Sigvart Theodor Dahl

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 11. jun. 2017 kl. 16:55 av Truls Erik Dahl (samtale | bidrag) (Ny side: '''Sigvart Theodor Dahl''' Født i Oslo 1858. Bergingeniør/forvalter og bokholder. Død i Oslo i 1916, 59 år gml. Sigvart var eldste sønn av fourer og gruve eier Anders Zakariasse...)
(diff) ← Eldre sideversjon | Nåværende sideversjon (diff) | Nyere sideversjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

'''Sigvart Theodor Dahl''' Født i Oslo 1858. Bergingeniør/forvalter og bokholder. Død i Oslo i 1916, 59 år gml. Sigvart var eldste sønn av fourer og gruve eier Anders Zakariassen Dahl. I sin barndom bodde han på Ringnes skysstasjon i syd enden av Gjersjøen. Ungdomstiden tilbragte han i Askim ved farens Rom Nikkelverk. I 1875 reiste han fra Askim til Bergakademiet i Freiburg, Tyskland, 17 år gml. Her ble han immatrikulert med studentnummeret: 2802. De er usikkert om han fullførte studiet, da gruvene i Askim gikk konkurs på denne tiden. Han gifter seg med sin Martha rundt 1883. I 1884 arbeider han i kobbergruvene på Butterdal, Lier, utenfor Drammen. I 1885 ved Næs, Årnes, Sauherad, Telemark. I 1887 til 1890 er han bestyrer han ved «Bømmeløens Forenede Guldgrubecompagnie», i Hordaland. Selskapet ble på folkemunne kalt «Dahlsvirket». En periode var det et virkelig «gold rush» med engelske eierinteresser. Det ble til sammen tatt ut ca. 200 kg gull av gruvene. I 1891, flytter familien til Vinsnes kobbergruver på Karmøy, Rogaland. Her jobbet over 1000 menneske i gruvene og til sammen bodde over 3000 i hele gruvesamfunnet. Det var det største og mest moderne i hele Nord Europa, en av landets største arbeidsplasser. Gruvene var fransk eid og det diskuteres om den franskbygde frihetsgudinnen utenfor New York fikk sitt kobber fra Vinsnes. Gruvene var i drift helt opp til vår tid, og tok ut til sammen ca. 4,2 mill. tonn rågodskobber. I 1892 sender Sigvart et brev med jobbforespørsel til Kongsberg Sølvverk med ordlyden: «Bedre mann får dere ikke» Den selvbevisste gruveingeniøren får jobben. Gruvene blir driftet helt opp til vår tid og har tatt ut ca.1350 tonn sølv. Sigvart har, i likhet med sin far hode for regnskap. I 1900 har han en inntekt på kr. 3000 i året, fullt på høyde med de andre i ledelsen i bedriften. Han bor sammen med kone og syv på Sandsværmoen og i følge folketellingen eide de 23 høns. I 1911 rammer en tragedie familien, yngstegutten Roar, 16 år, og en god svømmer skal svømme over Lågen en augustdag, han blir tatt av strømmen fikk krampe og drukner. I 1916 dør Sigvart av strupekreft Vor Frues Hospital i Oslo samme byen som han var født. Maleriet av Sigvart er donert til Kongsberg Bergmuseum av familien Hennig. Barnas skjebne: Magnhild (1884) giftet seg Hennig og fikk mange etterkommere. Audstein (1885) Ingeniør, fikk mange etterkommere. Bjarne (1887) Giftet seg med en 30 år eldre kvinne. Eide Grensen 12, Skomagasin i Oslo Modolf (1888) Reiste til USA, fikk mange etterkommere Sigrun (1890) Husstellærerinne på Rusløkken skole, rødt hår og streng. Barnløs

Datteren Ruth (1891) Giftet seg Askelund. Et barn. Roar Theodor (1895) Druknet i Lågen, 16 år gml.