Skattumstuggua (Østre Toten): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Folketelling bosted land) |
||
| (11 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Skattumstuggua]]''' var en [[husmannsplass]] under [[Skattum (Østre Toten)|Skattum]] i [[Nordlia]], gnr. 135, bnr. 1 i [[Østre Toten kommune]]. Dativ og preposisjon: ''i'' Skattumstuggun. Plassen lå mellom husa på Skattum og hovedvegen som nå kalles [[Nordlihøgda]]. Her var det skog, men | '''[[Skattumstuggua (Østre Toten)|Skattumstuggua]]''' var en [[husmannsplass]] under [[Skattum (Østre Toten)|Skattum]] i [[Nordlia]], gnr. 135, bnr. 1 i [[Østre Toten kommune]]. Dativ og preposisjon: ''i'' Skattumstuggun. Plassen lå mellom husa på Skattum og hovedvegen som nå kalles [[Nordlihøgda]]. Her var det skog, men tidlig på [[1930-tallet]] (ca. 1933) ble området dyrket. Augusta Skattumstuen (født ca. 1860) døde i 1928. Mannen Johan (født 1855) døde på aldershjemmet på Billerud i 1929. Sønnen deres, Ingvald Johansen (1891-1954), bodde med kone og unger i Skattumstuggun noen år etter at foreldrene var borte. Husa ble trulig revet på slutten av 1930-tallet, etter at Ingvald hadde satt opp et nytt hus (Lykset). | ||
Ingvald Johansen bygde i 1936 [[Lykset (Nordlia)|Lykset]]. Dette lå på andre sida av hovedvegen, ved [[Askjumgutua|Askjumvegaskjellet]]. Ingvald var gift med Valborg fra [[Fathøgda]] i [[Hunndalen]]. De hadde tre døtre. Som enke ble Valborg oppattgift med Olaf Vang (1889-1973), broren til Ingvald. Disse hadde tidlig fjernsyn, så Lykset ble et treffsted for ungdommen i [[Nordlia]]. Valborg døde i 1965, og Olaf flyttet til gamlehjemmet Petershagen. Disse var de siste som bodde i Lykset. Huset ble revet i 1980. | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
*{{Folketelling|bf01038068005870|Skattumsstuen|1865|Østre Toten prestegjeld}}. | |||
*{{Folketelling|bf01052098004946|Skattumstuen|1875|Østre Toten prestegjeld}}. | |||
*{{Folketelling|bf01037091000030|Skattumstuen|1900|Østre Toten herred}}. | |||
*{{Folketelling|bf01036441009838|Skattumstuen|1910|Østre Toten herred}}. | |||
*Muntlige opplysninger fra Peder Leirdal (f. 1917), Ole Gulbrandsen (f. 1927), Sigbjørn Nygård (f. 1948) og Ole Edvard Leirdal (f. 1964). | |||
[[Kategori:Husmannsplasser]] | |||
[[Kategori:Husmannsplasser | |||
[[Kategori:Nordlia]] | [[Kategori:Nordlia]] | ||
[[Kategori:Østre Toten kommune]] | |||
[[Kategori:Skattum (Østre Toten)]] | [[Kategori:Skattum (Østre Toten)]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 7. mar. 2024 kl. 10:18
Skattumstuggua var en husmannsplass under Skattum i Nordlia, gnr. 135, bnr. 1 i Østre Toten kommune. Dativ og preposisjon: i Skattumstuggun. Plassen lå mellom husa på Skattum og hovedvegen som nå kalles Nordlihøgda. Her var det skog, men tidlig på 1930-tallet (ca. 1933) ble området dyrket. Augusta Skattumstuen (født ca. 1860) døde i 1928. Mannen Johan (født 1855) døde på aldershjemmet på Billerud i 1929. Sønnen deres, Ingvald Johansen (1891-1954), bodde med kone og unger i Skattumstuggun noen år etter at foreldrene var borte. Husa ble trulig revet på slutten av 1930-tallet, etter at Ingvald hadde satt opp et nytt hus (Lykset).
Ingvald Johansen bygde i 1936 Lykset. Dette lå på andre sida av hovedvegen, ved Askjumvegaskjellet. Ingvald var gift med Valborg fra Fathøgda i Hunndalen. De hadde tre døtre. Som enke ble Valborg oppattgift med Olaf Vang (1889-1973), broren til Ingvald. Disse hadde tidlig fjernsyn, så Lykset ble et treffsted for ungdommen i Nordlia. Valborg døde i 1965, og Olaf flyttet til gamlehjemmet Petershagen. Disse var de siste som bodde i Lykset. Huset ble revet i 1980.
Kilder og litteratur
- Skattumsstuen i folketelling 1865 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Skattumstuen i folketelling 1875 for Østre Toten prestegjeld fra Digitalarkivet.
- Skattumstuen i folketelling 1900 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet.
- Skattumstuen i folketelling 1910 for Østre Toten herred fra Digitalarkivet.
- Muntlige opplysninger fra Peder Leirdal (f. 1917), Ole Gulbrandsen (f. 1927), Sigbjørn Nygård (f. 1948) og Ole Edvard Leirdal (f. 1964).