbrukene i Kasfjord blei drevet på da var som kombinasjonsbruk med fiske (fiskarbonde), hvor fisket var hovednæringa. | I Kasfjord tok de sikte på å bare drive gårdsbruk. Kasfjæringene ristet på hodet av slik optimisme, og spådde at de ikke ville ha "julekake" å spise. Måten gårdsbrukene i Kasfjord blei drevet på da var som kombinasjonsbruk med fiske (fiskarbonde), hvor fisket var hovednæringa. | ||
Imidlertid slo ikke deres spådom til. Jorda var steinet og mager, men Sevald kjørte tang mellom tuene og skapte | Imidlertid slo ikke deres spådom til. Jorda var steinet og mager, men Sevald kjørte tang mellom tuene og skapte etter hvert et gårdsbruk som vakte oppsikt i bygda. Mange fulgte etter hvert hans eksempel. En kan således si at det var Sevald som la grunnlaget for Kasfjords utvikling som landbruksbygd. | ||
Sevald og Embjørg var arbeidssomme folk. Ikke bare dreiv de gården i Kasfjord og sætra i Sjurdalen. Da jernbanen mellom [[Kiruna]] og [[Narvik]] ble bygd ved århundreskiftet, tok Sevald kyrne en sommer til [[Ofoten]], melket dem der og solgte melka til rallarne. Med seg på denne turen hadde han sin eldste datter. Da sommeren var over slakta han kyrne og solgte kjøttet. | |||
== | == Husholdet på Erikstad == | ||
Til gården hørte også sæter i Sjurdalen. | Garden gav rom for og krevde et ganske stort hushold. På folketellingstidspunktet 1900 utgjorde familien 10 personer.<ref>{{folketelling|bf01037548001106|Erikstad|1900|Trondenes herred}}</ref> Det var Sevald og Embjørg og deres åtte barn i alderen 22 til 1 år. Fire av barna var over 15 år, så de klarte seg uten fast leid arbeidshjelp på gården. Ti år seinere, i folketellinga 1910 var husholdet noe annerledes.<ref>{{folketelling|bf01036947008504|Erikstad (gaard)|1910|Trondenes herred}}</ref> De voksne døtrene var flyttet hjemmefra. I stedet var det to tjenestepiker i huset. Mannsarbeidet var sikkert vel ivaretatt av tre voksne, hjemmeværende sønner på 25, 17 og 14 år. Yngstemann av de barna var 11 år gammel. | ||
En historie fra denne tiden: | |||
Underoffisersskolen i Harstad var på øvelse i Sjurfjellområdet. Sjefen, Frisvold, ba en av soldatene å gå til | I tillegg til egen familie og tjenestejenter, hadde de rom for fire losjerende unge gutter som gikk handels- og middelskole. Den ene av disse ble en kjent litteraturvitenskapsmann, dr. philos [[Rolv Thesen]]. En annen, [[Nils Grotnes]], ble en samfunnsengasjert og kjent skolemann i [[Sel]] Gudbrandsdalen. | ||
Etter dette holdt Frisvold tale for Embjørg. | |||
== Seterdrift == | |||
Til gården hørte også sæter i Sjurdalen. Seterdrift var noe Sevald og Embjørg var vant med fra hjembygda Skjåk. Sætra var i drift fra [[1903]] til [[1918]]. Det var både kyr og geiter på sætra, og her ble det ystet ost og kinnet smør. Dette arbeidet var det Embjørg som sto for. | |||
En historie fra denne tiden: | |||
[[Befalsskolen for Infanteriet i Nord-Norge|Underoffisersskolen i Harstad]] var på øvelse i Sjurfjellområdet. Sjefen, [[Erland Frisvold|Frisvold]], ba en av soldatene å gå til setra og kjøpe rømmegrøt. Ja dette var i orden for Embjørg, men hun ba om litt tid til å skaffe alle indgrediensene. Soldaten ble sendt til Kasfjord til hest for å skaffe dette. Rømmegrøt ble kokt, ikke bare til offiserene, men til hele skolen. | |||
Etter dette holdt Frisvold tale for Embjørg. Frisvold hadde forresten sjøl flytta nordover fra de samme traktene som Embjørg og Sevald (Lom). | |||
== Referanser == | |||
<references/> | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
* Gjeilo, Lars: «Bygdakunstnarar og handverkarar» i ''Skjåk 1966''. Skjåk kommune, utgjeve i høve kommunejubileet. | |||
* Lund, Olaf J.: Slektsstevne på Rivermount i Kasfjord juli 1994 | |||
* Olsen, Andreas: ''KASFJORD Folk og forhold mellom 1850 og 1900'' | |||
* ''Trondenes bygdebok'', Trondenes historie | |||
* ''Trondenes bygdebok''. Harstad og Trondenes herred | |||
* ''Ættebok for Skjåk'' bd. I side 165, bd. II side 134. | |||
* {{hbr1-1|pf01037548007836|Sevald Lund}}. | |||
{{DEFAULTSORT:LUND, SEVALD}} | |||
[[Kategori:Harstad kommune]] | |||
[[Kategori:Kasfjord]] | |||
[[Kategori:Personer]] | |||
[[Kategori:Skjåk kommune]] | |||
[[Kategori:Skomakere]] | |||
[[Kategori:Smeder]] | |||
[[Kategori:Gardbrukere]] | |||
[[Kategori:Fødsler i 1852]] | |||
[[Kategori:Dødsfall i 1925]] | |||
{{F1}} | |||
{{bm}} |