Skavdalen (Klæbu)

Skavdalen

Skavdalen ligger på sørsiden avpåkommune. For å komme til Skavdalen må en følge veien fra parkeringsplassen påtil. Når man kommer tiltar man av veien like før gapahuken, og krysser deretter Donnøyelva. Da ligger Skavdalen rett etter elva. På begge sider av dalen er det åskammer, følger man dalen til endes kommer man etterhvert til plassen.

Skavdalen har sitt navn etter at folket idro dit for å hentetil husdyra. Dette er en frodig dal, med lauvskog og høystaudeskog på begge sider. De brukte fortrinnsvis å høste skav av rogn og noe selje. Trærne fikk da en særegen form som følge av denne skavingen, da de ble jevnlig be-skjært med sigd eller en gjenstand beregnet på dette arbeidet. På Vestlandet kalles disse trærne for, jeg har ikke hørt det lokale navnet for disse trærne. Det var ikke bare kvister som ble tatt med, men det hendte også at bark ble benyttet. De høste-de materialet ble lagt i korger på ryggen og det ble laget en bør. Denne ble fraktet ned til sjøen, og hjem med robåt. Arbeidet ble ofte utført av kvinnene, eller eldre menn på brukene. Barna deltok også. I Skavdalen ble det høstet skav opp til tiden før andre verdenskrig. Min mormor Astrid Berg Tanemsmo, som bodde på en plass underhusket sin mor utføre dette arbeidet. Hun fortalte videre om båtene som dro tomme over sjøen, og med lass tilbake over båtripa. Arbeidskrevende arbeid, men en avveksling i hverdagen.

Slike naturområder med styvingstrær bruker å ha høyt artsmangfold, særlig av ulike sopp- og lavarter. Insekter knyttet til disse habitatene kan være av de sjeldne artene.

Ved å fore husdyra med skav så drøyet de vinterforet lengst mulig. I tillegg var det fint for husdyra med variasjon. Noe særlig høy næringsverdi har ikke skav. Geitene er de som utnytter skav best.