276 727
redigeringer
m
Robot: Legger til {{bm}}
(Lagt inn ny artikkel - bilder og justeringer kommer) |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
| (9 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'' | [[Fil:Den nederste av Nydammene 2020 (N0020).JPG|miniatyr|431x431px|''Den nederste (nordligste) av Nydammene, slik du ser den om du går fra hovedveien og stien forbi den røde arbeidsbrakka som ligger like ved hovedveien ved bussholdeplassen Bårsrud. Her ble den siste isen skåret for eksport vinteren 1961. (foto Victor Iversen 2020)'']] | ||
I 1961 gikk den aller siste islasta med naturis fra Nærsnes. Arkivene til AS Søndre Nærsnes viser at det hadde blitt skåret 500 tonn is på Nydammene vinteren 1960-61. Prisen var Sv. Kr 10 pr tonn uten frakt. Kjøper var O.M. Corneliusson i Hafstensund på den svenske vestkyst. | |||
'''Siste islast fra Nærsnes'''. I 1961 gikk den aller siste islasta med naturis fra Nærsnes. Arkivene til AS Søndre Nærsnes viser at det hadde blitt skåret 500 tonn is på [[Nydammene Nærsnes|Nydammene]] vinteren 1960-61. Prisen var Sv. Kr 10 pr tonn uten frakt. Kjøper var O.M. Corneliusson i Hafstensund på den svenske vestkyst. <br> | |||
==Siste islast fra Nærsnes== | |||
Det var sannsynligvis mandag 6. mars 1961 at isen ble lastet om bord i M/S Ellen av Smøgen, en av de mange små lastefartøyene som drev med frakt av is. Da hun stevnet ut av Nærsnesbukta den dagen, var isproduksjonen på Nærsnes definitivt over. | Det var sannsynligvis mandag 6. mars 1961 at isen ble lastet om bord i M/S Ellen av Smøgen, en av de mange små lastefartøyene som drev med frakt av is. Da hun stevnet ut av Nærsnesbukta den dagen, var isproduksjonen på Nærsnes definitivt over. | ||
Regnskapene til AS Søndre Nærsnes for 1961 viser at totale inntekter dette året fra isdriften var kr 5000. Dette beløpet stemmer med verdien av den lasta som M/S Ellen hentet marsdagen i 1961. | Regnskapene til AS Søndre Nærsnes for 1961 viser at totale inntekter dette året fra isdriften var kr 5000. Dette beløpet stemmer med verdien av den lasta som M/S Ellen hentet marsdagen i 1961. | ||
[[Fil:1128 Nydammene med Adam Baarsrud.jpg|miniatyr|430x430px|''<small><big>Nydammene var som navne sier de nyeste av de kunstig bygde dammene. Disse dammene ligger nærmest fjorden, og var de eneste det ble produsert is på helt fram til 1961. På dette bildet fra rundt 1920 ser vi Adam Bårsrud ved den øverste av Nydammene. (Foto fra Knut Baarsrud)</big></small>'']] | |||
==Slutt på lagring av is.== | |||
Adam Baarsrud som drev iseksporten for AS Søndre Nærsnes, døde i 1961. Allerede før hans død besluttet selskapet at lagring i [[Lagring i isstabel Nærsnes|isstabler]] skulle opphøre. I 1961 ble det derfor ikke skåret is for lagring. | |||
==Vekst fra 1850-tallet – topp på 1890-tallet.== | |||
På 1800-tallet vokste byene, og også behovet for lagring/kjøling av mat. Is ble løsningen. På Nærsnes var det gode forutsetninger for produksjon og lagring av naturis. Først fra [[Bårsrudtjernet Nærsnes|Bårsrudtjernet.]] Senere også fra kunstige dammer nær bukta. På 1850-tallet ble den første isen skåret. Vinteren 1895-96, som var toppåret for isproduksjon, ble det i Røyken skåret nesten 98 000 tonn is (34 500 registertonn). Brorparten kom fra Nærsnes, som da var Røykens største tettsted. | |||
==Første verdenskrig ble begynnelsen på slutten== | |||
Første verdenskrig gjorde eksport og skipsfrakt vanskelig. Etter krigen gjorde utvikling av kjøleteknologien at markedet for naturis ble stadig mindre. Det var imidlertid i mange år fortsatt et marked, ikke minst til fiskere og fiskehandlere. På Nærsnes var det fremdeles i mange år mulig å tjene penger på effektiv isdrift. Isen ble skåret på Nydammene nær bukta, hadde kort vei til lagringen på stranda, og den ble lastet via issrenner rett fra stablene om bord i båtene. | Første verdenskrig gjorde eksport og skipsfrakt vanskelig. Etter krigen gjorde utvikling av kjøleteknologien at markedet for naturis ble stadig mindre. Det var imidlertid i mange år fortsatt et marked, ikke minst til fiskere og fiskehandlere. På Nærsnes var det fremdeles i mange år mulig å tjene penger på effektiv isdrift. Isen ble skåret på Nydammene nær bukta, hadde kort vei til lagringen på stranda, og den ble lastet via issrenner rett fra stablene om bord i båtene. | ||
[[Fil:Nærsnesbukta_1958_(utsnitt_av_flyfoto)(1275).JPG|miniatyr|430x430px|''<big><small>Isstabel med issrenne på Flatsranda i 1958. Dette var et av de siste årene med isdrift på Nærsnes. Siste islast gikk fra Den lille Isbrygga som sees på landsiden mot kirken. Bryggene og restene av isstabelen ble revet på 1970-tallet. (Bildet er et utsnitt av et større flyfoto over Nærsnes, Foto: Widerøe)</small></big>'']] | |||
1961 var året som avsluttet mer enn 100 år med isproduksjon og iseksport fra Nærsnes. | 1961 var året som avsluttet mer enn 100 år med isproduksjon og iseksport fra Nærsnes. | ||
== Kilder: == | |||
A/S Søndre Nærsnes arkiver | |||
Eyvind Bagle, Norsk Maritimt Museum | |||
Terje Martinsen; Røyken Bygda og menneskene 1840 – 1940 | |||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Asker kommune]] | |||
[[Kategori:Røyken]] | |||
[[Kategori:Nærsnes]] | |||
[[Kategori:Isdrift]] | |||