Simon Olaus Wolff: Forskjell mellom sideversjoner

m
Robot: Erstatter mal: Reflist
(vervboks)
m (Robot: Erstatter mal: Reflist)
 
(10 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist)
Linje 4: Linje 4:


== Tidleg liv ==
== Tidleg liv ==
Wolff vart født i [[Snåsa]], og var son av sokneprest [[Frederik Christian Wolff]] (1767–1816) og [[Henrika Christianna Borchgrevink Molde]] (1765–1832). Han fekk undervisning av faren saman med andre gåverike gutar i Overhalla fram til faren vart sokneprest i Ulvik i Hardanger i 1810. Der hadde ikkje faren tid til å undervise, så unge Wolff var utan skulegang fram til faren døde i 1816 og han fekk hjelp av en slektning til å byrja i øvste klasse på latinskulen i Bergen. Han tok examen artium i 1818, og vart cand.theol. ved universitetet i Christiania i 1825. Mens han var student, skreiv han noen høvestundsdikt og prosaskisser, og noen av dei vart trykt i tidsskriftet ''Hermoder''.
Wolff vart født i [[Snåsa]], og var son av sokneprest [[Frederik Christian Wolff]] (1767–1816) og [[Henrika Christianna Borchgrevink Molde]] (1765–1832). Han fekk undervisning av faren saman med andre gåverike gutar i Overhalla fram til faren vart sokneprest i Ulvik i Hardanger i 1810. Der hadde ikkje faren tid til å undervise, så unge Wolff var utan skulegang fram til faren døde i 1816 og han fekk hjelp av en slektning til å byrja i øvste klasse på latinskulen i Bergen. Han tok examen artium i 1818, og vart cand.theol. ved universitetet i Christiania i 1825. Mens han var student, skreiv han noen høvestundsdikt og prosaskisser, og noen av dei vart trykt i tidsskriftet ''[[Hermoder (tidsskrift)|Hermoder]]''.


== Mo ==
== Mo ==
Linje 16: Linje 16:
{{sitat|I en annonse i Morgenbladet har Peder Christensen Mork under 22. oktober søkt å kaste skygge på vår snille sokneprest S. O. Wolff, hvilket vi – som skammelig og ufortjent – høyligen misbilliger idet vi hermed offentlig erklærer (for at publikum ikke skal miskjenne såvel pressten som hele almuen) at vi stedse har stått i et venskapelig forhold til vår sogneprest, hvis rettskafne karakter, ualminnelige duelighet og edle bestrebelser for menighetens vel alminnelig påskjønnes.<ref>Lillevold 1968, side 411. Sitatet er her attgjevi i den moderniserte språkdrakta Lillevold har gjevi det.</ref>}}
{{sitat|I en annonse i Morgenbladet har Peder Christensen Mork under 22. oktober søkt å kaste skygge på vår snille sokneprest S. O. Wolff, hvilket vi – som skammelig og ufortjent – høyligen misbilliger idet vi hermed offentlig erklærer (for at publikum ikke skal miskjenne såvel pressten som hele almuen) at vi stedse har stått i et venskapelig forhold til vår sogneprest, hvis rettskafne karakter, ualminnelige duelighet og edle bestrebelser for menighetens vel alminnelig påskjønnes.<ref>Lillevold 1968, side 411. Sitatet er her attgjevi i den moderniserte språkdrakta Lillevold har gjevi det.</ref>}}


Det er uvisst om alle i Aurskog likte Wolff så godt som dei 36 som skreiv under på dette forsvaret. Ein som soknepresten godt kan ha gått godt i hop med, er iallfall [[Christian Frederik Michelet]], som var inspeksjonsoffiser på [[Blaker skanse]]: Michelet kalla nemlig yngstesonen sin opp etter Wolff.
Det er uvisst om alle i Aurskog likte Wolff så godt som dei 36 som skreiv under på dette forsvaret. Ein som soknepresten godt kan ha gått godt i hop med, er iallfall [[Christian Frederik Michelet (1792–1874)|Christian Frederik Michelet]], som var inspeksjonsoffiser på [[Blaker skanse]]: Michelet kalla nemlig yngstesonen sin opp etter Wolff.


== Sauherad ==
== Sauherad ==
Linje 37: Linje 37:
* ''Katechetisk Haandbog for Religionslærere. En sammentrængt Oversættelse af Dr. Wilh. Harnisch's Enwürfe u. Stoffe zu Unterredungen über Luthers kleinen Katechismus'', hf. 1: ''Over de ti Bud'', 1848, hf. 2: ''Troens Artikler'', Skien 1857.
* ''Katechetisk Haandbog for Religionslærere. En sammentrængt Oversættelse af Dr. Wilh. Harnisch's Enwürfe u. Stoffe zu Unterredungen über Luthers kleinen Katechismus'', hf. 1: ''Over de ti Bud'', 1848, hf. 2: ''Troens Artikler'', Skien 1857.
* ''Thelemarks-Vise'', i ''[[Morgenbladet]]'' nr. 132/1850.
* ''Thelemarks-Vise'', i ''[[Morgenbladet]]'' nr. 132/1850.
* ''Riarhammeren eller Spøgeriet og to andre sagnfortellinger''. Innledning og utvalg av Ørnulf Hodne. Utg. Spartacus forlag. 2014. 155 s. (Norsk Folkeminnelags skrifter nr. 168).


=== Bildekunst ===
=== Bildekunst ===
Linje 50: Linje 51:


== Fotnoter ==
== Fotnoter ==
{{reflist}}
<references />


== Litteratur ==
== Litteratur ==
Linje 59: Linje 60:


== Lenkjer ==
== Lenkjer ==
*{{hbr1-1|pf01058462000979|Simon Olaus Wolff}}.
* {{folketelling|pf01058462000979|Simon Olaus Frid.sen*|1801|Snåsa prestegjeld}}.
* {{folketelling|pf01058462000979|Simon Olaus Frid.sen*|1801|Snåsa prestegjeld}}.


Linje 79: Linje 81:
[[Kategori:Aurskog-Høland kommune]]
[[Kategori:Aurskog-Høland kommune]]
[[Kategori:Aurskog]]
[[Kategori:Aurskog]]
[[Kategori:Sørum kommune]]
[[Kategori:Lillestrøm kommune]]
[[Kategori:Blaker]]
[[Kategori:Blaker]]
[[Kategori:Sauherad kommune]]
[[Kategori:Sauherad]]
[[Kategori:Midt-Telemark kommune]]
[[Kategori:Prester]]
[[Kategori:Prester]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Forfattere]]
[[Kategori:Malere]]
[[Kategori:Kunstmalere]]
{{F1}}
{{F1}}
{{nn}}