Sigurd Frydenberg (1900–1971)

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Mal:Thumb høyre Sigurd Frydenberg (født 1900, død Østre Toten 1971) var blant annet gardsbestyrer ved Presteseter sykehus og mangeårig bestyrer ved Felleskjøpets lager på Lena.

Sigurd var sønn av kjøpmann, seinere mølleeier og gardbruker Bernt Frydenberg (1868-1925) og Benedicte Charlotte Kristiansen (1872-1953). Faren hadde en fiskeforretning i Hamar. Familien flytta rundt 1907 til garden Hornkvem i Romedal, der det også var et møllebruk.

Alf Frydenberg, som blant annet var fylkesmann i Vest-Agder og Hedmark, var en eldre bror av Sigurd.

I 1925 kjøpte han ei mølle. Giftet seg med Karen to år senere. Mølla ble solgt på tvangsauksjon i 1929. Samme år dro Sigurd som en av flere såkalt arbeidsvillige til Folldal for å ta på seg blokkert gruvearbeid under Folldalskonflikten.

Sigurd Frydenberg var en av arbeiderne som angret på at han tok på seg streikebryterarbeid i Folldal. Han beklaget offentlig, i håp om å ikke bli svartelistet da han kom hjem til bygda. Erik Riise, som var styreleder i Den upolitiske arbeiderforeninga i Folldal stemplet Frydenberg som en som hadde sviktet de øvrige arbeidsvillige. I følge Den upolitiske arbeiderforening hadde han dessuten rømt fra tjeneste hos lensmann Sørlie på Østre Toten. Det finnes ingen andre indikasjoner på at det faktisk stemmer.

Frydenberg kom til Lena som gardsbestyrer på garden Annextad i Nordlia. Han virket deretter et par år som kontrollassistent på Toten, før han tok over stillingen som gardsbestyrer på Presteseter. Frydenberg jobbet på Presteseter under hele krigen.

Fra 1945 var han bestyrer ved Felleskjøpets lager på Lena i en årrekke, der han bygget opp en god omsetning i løpet av de årene han var der.

Da Frydenberg døde i 1971 hadde han vært enkemann et par år. I minneordet står det at han var en kjent skikkelse på Lena gjennom mange år. Ifølge samme minneord livet han opp Lenas gatebilde med sitt gode humør og vennlige vesen.