276 673
redigeringer
m
Robot: Legger til {{bm}}
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
| (11 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 7: | Linje 7: | ||
| bildetekst = | | bildetekst = | ||
| historisknavn = | | historisknavn = | ||
| kommunenummer = | | kommunenummer =3332 | ||
| fylke =[[Buskerud]] | | fylke =[[Buskerud fylke|Buskerud]] | ||
| administrasjonssenter =[[Prestfoss]] | | administrasjonssenter =[[Prestfoss]] | ||
| grunnlagt = | | grunnlagt =1838 | ||
| sammenslåing = | | sammenslåing = | ||
| fradeling =37,79 % i [[1901]] til nyopprettede [[Krødsherad kommune]] | | fradeling =37,79 % i [[1901]] til nyopprettede [[Krødsherad kommune]] | ||
| Linje 17: | Linje 17: | ||
| annet = | | annet = | ||
}} | }} | ||
<onlyinclude>'''[[Sigdal kommune]]''' er en kommune i [[Buskerud]]. Den grenser i nord mot [[Flå kommune|Flå]], i øst mot [[Krødsherad kommune|Krødsherad]], i sørøst mot [[Modum kommune|Modum]], i sør mot [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]], i vest mot [[Flesberg kommune|Flesberg]], [[Rollag kommune|Rollag]] og [[Nore og Uvdal kommune|Nore og Uvdal]]. </onlyinclude> | <onlyinclude>'''[[Sigdal kommune]]''' er en kommune i [[Buskerud|Buskerud fylke]]. Den grenser i nord mot [[Flå kommune|Flå]], i øst mot [[Krødsherad kommune|Krødsherad]], i sørøst mot [[Modum kommune|Modum]], i sør mot [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]], i vest mot [[Flesberg kommune|Flesberg]], [[Rollag kommune|Rollag]] og [[Nore og Uvdal kommune|Nore og Uvdal]]. </onlyinclude> | ||
<onlyinclude>Sigdal kommune før 1901 besto av Sigdal, Eggedal og Krødsherad. I gammel tid ble dette området omtalt som [[Tverrdalene]]. | <onlyinclude>Sigdal kommune før 1901 besto av Sigdal, Eggedal og Krødsherad. I gammel tid ble dette området omtalt som [[Tverrdalene (Buskerud)|Tverrdalene]]. | ||
Navnet på kommunen har opprinnelse i navnet på elva [[Simoa]] som renner gjennom dalen og som i gammel tid har hett ''Sigm(á)'' «elva som siger» og dalen kan ha hett ''Sigmardalr'' eller ''Sigmudalr''.< | Navnet på kommunen har opprinnelse i navnet på elva [[Simoa]] som renner gjennom dalen og som i gammel tid har hett ''Sigm(á)'' «elva som siger» og dalen kan ha hett ''Sigmardalr'' eller ''Sigmudalr''. </onlyinclude><ref>[http://www.historieboka.no/Modules/historiebok_tidsepoke_tema_artikkel.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=1986&Category.ID=1287 Kommunenavn i Buskerud]</ref> | ||
<onlyinclude>En person fra Sigdal kalles sigdøling, og dialekta i Sigdal kalles også sigdøling. Dialekta har store likhetstrekk med krylling (fra Krødsherad) og karakteristiske trekk for dialekta er at vokalene æ og y ikke eksisterer. Disse uttales som henholdsvis e og i. Y blir med andre ord ikke «benitta». </onlyinclude> | <onlyinclude>En person fra Sigdal kalles sigdøling, og dialekta i Sigdal kalles også sigdøling. Dialekta har store likhetstrekk med krylling (fra Krødsherad) og karakteristiske trekk for dialekta er at vokalene æ og y ikke eksisterer. Disse uttales som henholdsvis e og i. Y blir med andre ord ikke «benitta». </onlyinclude> | ||
| Linje 50: | Linje 50: | ||
== Kultur == | == Kultur == | ||
[[Bilde:Idyll 1888 Chr Skredsvig.jpg|left|thumb|300px|''Idyll''. | [[Bilde:Idyll 1888 Chr Skredsvig.jpg|left|thumb|300px|''Idyll''. Maleri av Chr. Skredsvig fra [[1888]].<br/>Bildet ble utstilt i Paris og solgt til enkedronning Margharita av Italia. Via flere norske eiere er bildet havnet i Lillehammer Bys Malerisamling. Bildet er malt på gården Omnan (GNr. 143) i Eggedal.]] | ||
=== Hagan === | |||
=== [[Hagan - Chr. Skredsvigs kunstnerhjem]] === | |||
