276 671
redigeringer
Skedsmo Dampsag og Høvleri (Lillestrøm) (vis kilde)
Sideversjonen fra 11. mar. 2024 kl. 13:42
, 11 marsRobot: Legger til {{bm}}
(→Kilder og litteratur: lenke) |
m (Robot: Legger til {{bm}}) |
||
| (8 mellomliggende versjoner av 6 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
I 1886 var arbeidsstokken på 47 mann fra Lillestrøm, Skedsmo og Lørenskog, og i 1890 var tallet på arbeidere steget til 150. | I 1886 var arbeidsstokken på 47 mann fra Lillestrøm, Skedsmo og Lørenskog, og i 1890 var tallet på arbeidere steget til 150. | ||
Det var umoderne maskiner som hemmet produksjonen av Skedsmobruket, mens Egeberg Bruk hadde topp moderne teknologi men dårlig økonomi. Grosserer [[Henry Johansen]] så derfor muligheten til å slå sammen brukene, og han kjøpte både dette og [[Egeberg Brug (Lillestrøm)|Egeberg Brug]], men Skedsmosaga ble ikke drevet. Den ble jevnet med jorda i 1938, maskinene slått i stykker og solgt som skrapjern. Driften og arbeidsstokken ble overført til Ekebergbruket som gikk for fullt med 200 mann på to skift til brannen la saga og høvleriet i aske i 1939. | I [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Skedsmo_Dampsag_%26_Høvleri_(Lillestrøm)|I denne minneteksten] fortelles det om arbeidsdagen på Skedsmosaga i 1912. | ||
Det var umoderne maskiner som hemmet produksjonen av Skedsmobruket, mens Egeberg Bruk hadde topp moderne teknologi men dårlig økonomi. Grosserer [[Henry Thomas Ingvald Johansen (1883–1946)|Henry Johansen]] så derfor muligheten til å slå sammen brukene, og han kjøpte både dette og [[Egeberg Brug (Lillestrøm)|Egeberg Brug]], men Skedsmosaga ble ikke drevet. Den ble jevnet med jorda i 1938, maskinene slått i stykker og solgt som skrapjern. Driften og arbeidsstokken ble overført til Ekebergbruket som gikk for fullt med 200 mann på to skift til brannen la saga og høvleriet i aske i 1939. | |||
I de vanskelige 1920- og 1930-åra gikk Skedsmobruket best av sagbrukene i Lillestrøm. Fordi bruket var gjeldfritt, fikk brukseierne banklån av velvillige utlånere til den godt ledede bedriften, og bruket kom over kneika. Driftskapitalen ble disponert på en forutseende måte, og dessuten var eierne heldige med valutatransaksjoner. Den største produksjonsartikkelen var kassebord som ble til eksportert til England, Irland, Sør-Afrika, Australia og India. Arbeidsstokken på omkring 100 mann ble ikke redusert i 1930-åra. Arbeiderne støttet dessuten bruket ved å gå ned i lønn og redusere arbeidsuka til 30 timer. | I de vanskelige 1920- og 1930-åra gikk Skedsmobruket best av sagbrukene i Lillestrøm. Fordi bruket var gjeldfritt, fikk brukseierne banklån av velvillige utlånere til den godt ledede bedriften, og bruket kom over kneika. Driftskapitalen ble disponert på en forutseende måte, og dessuten var eierne heldige med valutatransaksjoner. Den største produksjonsartikkelen var kassebord som ble til eksportert til England, Irland, Sør-Afrika, Australia og India. Arbeidsstokken på omkring 100 mann ble ikke redusert i 1930-åra. Arbeiderne støttet dessuten bruket ved å gå ned i lønn og redusere arbeidsuka til 30 timer. | ||
Det var umoderne maskiner som hemmet produksjonen av Skedsmobruket, mens Egeberg Bruk hadde topp moderne teknologi men dårlig økonomi. Grosserer | Det var umoderne maskiner som hemmet produksjonen av Skedsmobruket, mens Egeberg Bruk hadde topp moderne teknologi men dårlig økonomi. Grosserer Henry Johansen så derfor muligheten til å slå sammen brukene, og han kjøpte både dette og [[Egeberg Brug (Lillestrøm)|Egeberg Brug]], men Skedsmosaga ble ikke drevet. Den ble jevnet med jorda i 1938, maskinene slått i stykker og solgt som skrapjern. Driften og arbeidsstokken ble overført til Ekebergbruket som gikk for fullt med 200 mann på to skift til brannen la saga og høvleriet i aske i 1939. | ||
==Kilder og litteratur== | ==Kilder og litteratur== | ||
*Halberg, Paul Tage: ''Aktieselskapet Lillestrøm Dampsag & Høvleri/Lillestrømskogene A/S 1869-1993.'' Gjøvik 2004. | *Halberg, Paul Tage: ''Aktieselskapet Lillestrøm Dampsag & Høvleri/Lillestrømskogene A/S 1869-1993.'' Gjøvik 2004. | ||
*[[Harald Hals | *[[Harald Hals|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}} | ||
*Lindbæck Odd m. fl. (red.): ''Byen på Måsan. Trekk fra Lillestrøms historie''. Utgitt av Lillestrøm historielag og Lillestrømfondet. Lillestrøm 2000. | *Lindbæck Odd m. fl. (red.): ''Byen på Måsan. Trekk fra Lillestrøms historie''. Utgitt av Lillestrøm historielag og Lillestrømfondet. Lillestrøm 2000. | ||
{{bm}} | |||
[[Kategori:Lillestrøm]] | |||
[[Kategori: Lillestrøm]] | |||
[[Kategori:Sagbruk]] | [[Kategori:Sagbruk]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Lillestrøm kommune]] | ||
[[Kategori:Skedsmo | [[Kategori:Skedsmo]] | ||
[[Kategori: Etableringer i 1884]] | [[Kategori:Etableringer i 1884]] | ||
[[Kategori: Opphør i 1938]] | [[Kategori:Opphør i 1938]] | ||