Sidselrudbråten (Kongsvinger gnr. 31/15): Forskjell mellom sideversjoner

|bilde=Sidselrudråten gnr 31 18 1956 Kongsvinger, Widerøe.jpg|bildetekst=Sidselrudbråten bnr. 15 i forgrunn. [[Sidselrudbråten (Kongsvinger gnr. 31/18)|Sidselrudbråten bnr. 18]] i bakgrunn. {{Byline|[[Widerøes Flyveselskap]]|1956}}}}

{{thumb|Sidselrudbråten Kongsvinger gnr. 31 15 kart 2022.jpg|Sidselrudbråten bnr. 15 på kart fra 2022. Rett nordenfor ses Sidselrudbråten bnr. 18. [[Statens kartverk]].}}

[[Sidselrudbråten (Kongsvinger gnr. 31/15)|Sidselrudbråten]] gnr. 31/15 er et tidligere [[småbruk]] i [[Kongsvinger kommune]] og var opprinnelig en [[Husmannsvesen|husmannsplass]] under [[Sidselrud (Kongsvinger gnr. 31)|Sidselrud]] i tidligere [[Vinger kommune]]. Plassen lå i skogkanten sør for [[Marikollen skole]] og vest for [[Eliasjordet under Sidselrud|Eliasjordet.]]

Skomaker Berger Nilsen Svanes (1793 – 1864) giftet seg i 1819  med Mari Andersdatter (1797 – 1830) fra Sidselrud ytre og ryddet Sidselrudbråten kort etter. Mari og Berger fikk seks barn: Anne født i 1819, Anders (1821 – 1900), Nils (1822 – 1910), Ole (1824 – 1848), Tore i 1825 og Berger (1828 – 1829).  

I 1857 overlot de eiendommen til sine to eldste sønner, Anders og Nils Bergerssønner, samtidig som den ble skyldsatt. Brødrene hadde disponerte hver sin part og først i 1899 ble Nils sin part utskilt som bnr. 18 mens Anders beholdt det som var igjen av bnr. 15. Begge partene ble gitt samme skyld. Parten til Nils lå litt nord for bnr. 15.

Ved folketellingen i 1865 bodde bare de to døtrene på Sidselrudbråten. På plassen hadde de dette året 1 ku, sådde ½ [[Leksikon:Tønne|tønne]] havre og satte 1 tønne poteter.

I 1875 har eldste datteren Maren flyttet ut, mens Inger bor her sammen med faren Anders som var politikonstabel i [[Kongsvinger]]. «Anders vekter» ble han gjerne kalt. I tillegg livnærte hans seg som ”Gaardbruker” og kunne i 1875 fø 2 kyr, så 1 tønne [[Leksikon:Blandkorn|blandkorn]] og sette 2 tønner poteter.

Anders Bergersen døde i 1900, og arvingene overlot eiendommen til en slektning langt ute, Olaf Magnus Andreassen (1896 – 1986) fra Stormyra. Olaf var da mindreårig, og faren Andreas Olsen (1866 – 1949) var bruker av Sidselrudbråten i noen år. Ved folketellingen i 1920 er Andreas sysselsatt som skogsarbeider. Han og kona Anne Olsen født i 1863, og sammen med dem bor barna Marie født i 1898, Anton i 1901, Ellen i 1904 og Astrid i 1906. De tre eldste er i arbeid, Marie som "Sypike - Kjolesyerske", Anton som "Lokomotivpusser" og Ellen som "Expeditrice". Barna brukte Braathen som familienavn.

 

 

 

Våningshuset på Sidselrudbråten, som besto av et lite kjøkken med jordgulv, stue og ett kammers ble revet på 1960-tallet. Løa er borte og bare en del av det sørøstre hjørnet av fjøset er synlig i 2020.

|0 mark 36 øre

 

 

==Kilder og litteratur==

*[[Lillevold, Eyvind]]: ''Vinger bygdebok (2)'', side 99. Utg. [Bygdebokkomitéen]. 1975. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014012324001|side=102}}

*{{Folketelling|pf01038039006700|Maren Andersdatter, Braaten|1865|Vinger prestegjeld|}}

*{{Folketelling|pf01052067003236|Anders Bergesen, Braaten|1875|Vinger prestegjeld|}}

*{{Folketelling|pf01052733001058|Anders Berges., Badstuen?|1891|Vinger herred|}}

*{{Folketelling|pf01036405002125|Andreas Olsen Sidselrudbraaten, Sidselrudbraaten (gaard)|1910|Vinger herred|}}