Simonette Vold
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
I 1847 ble tre kvinner fra Helgeland for første gang i norsk historie dømt av Høyesterett for seksuell omgang med hverandre, og rettsaken var det første norske dokumenterte tilfelle hvor kvinner av samme kjønn ble dømt for å ha hatt seksuell omgang med hverandre. En av kvinnene som ble dømt i denne rettsaken var Simonette Vold som i år 1844 ble anmeldt av sognepresten i Rødøy for å bedrive "Omgjængelse mod naturen." Dette var en lovparagraf som stod skrevet i norske lovbøker fra 1687-1889, og var i svært liten grad en særlig spesifikk lovparagraf, og ble som oftest benyttet i tilfeller adferd som ble beskrevet slik som "bestalitet" som oftest omhandlet adferd hvor mennesker ble anklagd for å ha hatt sex med dyr. Det var nå inntil denne nye historiske begivenheten i år 1847 hvor paragrafen nå ble utvidet til å omhandle menneskers seksuelle adferd som ikke var tilknyttet reproduksjonen.
Rettsaken mot Simonette Vold varte i hele tre år og inneholdt 15 vitner mot Simonette hvor hun blant annet ble anklaget for å være skapt annerledes enn andre kvinner. Simonette skulle ikke bare hatt forhold til en, men flere kvinner og hvor kvinnene som ble anklaget for å ha hatt et forhold til Simonette Vold, blant annet var tjenestepikene Olava og Birgitte. De ble alle sammen dømt i retten for "forargeligt, uteerligt forhold". Birgitte var da den av de som fikk lengst straff og ble dømt til 1 års straffearbeid på tukthus på grunnlag av adferd som minnet mer om en "Mandfolk på fruetrimmer" . Olava og Birgitte ble derimot dømt til 15 dagers straffearbeid og måtte betale alle de rettslige saksomkostningene i straffegangen.
Referanse: Skeivtarkiv.no/forargeligt-og-uteerligt-forhold