Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 640
redigeringer
Utviding av artikkelen
(Tillegg) |
(Utviding av artikkelen) |
||
| Linje 181: | Linje 181: | ||
Da Skedsmos kommunehus sto ferdig i 1920, fikk banken leie lokaler der, og disse lokalene hadde banken til den fikk egen bygning som ble innviet 20. desember 1930. I tillegg til banklokalene var det forsamlingssal i første etasje, og den ble leid ut til ulike sammenkomster. [[Skedsmo Telefonselskap]] leide andre etasje. | Da Skedsmos kommunehus sto ferdig i 1920, fikk banken leie lokaler der, og disse lokalene hadde banken til den fikk egen bygning som ble innviet 20. desember 1930. I tillegg til banklokalene var det forsamlingssal i første etasje, og den ble leid ut til ulike sammenkomster. [[Skedsmo Telefonselskap]] leide andre etasje. | ||
==Gode tider under første verdenskrig== | |||
Banken hadde gode år under [[Første verdenskrig|første verdenskrig]]. Blant annet førte krigen med seg en pengesirkulasjon som ga en økonomisk vekst. Omsetningen økte, og innskuddskapitalen doblet seg fra 1914 til 1918. Utlånet og investeringene økte, og fra nå av markerte banken seg som en velutviklet spare- og kredittinstitusjon i bygda. Den økte kapitalen tillot at banken støttet blant annet utbyggingen av strømforsyningen ved å tegne 300 aksjer i [[Skedsmo og Sørum Elektrisitetsforsyning]]. I tillegg ga banken kassakredittlån til [[provianteringsråd]] i Skedsmo-bygda og Strømmen, og den lånte ut mot pant i fast eiendom. Det ble også kjøpt inn statsobligasjoner. | |||
==Valgt forstanderskap== | |||
I 1895 ble møttes innskyterne for første gang for å velge forstanderskap. Det skulle bestå av 15 medlemmer som skulle sitte i tre år. I 1926 ble det utvidet til 16 medlemmer og valgt for fire år om gangen. Forstanderskapets valgte bankens styre som behandlet løpende banksaker, ansatte kasserere og fastsatte rentesatsene. | |||
Forstanderskapet valgte dessuten en kontrollkomite som to ganger i året gikk gjennom bankens regnskapsbøker og verdipapirer. Det valgte også revisorer som løpende foretok revisjon av regnskapene. | |||
==Små vansker i mellomkrigstida== | |||
I 1925 hadde banken sitt høyeste overskudd siden den ble opprettet, og forvaltningskapitalen og bankfondet hadde heller ikke vært så høy tidligere. Fra dette tidspunktet begynte den økonomiske krisen å vise seg. Arbeidsløshet og pengemangel førte til at folk tok ut sparepengene sine fra banken, og da landet ble rammet av den store økonomiske depresjonen omkring 1930, gikk flere banker gikk konkurs. I Skedsmo-bygda gjorde ikke krisen så store ødeleggelser, og tapene for banken var ikke små. | |||
I 1931 ble det opprettet en skolesparekasse ved Sten skole, og den ble ledet av et styre med en representant fra banken og en fra skolen. Hensikten var å gi elevene en sunn innstilling til penger og sparing. Banken viste stor interesse for skolens virksomhet og tilførte midler til ulike formål. | |||
Sparebanken var alltid bygdas bank. Den lå langt unna den sterkt voksende befolkningen og urbaniseringen i Strømmen, og det var derfor naturlig at det ble opprettet en [[Strømmen Sparebank|sparebank]] der i 1921. Skedsmo Sparebank bidro med kr. 2000 til bankens grunnfond. Lillestrøm hadde hatt sin egen sparebank siden 1887, og i tillegg fire bankfilialer da Strømmen Sparebank ble opprettet. | |||
==Krigsåra== | |||
Straks etter krigsutbruddet i 1940 tok mange ut sparepengene, men etter noen måneder kom de tilbake til banken. Dårlige tider i byggebransjen og få som våget å investere, førte til færre spørsmål etter lån. Det var forholdsvis rikelig med penger blant folk, og derfor var det stor økning i bankens forvaltningskapital. Bankens problem var å plassere pengene på en sikker og forretningsmessig måte. Avkastningen ble dårlig i krigsårene pga. dette, og i forhold til forvaltningskapitalen og omsetningen ble bankens overskudd meget beskjedne. | |||
Bankens lokaler ble ikke beslaglagt av okkupasjonsmakten, og derfor kunne virksomheten opprettholdes. Bombeangrepen mot [[Kjeller flyplass]] i 1943 og 1944 førte til at mange eiendommer ble ødelagt, og banken bevilget penger til de skadelidte. I tilfelle bankens ble bombet, ble det tatt avskrift av alle innskudds-og utlånskonti, og det ble ført egen oversikt over bankens verdipapirer. | |||
==Etterkrigstida== | |||
Pågangen etter lån begynte straks freden kom. En stor utbygging av boliger og industri krevde kapital, og investeringslysten var stor. Den fortsatte i 1950- og 1960-åra. Den sterke befolkningsveksten ga banken nye innskytere, og forvaltningskapitalen økte. Dette førte til at åpningstidene ble utvidet. I 1949 ble den økt fra en til dager i uka, med åpningstid fra klokka 10.00 til 13.00, i 1955 til tre dager. Samtidig ble det ansatt flere funksjonærer. Tabellen nedenfor illustrerer denne utviklingen. | |||
Tabell 2. Bankens utviklingen 1944-1964 <ref>Borgen 1965, s. 62</ref> | |||
{|class="wikitable" | |||
|- | |||
!År | |||
!Innskuddskapital | |||
!Utlån | |||
!Overskudd | |||
!Antall innskytere | |||
|- | |||
|1944 | |||
|1 481 516 | |||
|469 094 | |||
|2 692 | |||
|930 | |||
|- | |||
|1954 | |||
|2 878 450 | |||
|1 825 281 | |||
|15 523 | |||
|1 168 | |||
|- | |||
|1964 | |||
|5 656 954 | |||
|4 730 986 | |||
|19 494 | |||
|1562 | |||
|- | |||
|} | |||
==Nye banklokaler== | |||
I 1964 flyttet banken til det nye samfunnshuset som ble reist ved Skedsmokorset]]. På flere områder begynte en ny epoke i bankvesenet på dette tidspunktet både når det gjaldt utstyr og det bankmessige. Sparebanken innfridde de kravene blant annet ved å bygge hvelv, nattsafe, bankboksanlegg og innførte nye spareformer og serviceordninger. Bankene som var tilsluttet [[Akershus Sparebankforening]] innførte nyordninger som effektiviserte og rasjonaliserte de ulike bankfunksjonene. Dette var Skedsmo Sparebank med på. | |||
==Fusjon== | |||