804
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 5: | Linje 5: | ||
I 1884 arbeider han i kobbergruvene på Butterdal, Lier, utenfor Drammen. I 1885 ved Næs, Årnes, Sauherad, Telemark. | I 1884 arbeider han i kobbergruvene på Butterdal, Lier, utenfor Drammen. I 1885 ved Næs, Årnes, Sauherad, Telemark. | ||
I 1887 til 1890 er han bestyrer han ved «Bømmeløens Forenede Guldgrubecompagnie», i Hordaland. Selskapet ble på folkemunne kalt «Dahlsvirket». En periode var det et virkelig «gold rush» med engelske eierinteresser. Det ble til sammen tatt ut ca. 200 kg gull av gruvene. | I 1887 til 1890 er han bestyrer han ved «Bømmeløens Forenede Guldgrubecompagnie», i Hordaland. Selskapet ble på folkemunne kalt «Dahlsvirket». En periode var det et virkelig «gold rush» med engelske eierinteresser. Det ble til sammen tatt ut ca. 200 kg gull av gruvene. | ||
I 1891, flytter familien til | I 1891, flytter familien til [[Visnes kobbergruver]] på Karmøy, Rogaland. Her jobbet over 1000 menneske i gruvene og til sammen bodde over 3000 i hele gruvesamfunnet. Det var det største og mest moderne i hele Nord Europa, en av landets største arbeidsplasser. Gruvene var fransk eid og det diskuteres om den franskbygde frihetsgudinnen utenfor New York fikk sitt kobber fra Vinsnes. Gruvene var i drift helt opp til vår tid, og tok ut til sammen ca. 4,2 mill. tonn rågodskobber. | ||
I 1892 sender Sigvart et brev med jobbforespørsel til [[Kongsberg Sølvverk]] med ordlyden: «Bedre mann får dere ikke» Den selvbevisste gruveingeniøren får jobben. Gruvene blir driftet helt opp til vår tid og har tatt ut ca.1350 tonn sølv. Sigvart har, i likhet med sin far hode for regnskap. | I 1892 sender Sigvart et brev med jobbforespørsel til [[Kongsberg Sølvverk]] med ordlyden: «Bedre mann får dere ikke» Den selvbevisste gruveingeniøren får jobben. Gruvene blir driftet helt opp til vår tid og har tatt ut ca.1350 tonn sølv. Sigvart har, i likhet med sin far hode for regnskap. | ||
I 1900 har han en inntekt på kr. 3000 i året, fullt på høyde med de andre i ledelsen i bedriften. Han bor sammen med kone og syv på Sandsværmoen og i følge folketellingen eide de 23 høns. | I 1900 har han en inntekt på kr. 3000 i året, fullt på høyde med de andre i ledelsen i bedriften. Han bor sammen med kone og syv på Sandsværmoen og i følge folketellingen eide de 23 høns. | ||