Sivesind Møbelfabrikk: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Linje 13: Linje 13:
== Konkurs ==
== Konkurs ==


Først på 1990-tallet fikk Sivesind økonomiske problemer. De klarte imidlertid å komme seg på beina igjen, og fra 1995 gikk drifta ganske bra i noen år. I 2006 hadde de derimot et underskudd på 6,5 millioner, og det lyktes ikke å få med kreditorene på videre drift. I september 2007 ble Sivesind erklært konkurs, og 44 ansatte mista jobben.
Først på 1990-tallet fikk Sivesind økonomiske problemer. De klarte imidlertid å komme seg på beina igjen, og fra 1995 gikk drifta ganske bra i noen år. I 2000-åra hadde de derimot flere vonde år, og i 2006 var underskuddet på 6,5 millioner. Bankene sa nei til nye lånesøknader. I september 2007 ble Sivesind erklært konkurs, og 44 ansatte mista jobben.
 
Styreleder Harald Klundby uttalte til ''[[Oppland Arbeiderblad]]'' i forbindelse med konkursen at Sivesind egentlig var levedyktige. Han mente at det fortsatt var etterspørsel etter dyre kvalitetskjøkken som Sivesinds, trass i konkurranse fra f.eks. IKEAs biligkjøkken, og at hovedårsaken til konkursen var for dårlig salgs- og markedsføringsarbeid.
 
== Kilder og litteratur ==
*[http://www.oa.no/nyheter/article3018802.ece OA.no, 6. september 2007: «Kundene vil ha kvalitetskjøkken».]
*[http://www.oa.no/nyheter/article3271632.ece OA.no, 11. januar 2008: «Seks leietakere i boks».]
*[[Gjøvik Historielag]] og Hunndalen Vel og Historielag: ''Vår nære fortid'', Gjøvik 2014, s. 95-98.
 
[[Kategori:Møbelindustri]]
[[Kategori:Hunndalen]]
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
[[Kategori:Etableringer i 1939]]
[[Kategori:Opphør i 2007]]

Sideversjonen fra 8. jan. 2015 kl. 13:27

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Sivesind Møbelfabrikk holdt til i Hunndalen i Gjøvik kommune. Bedriften, som ble grunnlagt i 1939 av Erling Sivesind, er mest kjent for sine kjøkken. Fabrikken gikk konkurs i 2007. Lekeland 1 er en av virksomhetene som nå (2015) holder til i de gamle industrilokalene i Sivesindvegen 1.

Oppstarten

I 1939 begynte Erling Sivesind å lage møbler i en gammal garasje på bestefarens tomt i Hunndalen. Tomta lå inntil riksveg 4 (Raufossvegen) i Hunndalen. Sivesind spesialiserte seg på salongbord, men produserte også sovesofaer, gardinbrett og senger m.m. I 1942 satte han opp et tilbygg, og i etterkrigsåra økte tallet på ansatte jevnt.

Sivesindkjøkken

Sivesind starta i 1965 å produsere kjøkken. Harry Moen tegna modellen «Kjøkken de Luxe» i knivskåret furu med ei brei gjennomgående list i teak. Dette skilte seg ut fra de tradisjonelle kjøkkenene, som var laga av lette og tynne materialer. Sivesindkjøkkenet ble en salgssuksess, og dette gjorde at fabrikken slutta å produsere andre typer møbler. I 1968 fikk kjøkkenet «Merket for god design».

Sønnen Lars Sivesind tok over ledelsen av bedriften av 1980. Mot slutten av 1980-tallet hadde de 130 ansatte, og var dermed en av de største arbeidsplassene i Hunndalen. Kjøkkenene ble solgt fra fabrikkutsalget i Hunndalen og 12 andre utsalg i Norge, i tillegg til at de ble eksportert til de andre skandinaviske landa. I 1988 ble kjøkkenprodusenten tildelt «Den norske Kvalitetsprisen».

Konkurs

Først på 1990-tallet fikk Sivesind økonomiske problemer. De klarte imidlertid å komme seg på beina igjen, og fra 1995 gikk drifta ganske bra i noen år. I 2000-åra hadde de derimot flere vonde år, og i 2006 var underskuddet på 6,5 millioner. Bankene sa nei til nye lånesøknader. I september 2007 ble Sivesind erklært konkurs, og 44 ansatte mista jobben.

Styreleder Harald Klundby uttalte til Oppland Arbeiderblad i forbindelse med konkursen at Sivesind egentlig var levedyktige. Han mente at det fortsatt var etterspørsel etter dyre kvalitetskjøkken som Sivesinds, trass i konkurranse fra f.eks. IKEAs biligkjøkken, og at hovedårsaken til konkursen var for dårlig salgs- og markedsføringsarbeid.

Kilder og litteratur