Administratorer, Skribenter
26 157
redigeringer
m
→Under Skjelbredgodset
mIngen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 83: | Linje 83: | ||
I denne perioden kom antagelig den første bergverksdriften i gang under Skara og nabogårdene [[Kolberg (Øvre Eiker)|Kolberg]]. Det er godt mulig at det hadde vært skjerpet etter metaller i dette området helt siden [[1602]], da kong [[Christian IV]] startet «[[Det egerske bergverk]]» og anla [[Vestfossen smeltehytte]], men virksomheten ble antakelig trappet opp etter at Huitfeldt overtok. I [[1621]] bosatte nemlig den tyskfødte [[Tobias Kupfer]] seg på [[Kolberg (Øvre Eiker)|Kolberg]], som var Skarras nærmeste nabogård. Han hadde vært en sentral person i den tidlige bergverksdriften på [[Eiker]], og han var også med og startet [[Bærums verk]]. Han ble boende på [[Eiker]] fram til han døde i [[1655]], og det er mulig at stedsnavnet «Tyskergården» under [[Kolberg (Øvre Eiker)|Kolberg]] kan knyttes til ham.<ref>Moseng s.272ff</ref> Det er sannsynlig at han ledet virksomheten i dette området på vegne av Huitfeldt, som også hadde tittelen [[berghauptmann]] og dermed var den øverste lederen for det nyopprettede [[Kongsberg Sølvverk]]. | I denne perioden kom antagelig den første bergverksdriften i gang under Skara og nabogårdene [[Kolberg (Øvre Eiker)|Kolberg]]. Det er godt mulig at det hadde vært skjerpet etter metaller i dette området helt siden [[1602]], da kong [[Christian IV]] startet «[[Det egerske bergverk]]» og anla [[Vestfossen smeltehytte]], men virksomheten ble antakelig trappet opp etter at Huitfeldt overtok. I [[1621]] bosatte nemlig den tyskfødte [[Tobias Kupfer]] seg på [[Kolberg (Øvre Eiker)|Kolberg]], som var Skarras nærmeste nabogård. Han hadde vært en sentral person i den tidlige bergverksdriften på [[Eiker]], og han var også med og startet [[Bærums verk]]. Han ble boende på [[Eiker]] fram til han døde i [[1655]], og det er mulig at stedsnavnet «Tyskergården» under [[Kolberg (Øvre Eiker)|Kolberg]] kan knyttes til ham.<ref>Moseng s.272ff</ref> Det er sannsynlig at han ledet virksomheten i dette området på vegne av Huitfeldt, som også hadde tittelen [[berghauptmann]] og dermed var den øverste lederen for det nyopprettede [[Kongsberg Sølvverk]]. | ||
Imidlertid er det svært lite en vet sikkert om gruvedriften under Skarra og nabogårdene på [[1600-tallet]]. Fra [[1733]] drev [[Kongsberg Sølvverk|Sølvverket]] gruver i området ved [[Dørja (Eiker)|Dørja]] like ved [[Søndre Skarra (Øvre Eiker, 55/2)|Skarraenga]] undet navnet [[Christian VI og Sophie Magdalenas gruver]]. Seinere på [[1700-tallet]] ble virksomheten overtatt av | Imidlertid er det svært lite en vet sikkert om gruvedriften under Skarra og nabogårdene på [[1600-tallet]]. Fra [[1733]] drev [[Kongsberg Sølvverk|Sølvverket]] gruver i området ved [[Dørja (Eiker)|Dørja]] like ved [[Søndre Skarra (Øvre Eiker, 55/2)|Skarraenga]] undet navnet [[Christian VI og Sophie Magdalenas gruver]]. Seinere på [[1700-tallet]] ble virksomheten overtatt av [[Jarlsbergske Sølv- og Kobberholdige Blyverk|Det Jarlsbergske verk]]. Denne bergverksdriften har utvilsomt hatt mye å si for bosetningen på husmannsplassene under [[Skarraeie (Eiker)|Skarraeie]] gjennom hele [[1700-tallet]]. | ||
Etter at [[Hartvig Andersen Huitfeldt|Hartvig Huitfeldt]] døde i [[1637]], var det i flere år enken hans, [[Maren Eriksdatter Skram|Maren Skram]], som bestyrte godset på vegne av arvingene. | Etter at [[Hartvig Andersen Huitfeldt|Hartvig Huitfeldt]] døde i [[1637]], var det i flere år enken hans, [[Maren Eriksdatter Skram|Maren Skram]], som bestyrte godset på vegne av arvingene. | ||
===1647: Skattematrikkelen=== | ===1647: Skattematrikkelen=== | ||