276 671
redigeringer
m
Robot: Endrer mal: Bokhylla
(Lenke, {{bm}}) |
m (Robot: Endrer mal: Bokhylla) |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 204: | Linje 204: | ||
Sparebanken var alltid bygdas bank. Den lå langt unna den sterkt voksende befolkningen og urbaniseringen i Strømmen, og det var derfor naturlig at det ble opprettet en [[Strømmen Sparebank|sparebank]] i 1921. Skedsmo Sparebank bidro med kr. 2000 til bankens grunnfond. Lillestrøm fikk egen sparebank i 1887, og [[Lørenskog]], som lå i Skedsmo kommune fram til 1908, fikk [[Lørenskog sparebank|sparebank]] i 1859. | Sparebanken var alltid bygdas bank. Den lå langt unna den sterkt voksende befolkningen og urbaniseringen i Strømmen, og det var derfor naturlig at det ble opprettet en [[Strømmen Sparebank|sparebank]] i 1921. Skedsmo Sparebank bidro med kr. 2000 til bankens grunnfond. Lillestrøm fikk egen sparebank i 1887, og [[Lørenskog]], som lå i Skedsmo kommune fram til 1908, fikk [[Lørenskog sparebank|sparebank]] i 1859. | ||
{{thumb|Skedsmo Sparebank, skrankepersonell.jpg|Skrankepersonell i Skedsmo Sparebank i 1960-åra. Ukjent fotograf}} | {{thumb|Skedsmo Sparebank, skrankepersonell.jpg|Skrankepersonell i Skedsmo Sparebank i 1960-åra. Ukjent fotograf}} | ||
{{thumb|Skedsmo Sparebank personer 1959.jpeg|Skedsmo Sparebank. Styre, forstanderskap og funksjonærer 1959. Fotograf Oscar Pedersen.}} | |||
==Krigsåra== | ==Krigsåra== | ||
Straks etter krigsutbruddet i 1940 tok mange ut sparepengene, men da folk ble forsikret om at pengene sto trygt i banken, ble pengene satt inn igjen. Dårlige tider i byggebransjen og få som våget å investere, førte til færre spørsmål etter lån. Det var forholdsvis rikelig med penger blant folk, og derfor var det stor økning i bankens forvaltningskapital. Bankens problem var å plassere pengene på en sikker og forretningsmessig måte. Avkastningen ble derfor dårlig i krigsårene. | Straks etter krigsutbruddet i 1940 tok mange ut sparepengene, men da folk ble forsikret om at pengene sto trygt i banken, ble pengene satt inn igjen. Dårlige tider i byggebransjen og få som våget å investere, førte til færre spørsmål etter lån. Det var forholdsvis rikelig med penger blant folk, og derfor var det stor økning i bankens forvaltningskapital. Bankens problem var å plassere pengene på en sikker og forretningsmessig måte. Avkastningen ble derfor dårlig i krigsårene. | ||
| Linje 251: | Linje 252: | ||
*Borgen, Arne: ''Skedsmo Sparebank''. ''Utgitt til bankens 100 års jubileum 7. oktober 1965''. Skedsmo 1965. | *Borgen, Arne: ''Skedsmo Sparebank''. ''Utgitt til bankens 100 års jubileum 7. oktober 1965''. Skedsmo 1965. | ||
*Huus, Anders m. fl.: ''Skedsmo Sparebank gjennom 75 år. 1865 – 7.oktober – 1940'''. Oslo 1940. | *Huus, Anders m. fl.: ''Skedsmo Sparebank gjennom 75 år. 1865 – 7.oktober – 1940'''. Oslo 1940. | ||
*[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I.'' Oslo 1929. {{ | *[[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I.'' Oslo 1929. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}. | ||
*Kiær, A. Th.: ''Akershus Amt 1814-1914. En oversigt over amtets økonomiske og kulturelle utvikling i hundreaaret 1814-1914 med enkelte oplysninger fra de senere aar''. Kristiania 1921. | *Kiær, A. Th.: ''Akershus Amt 1814-1914. En oversigt over amtets økonomiske og kulturelle utvikling i hundreaaret 1814-1914 med enkelte oplysninger fra de senere aar''. Kristiania 1921. | ||
*''Plan for Skedsmo Hovedsogns Sparebank''. Skedsmo 1864. | *''Plan for Skedsmo Hovedsogns Sparebank''. Skedsmo 1864. | ||