Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 646
redigeringer
Lenke, korr
(→Feltmanøvrer: Korr) |
(Lenke, korr) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Skedsmo Skytterlag.jpg|Medlemmer i Skedsmo Skytterlag i 1925}}'''[[Skedsmo Skytterlag]]''' ble stiftet så tidlig som [[12. mai]] [[1861]], og het da ''Skedsmo forenede Skydeforeninger''. Grunnleggerne var fogd [[Johannes Ditlef Fürst]] og kaptein [[Peter Johan Brandt Sissener (1822-1885)]]. Lagets første formann var Fürst, og deretter fulgte Johan Ludvig Schiørn, H. Wettre, [[Trond Ryen]] og Munthe. | <onlyinclude>{{thumb|Skedsmo Skytterlag.jpg|Medlemmer i Skedsmo Skytterlag i 1925}}'''[[Skedsmo Skytterlag]]''' ble stiftet så tidlig som [[12. mai]] [[1861]], og het da ''Skedsmo forenede Skydeforeninger''. Grunnleggerne var fogd [[Johannes Ditlef Fürst]] og kaptein [[Peter Johan Brandt Sissener (1822-1885)]]. Lagets første formann var Fürst, og deretter fulgte Johan Ludvig Schiørn, H. Wettre, [[Trond Ryen]] og [[Jens Munthe]]. | ||
Det første året hadde laget 150 medlemmer, men medlemstallet gikk ned og aktiviteten varierte fram til 1890-åra. I 1877-79 var tallet på medlemmer 22. Det forekom også at det ikke ble skrevet årsmeldinger. Foreningen omfattet 7 roder, og disse var: Bergers Rode, Asaks Rode, Skedsmo Rode (Kjeller), Kjus Rode, Strømmens Rode, Gjelleraas Rode og Lørenskovens Rode.</onlyinclude> | Det første året hadde laget 150 medlemmer, men medlemstallet gikk ned og aktiviteten varierte fram til 1890-åra. I 1877-79 var tallet på medlemmer 22. Det forekom også at det ikke ble skrevet årsmeldinger. Foreningen omfattet 7 roder, og disse var: Bergers Rode, Asaks Rode, Skedsmo Rode (Kjeller), Kjus Rode, Strømmens Rode, Gjelleraas Rode og Lørenskovens Rode.</onlyinclude> | ||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
==Flere skytterlag stiftet== | ==Flere skytterlag stiftet== | ||
Medlemstallet gikk ned i tiårene som fulgte blant annet fordi det ble opprettet fire andre skytterlag i kommunen: [[Lillestrøm Skytterlag]] som eksisterte fra 1878 til 1890, [[Strømmen Skytterlag]] fra 1881 til 1886 og [[Sagdalen Skytterlag]] som var i virksomt en kort periode fra 1891. Det var Skedsmo Skytterlag som levde videre. Laget ble stiftet den gang Skedsmo | Medlemstallet gikk ned i tiårene som fulgte blant annet fordi det ble opprettet fire andre skytterlag i kommunen: [[Lillestrøm Skytterlag]] som eksisterte fra 1878 til 1890, [[Strømmen Skytterlag]] fra 1881 til 1886 og [[Sagdalen Skytterlag]] som var i virksomt en kort periode fra 1891. Det var Skedsmo Skytterlag som levde videre. Laget ble stiftet den gang Skedsmo kommune inkluderte [[Lillestrøm (pekere)|Lillestrøm]] og [[Lørenskog]] som begge ble egne kommuner i [[1908]]. Før dette ble Lørenskoven Skytterlag stiftet i 1891, og dette laget lever i beste velgående under navnet [[Lørenskog Skytterlag]]. | ||
==Et av landets eldste skytterlag== | ==Et av landets eldste skytterlag== | ||
| Linje 12: | Linje 12: | ||
==Skyteøvelser== | ==Skyteøvelser== | ||
Skyteøvelsene foregikk på Slora, men senere ble det også skutt pa Rudsberget i Rælingen. Laget betalte Johan Rudsberget 2 daler for leie av bane i 1869. Det neste stedet som ble brukt som skytebane, var terrenget nedenfor Låke i Strømmen, og deretter ble det ordnet med bane på Skrimstad i Skedsmo. Men skulle man skyte på 400 meter, måtte man til Lørenskogs bane. I 1890 ble lagets virksomhet flyttet til Ryenområdet på Skjetten, visstnok uten faste installasjoner. | Skyteøvelsene foregikk på Slora, men senere ble det også skutt pa Rudsberget i [[Rælingen]]. Laget betalte Johan Rudsberget 2 daler for leie av bane i 1869. Det neste stedet som ble brukt som skytebane, var terrenget nedenfor Låke i [[Strømmen]], og deretter ble det ordnet med bane på [[Skrimstad (Skedsmo)|Skrimstad]] i Skedsmo. Men skulle man skyte på 400 meter, måtte man til Lørenskogs bane. I 1890 ble lagets virksomhet flyttet til Ryenområdet på [[Skjetten]], visstnok uten faste installasjoner. | ||
