Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 640
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Utviding av artikkelen) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 19: | Linje 19: | ||
Sparebankens styre, eller direksjon som det ble kalt, ble valgt av forstanderskapet. De første 20 årene hadde ikke styret godtgjørelse for sitt arbeid, for å være styremedlem ble sett på som et ærefullt verv. Fra 1884 fikk styreformannen og styremedlemmene godtgjørelse på henholdsvis 80 og 40 kroner i året. | Sparebankens styre, eller direksjon som det ble kalt, ble valgt av forstanderskapet. De første 20 årene hadde ikke styret godtgjørelse for sitt arbeid, for å være styremedlem ble sett på som et ærefullt verv. Fra 1884 fikk styreformannen og styremedlemmene godtgjørelse på henholdsvis 80 og 40 kroner i året. | ||
[[Jens Munthe]] var bankens første kasserer og regnskapsfører. For bankarbeidet som han hadde fra 1865 til 1868, fikk han ikke lønn. Da han sluttet, søkte Munthe om en liten godtgjørelse for denne jobben, men det ble enstemmig avslått av bankstyret. Han innkalte bankdireksjonen til forlikskommisjonen, men heller ikke denne gangen førte det til at han fikk lønn. Begrunnelsen var at banken hadde gått med tap i Munthes tid som kasserer. Den neste og senere kasserere ble lønnet. | [[Jens Munthe]] var bankens første kasserer og regnskapsfører. For bankarbeidet som han hadde fra 1865 til 1868, fikk han ikke lønn. Da han sluttet, søkte Munthe om en liten godtgjørelse for denne jobben, men det ble enstemmig avslått av bankstyret. Han innkalte bankdireksjonen til forlikskommisjonen, men heller ikke denne gangen førte det til at han fikk lønn. Begrunnelsen var at banken hadde gått med tap i Munthes tid som kasserer. Den neste og senere kasserere ble lønnet. | ||
{{thumb|Skedsmo Sparebank, ekspedisjonen.jpg|Ekspedisjonen i Skedsmo Sparebank etter 1930.Ukjent fotograf}} | |||
==Åpningstid og tilholdssted== | ==Åpningstid og tilholdssted== | ||
Fra 1894 måtte kassereren forplikte seg til å holde banken åpen tre ganger i uka, og åpningstida skulle være tre timer, fra 1898 to timer. Fra dette året ble alle bankforretninger utført på Sten skole. [[Adolf Braanaas]] var kasserer i 31 år, og var den som hadde denne stillingen lengst, fra 1898 til 1929. | Fra 1894 måtte kassereren forplikte seg til å holde banken åpen tre ganger i uka, og åpningstida skulle være tre timer, fra 1898 to timer. Fra dette året ble alle bankforretninger utført på Sten skole. [[Adolf Braanaas]] var kasserer i 31 år, og var den som hadde denne stillingen lengst, fra 1898 til 1929. | ||
| Linje 195: | Linje 195: | ||
Sparebanken var alltid bygdas bank. Den lå langt unna den sterkt voksende befolkningen og urbaniseringen i Strømmen, og det var derfor naturlig at det ble opprettet en [[Strømmen Sparebank|sparebank]] der i 1921. Skedsmo Sparebank bidro med kr. 2000 til bankens grunnfond. Lillestrøm hadde hatt sin egen sparebank siden 1887, og i tillegg fire bankfilialer da Strømmen Sparebank ble opprettet. | Sparebanken var alltid bygdas bank. Den lå langt unna den sterkt voksende befolkningen og urbaniseringen i Strømmen, og det var derfor naturlig at det ble opprettet en [[Strømmen Sparebank|sparebank]] der i 1921. Skedsmo Sparebank bidro med kr. 2000 til bankens grunnfond. Lillestrøm hadde hatt sin egen sparebank siden 1887, og i tillegg fire bankfilialer da Strømmen Sparebank ble opprettet. | ||
{{thumb|Skedsmo Sparebank, skrankepersonell.jpg|Skrankepersonell i Skedsmo Sparebank i 1960-åra. Ukjent fotograf}} | |||
==Krigsåra== | ==Krigsåra== | ||
Straks etter krigsutbruddet i 1940 tok mange ut sparepengene, men etter noen måneder kom de tilbake til banken. Dårlige tider i byggebransjen og få som våget å investere, førte til færre spørsmål etter lån. Det var forholdsvis rikelig med penger blant folk, og derfor var det stor økning i bankens forvaltningskapital. Bankens problem var å plassere pengene på en sikker og forretningsmessig måte. Avkastningen ble dårlig i krigsårene pga. dette, og i forhold til forvaltningskapitalen og omsetningen ble bankens overskudd meget beskjedne. | Straks etter krigsutbruddet i 1940 tok mange ut sparepengene, men etter noen måneder kom de tilbake til banken. Dårlige tider i byggebransjen og få som våget å investere, førte til færre spørsmål etter lån. Det var forholdsvis rikelig med penger blant folk, og derfor var det stor økning i bankens forvaltningskapital. Bankens problem var å plassere pengene på en sikker og forretningsmessig måte. Avkastningen ble dårlig i krigsårene pga. dette, og i forhold til forvaltningskapitalen og omsetningen ble bankens overskudd meget beskjedne. | ||