804
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 2: | Linje 2: | ||
Født i Oslo 1858. Bergingeniør/forvalter og bokholder. Død i Oslo i 1916, 59 år gml.{{thumb|Sigvart Theodor Dahl.jpg|Bokholder Dahl ved Kongsberg Sølvverk|Ukjent maler. ca.1900}} | Født i Oslo 1858. Bergingeniør/forvalter og bokholder. Død i Oslo i 1916, 59 år gml.{{thumb|Sigvart Theodor Dahl.jpg|Bokholder Dahl ved Kongsberg Sølvverk|Ukjent maler. ca.1900}} | ||
Sigvart var eldste sønn av fourer og gruve eier [[Anders Zakariassen Dahl]]. I sin barndom bodde han på [[Ringnes skysstasjon]] i syd enden av Gjersjøen. Ungdomstiden tilbragte han i Askim ved farens [[Rom Nikkelverk]]. | Sigvart var eldste sønn av fourer og gruve eier [[Anders Zakariassen Dahl]]. I sin barndom bodde han på [[Ringnes skysstasjon]] i syd enden av Gjersjøen. Ungdomstiden tilbragte han i Askim ved farens [[Rom Nikkelverk]]. | ||
I 1875 reiste han fra Askim til Bergakademiet i Freiburg, Tyskland, 17 år gml.{{thumb|Bergakademiet i Freiburg 1875.jpg|Bergakademiet i Freiburg, Tyskland. 1875|Ukjent}} Her ble han immatrikulert med studentnummeret: 2802. De er usikkert om han fullførte studiet, da gruvene i Askim gikk konkurs på denne tiden. Han gifter seg med sin Martha rundt 1883. | I 1875 reiste han fra Askim til Bergakademiet i Freiburg, Tyskland, 17 år gml.{{thumb|Bergakademiet i Freiburg 1875.jpg|Bergakademiet i Freiburg, Tyskland, Sigvart til høyre. 1875|Ukjent}} Her ble han immatrikulert med studentnummeret: 2802. De er usikkert om han fullførte studiet, da gruvene i Askim gikk konkurs på denne tiden. Han gifter seg med sin Martha rundt 1883. | ||
I 1884 arbeider han i kobbergruvene på Butterdal, Lier, utenfor Drammen. I 1885 ved Næs, Årnes, Sauherad, Telemark. | I 1884 arbeider han i kobbergruvene på Butterdal, Lier, utenfor Drammen. I 1885 ved Næs, Årnes, Sauherad, Telemark. | ||
I 1887 til 1890 er han bestyrer han ved «Bømmeløens Forenede Guldgrubecompagnie», i Hordaland. Selskapet ble på folkemunne kalt «Dahlsvirket». En periode var det et virkelig «gold rush» med engelske eierinteresser. Det ble til sammen tatt ut ca. 200 kg gull av gruvene. | I 1887 til 1890 er han bestyrer han ved «Bømmeløens Forenede Guldgrubecompagnie», i Hordaland. Selskapet ble på folkemunne kalt «Dahlsvirket». En periode var det et virkelig «gold rush» med engelske eierinteresser. Det ble til sammen tatt ut ca. 200 kg gull av gruvene. | ||