Av skyterlagets første beretning framgår at laget hadde 150 medlemmer med i alt 60 spesidaler i kontingent. Foreningen hadde sju rifler og medlemmene fem rifler, mens 27 stykker 4-linjers rifler og seks av andre kalibre ble bestilt. Laget hadde til sammen 20 skytedager, og antall skudd var 4669. Det blir 25,94 skudd pr. deltager. Antall bom eller klikk var 2381. Gjennomsnittspoeng var 2,46 på normalskiven. Beste skytter første året var Trond Ryen med 67 skudd, 6 blinker og 5 bom og et gjennomsnitt på 5,22. Pa 150 [[Leksikon:alen|alen]] ble det skutt 1740, på 250 alen 2929 skudd. Jubileumsberetningene forteller at det også ble drevet eksersis. | Av skyterlagets første beretning framgår at laget hadde 150 medlemmer med i alt 60 spesidaler i kontingent. Foreningen hadde sju rifler og medlemmene fem rifler, mens 27 stykker 4-linjers rifler og seks av andre kalibre ble bestilt. Laget hadde til sammen 20 skytedager, og antall skudd var 4669. Det blir 25,94 skudd pr. deltager. Antall bom eller klikk var 2381. Gjennomsnittspoeng var 2,46 på normalskiven. Beste skytter første året var Trond Ryen med 67 skudd, 6 blinker og 5 bom og et gjennomsnitt på 5,22. Pa 150 [[Leksikon:alen|alen]] ble det skutt 1740, på 250 alen 2929 skudd. Jubileumsberetningene forteller at det også ble drevet eksersis. | ||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
==Feltmanøvrer== | ==Feltmanøvrer== | ||
Antakelig med tanke på en mulig unionsoppløsning deltok lagets medlemmer i 1903 i en feltmanøver ved Høybraaten sammen med medlemmer fra andre skytterlag. Det angripende parti fra nord hadde en stri marsj over Gjelleråsen, heter det i jubileumsberetningen fra 1961. | Antakelig med tanke på en mulig unionsoppløsning deltok lagets medlemmer i 1903 i en feltmanøver ved Høybraaten sammen med medlemmer fra andre skytterlag. Det angripende parti fra nord hadde en stri marsj over [[Gjelleråsen]], heter det i jubileumsberetningen fra 1961. | ||
Vinteren 1906 deltok 10 medlemmer i en større militær feltmanøver i Skedsmo. Det var de militære øvelsesavdelingene som anmodet [[Akershus skyttersamlag]] om å delta med skiløpende skyttere. Dette var for øvrig første gang i Norge at sivile skytterlag deltok i en militær manøver. Skytternes leder var kaptein Erdmann, senere kommandant ved [[Kongsvinger festning]]. Han hadde sterk tro på skytternes anvendelighet til militære formål. (Den andre verdenskrig skulle også senere bekrefte denne antakelsen). Øvelsen ble avsluttet etter at skytterne hadde gjennomført et vellykket «overfall» på [[Lahaugmoen]]. Ved Kjellerholbrua ble de forestilt for kong [[Haakon VII]]. | Vinteren 1906 deltok 10 medlemmer i en større militær feltmanøver i Skedsmo. Det var de militære øvelsesavdelingene som anmodet [[Akershus skyttersamlag]] om å delta med skiløpende skyttere. Dette var for øvrig første gang i Norge at sivile skytterlag deltok i en militær manøver. Skytternes leder var kaptein Erdmann, senere kommandant ved [[Kongsvinger festning]]. Han hadde sterk tro på skytternes anvendelighet til militære formål. (Den andre verdenskrig skulle også senere bekrefte denne antakelsen). Øvelsen ble avsluttet etter at skytterne hadde gjennomført et vellykket «overfall» på [[Lahaugmoen]]. Ved Kjellerholbrua ble de forestilt for kong [[Haakon VII]]. | ||
==Ny skytebane== | ==Ny skytebane== | ||