Her bodde og arbeidet den kjente kunstneren Christian Skredsvig (blant annet kjent for maleriet «Gutten med seljefløyten») store deler av sitt liv. Stedet har fantastisk utsikt over hele dalen, som med sin vakre natur har inspirert mange kunstnere opp gjennom årene. | Her bodde og arbeidet den kjente kunstneren Christian Skredsvig (blant annet kjent for maleriet «Gutten med seljefløyten») store deler av sitt liv. Stedet har fantastisk utsikt over hele dalen, som med sin vakre natur har inspirert mange kunstnere opp gjennom årene. | ||
Selve huset bærer preg av å være et kunstnerhjem. Her står alle møbler og malerier intakt som da kunstneren selv levde der. Her kan man oppleve det særpreg og den sjarm som ga ham inspirasjon til sine malerier og bøker. <ref>[http://www.hagan.no hagan.no]</ref> | Selve huset bærer preg av å være et kunstnerhjem. Her står alle møbler og malerier intakt som da kunstneren selv levde der. Her kan man oppleve det særpreg og den sjarm som ga ham inspirasjon til sine malerier og bøker. <ref>[http://www.hagan.no hagan.no]</ref> | ||
=== Lauvlia === | === [[Lauvlia - Th. Kittelsens kunstnerhjem]] === | ||
Theodor Kittelsen er kjent for sine stemningsfulle malerier og eventyrtegninger av troll, dyr og landskap. I [[1896]] flyttet familien til lensmannsgården Sole i Eggedal. Tre år senere bygde familien Lauvlia i Sigdal. Tomta var omhyggelig valgt, med utsikt til den karakteristiske Andersnatten som speilet seg i Soneren. Familien elsket hjemmet og naturen, og i de ti årene de klarte å beholde Lauvlia, skapte Kittelsen flere av de mest populære bildene sine. Tiden i Lauvlia var Kittelsens mest produktive og den vakre utsikten ga han inspirasjon til sine malerier og tegninger. <ref>[http://www.lauvlia.no lauvlia.no]</ref> | Theodor Kittelsen er kjent for sine stemningsfulle malerier og eventyrtegninger av troll, dyr og landskap. I [[1896]] flyttet familien til lensmannsgården Sole i Eggedal. Tre år senere bygde familien Lauvlia i Sigdal. Tomta var omhyggelig valgt, med utsikt til den karakteristiske Andersnatten som speilet seg i Soneren. Familien elsket hjemmet og naturen, og i de ti årene de klarte å beholde Lauvlia, skapte Kittelsen flere av de mest populære bildene sine. Tiden i Lauvlia var Kittelsens mest produktive og den vakre utsikten ga han inspirasjon til sine malerier og tegninger. <ref>[http://www.lauvlia.no lauvlia.no]</ref> | ||
=== Sigdal Museum === | === [[Sigdal Museum]] === | ||
Kommunens tusenårssted er Sigdal Museum, som er oså folkemusikksenteret i Buskerud <ref>[http://www.folkemusikksenteret.no/ Folkemusikksenteet i Buskerud]</ref>. Kommunens tusenårsprosjekt var oppføring av en gammel bygning, Plassanbygningen, på museumsområdet. Sigdal museum er et kulturhistorisk museum og distriktsmuseum for kommunene Krødsherad, Modum og Sigdal. Sigdal og Eggedal Bygdemuseum ble åpnet i [[1945]] etter initativ fra ungdomslagene i bygda. | Kommunens tusenårssted er Sigdal Museum, som er oså folkemusikksenteret i Buskerud <ref>[http://www.folkemusikksenteret.no/ Folkemusikksenteet i Buskerud]</ref>. Kommunens tusenårsprosjekt var oppføring av en gammel bygning, Plassanbygningen, på museumsområdet. Sigdal museum er et kulturhistorisk museum og distriktsmuseum for kommunene Krødsherad, Modum og Sigdal. Sigdal og Eggedal Bygdemuseum ble åpnet i [[1945]] etter initativ fra ungdomslagene i bygda. | ||
Museet ligger på tomta til det gamle Sigdals Nikkelverk som var i drift en kort periode på [[1870-tallet]]. | Museet ligger på tomta til det gamle Sigdals Nikkelverk som var i drift en kort periode på [[1870-tallet]]. | ||
| Linje 65: | Linje 66: | ||
<references/> | <references/> | ||
{{Wikipedia|no|Sigdal}} | {{Wikipedia|no|Sigdal}} | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Sigdal kommune| ]] | |||
[[Kategori:Etableringer i 1838]] | |||