Sigvard Larsen: Forskjell mellom sideversjoner

F1
(lenke og kategorier)
(F1)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre| Sigvard Larsen faksimile Aftenposten 1923.JPG|Faksimile fra Aftenposten 26. juli 1923: utsnitt av omtale av Sigvard Larsen i forbindelse med at han hadde vært politimann i nær 50 år. }}
<onlyinclude>{{thumb høyre| Sigvard Larsen faksimile Aftenposten 1923.JPG|Faksimile fra Aftenposten 26. juli 1923: utsnitt av omtale av Sigvard Larsen i forbindelse med at han hadde vært politimann i nær 50 år. }}
'''[[Sigvard Larsen]]''' (født 3. juli 1848 i [[Brandval kommune|Brandval]] i dagens [[Kongsvinger kommune]], død 26. januar 1928) var politimann. Etter å ha arbeidet noen år i hovedstadsområdet, begynte han som politibetjent på [[Lillehammer]] i 1879, hvor han forble helt til han gikk av 1. januar 1924. På begynnelsen av 1900-tallet var Larsen forkjemper for ny politilov, og han omtales gjerne som ''Politilovens far''.
'''[[Sigvard Larsen]]''' (født 3. juli 1848 i [[Brandval kommune|Brandval]] i dagens [[Kongsvinger kommune]], død 26. januar 1928) var politimann. Etter å ha arbeidet noen år i hovedstadsområdet, begynte han som politibetjent på [[Lillehammer]] i 1879, hvor han forble helt til han gikk av 1. januar 1924. På begynnelsen av 1900-tallet var Larsen forkjemper for ny politilov, og han omtales gjerne som ''Politilovens far''. </onlyinclude>.


== Familie ==
== Familie ==
Linje 14: Linje 14:
På Lillehammer hadde Larsen dessuten en rekke tillitsverv. Han var medlem av bystyret, var hovedstevnevitne og veiinspektør.  
På Lillehammer hadde Larsen dessuten en rekke tillitsverv. Han var medlem av bystyret, var hovedstevnevitne og veiinspektør.  


Larsen omtales  gjerne som ''Politilovens far''. Han stilte på det første landsmøtet i Norsk Politiforbund i 1906 og talte for at Norge trengte en politilov. Han hadde selv laget et forslag til lov: "Udkast til lov om politivæsenet" som han hadde publisert i 1904 i ''Politibladet''. Larsen gikk inn for en tidsmessig og demokratisk omlegging av politietaten, som han sammenfattet i setningen ''Politiet må bli en beskyttelse for folket, av og ved folket''.  
Larsen omtales  gjerne som ''Politilovens far''. <onlyinclude>Han stilte på det første landsmøtet i Norsk Politiforbund i 1906 og talte for at Norge trengte en politilov. Han hadde selv laget et forslag til lov: "Udkast til lov om politivæsenet" som han hadde publisert i 1904 i ''Politibladet''. Larsen gikk inn for en tidsmessig og demokratisk omlegging av politietaten, som han sammenfattet i setningen ''Politiet må bli en beskyttelse for folket, av og ved folket''.</onlyinclude>


Ved folketellingene for Lillehammer i 1900 og 1910 er Larsen oppført på adressen [[Storgata (Lillehammer)|Storgata]] 48.
Ved folketellingene for Lillehammer i 1900 og 1910 er Larsen oppført på adressen [[Storgata (Lillehammer)|Storgata]] 48.
Linje 45: Linje 45:
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]
[[Kategori:Brandval]]
[[Kategori:Brandval]]
{{F1}}
Veiledere, Administratorer
172 820

redigeringer