Den 16. nov. 1898 besluttet | Den 16. nov. 1898 besluttet Skedsmo kommunestyre å opprette en skytebanekomite som i følge lov av 3. august 1897 skulle arbeide for å få leie eller kjøpe skytebane til Skedsmo Skytterlag. Kommunens representanter ble gardbruker O. G. Wiiger, gardbruker M. Gundersen og fabrikeier M. Ryen. Den 2. des. 1898 valgte skytterlaget sine representanter som var H.L. Olsen, E. Levin og G. Nordby. Komiteen arbeidet raskt og la fram innstilling om leie av grunn ved Ryenværket og Skjettenfjellet, og denne ble vedtatt i et Skedsmo kommunestyre 27. mars 1899. Banen ble ferdig samme år, og hadde en skive på 100, 200 og 600 meter, samt to skiver på 400 meter. | ||
Ved Kongelig resolusjon av 7. juni 1911 fikk laget ekspropriert bruksrettighetene til baneområdet, og siden har laget i takt med sine behov utvidet og modernisert banen.<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Christian_Selmers_ministerium Regjeringen Selmers resolusjon]</ref> | Ved Kongelig resolusjon av 7. juni 1911 fikk laget ekspropriert bruksrettighetene til baneområdet, og siden har laget i takt med sine behov utvidet og modernisert banen.<ref>[http://no.wikipedia.org/wiki/Christian_Selmers_ministerium Regjeringen Selmers resolusjon]</ref> | ||
| Linje 52: | Linje 52: | ||
*1974: Flertallsvedtak i Skedsmo kommunestyre om å flytte skytebanen til Lintjernmyra i randsonen til senere etablert markagrense i Skedsmomarka. Etter protest fra kommunestyrets mindretall ble gjennomføringen stilt i bero ved kongelig resolusjon av 16. mai 1974 i påvente av utredning av skytebanesituasjonen i Oslo-regionen. | *1974: Flertallsvedtak i Skedsmo kommunestyre om å flytte skytebanen til Lintjernmyra i randsonen til senere etablert markagrense i Skedsmomarka. Etter protest fra kommunestyrets mindretall ble gjennomføringen stilt i bero ved kongelig resolusjon av 16. mai 1974 i påvente av utredning av skytebanesituasjonen i Oslo-regionen. | ||
*1982: Flytting til Gjerdrum ble vurdert, men kommunestyret i Gjerdrum sa nei. Banen i Ulvedalen ligger for øvrig midt i marka. | *1982: Flytting til [[Gjerdrum]] ble vurdert, men kommunestyret i Gjerdrum sa nei. Banen i Ulvedalen ligger for øvrig midt i marka. | ||
*1985: Flytting til Fet ble vurdert, men også Fet kommunestyre sa nei fordi denne banen ligger også i marka. Naboprotester på støy er overlatt fylkesmannen til avgjørelse. | *1985: Flytting til [[Fet]] ble vurdert, men også Fet kommunestyre sa nei fordi denne banen ligger også i marka. Naboprotester på støy er overlatt fylkesmannen til avgjørelse. | ||
*1987: Skytebane i fjell kombinert med tilfluktsrom. Dette ble lagt på is. | *1987: Skytebane i fjell kombinert med tilfluktsrom. Dette ble lagt på is. | ||
*1995: Innendørsbane for 100 og 200 m rifleskyting ble planlagt i to etasjer av tribune vest, mens miniatyr- og pistolsskyting var planlagt i tribune syd. Først ble sistnevnte skrinlagt. Deretter sa | *1995: Innendørsbane for 100 og 200 m rifleskyting ble planlagt i to etasjer av tribune vest, mens miniatyr- og pistolsskyting var planlagt i tribune syd. Først ble sistnevnte skrinlagt. Deretter sa Det frivillige Skyttervesen nei til grovkalibret innendørsbane og dernest gikk ikke politikerne i Skedsmo inn for løsningen. | ||
*2007: Forslag om å flytte skytebanen til et naboområde til tidligere Lahaugmoen Leir synes det i 2011 være politisk enighet om i kommunen. Noe av det gamle leirområdet er fredet mens øvrige areal skal bebygges med 139.000 m2 næringsareal. Her må den noe unaturlige markagrensen endres, men ingen endelig beslutning er truffet. | *2007: Forslag om å flytte skytebanen til et naboområde til tidligere Lahaugmoen Leir synes det i 2011 være politisk enighet om i kommunen. Noe av det gamle leirområdet er fredet mens øvrige areal skal bebygges med 139.000 m2 næringsareal. Her må den noe unaturlige markagrensen endres, men ingen endelig beslutning er truffet. | ||