Skedsmo Sparebank: Forskjell mellom sideversjoner

<onlyinclude>{{thumb|Skedsmo Sparebank.jpg.jpg|Skedsmo Sparebank som ble opprettet i 1865, fikk sitt eget lokale i 1930. Fotografi fra 1940|Oscar Pedersen}}

'''[[Skedsmo Sparebank]]''' ble opprettet i [[1865]], og den holdt til på [[Sten skole]] til den flyttet inn i det nyekommunehuset på [[Skedsmokorset]] da det ble åpnet i 1920. I 1930 fikk banken egen bygning. I 1974 gikk banken inn i [[Oslo og Akershus Sparebank]] sammen med sju andre sparebanker.<onlyinclude>  

For å skaffe grunnfond til banken besluttet kommunestyret i 1862 å avvikle [[Kornmagasin i Skedsmo|kornmagasinet]] i kommunen og selge beholdningen til de som ønsket å kjøpe korn. Salget innbragte 229 [[Leksikon: daler|spesidaler]], 4 [[Leksikon: mark|mark]] og 10 [[Leksikon: skilling|skilling]]. Salg av kommunenes [[kornmagasin|kornmagasin]] var vanlig på dette tidspunktet fordi det ikke lenger var vanskelig å skaffe billig korn. Pengene som kom inn fra kornsalget, gikk vanligvis inn i et grunnfond for den lokale sparebanken. Slik var det også i Skedsmo.

En komite bestående av bruksfullmektig [[Knud Petter Lund Øhrn]], gårdbruker [[Trond Ryen]] og gårdbruker [[Ludvig Schjørn]] ble utnevnt av kommunestyret 1. november 1862 for å utarbeide plan (vedtekter) for sparebanken, og den ble vedtatt 23. april 1864. Deretter ble det søkt om kongelig approbasjon (godkjenning) av vedtektene. Mens man ventet på godkjennelsen, ble det valgt styre, og siden det ikke fantes innskytere, utgjorde formannskapet og kommunestyret bankens forstanderskap. Disse valgte så bankens direksjon som besto av [[Hans Thoresen]], Trond Ryen, Johan Skrimstad og Hans Farseggen. Kornmagasinets fond ble deretter overlevert til direksjonen. Det tok 11 måneder før styret kom sammen.

Om det første møtet står det i forhandlingsprotokollen: «År 1865, den 7de October var, i Overensstemmelse med den av Formandskabet for Skedsmo vedtagne Plan § 10 og følgende §§ valgte Direction for Skedsmo Sparebank, samlede efter forudgaaet Indkallelse, i Skolehuset ved Skedsmo Kirke.» I referatet står det blant annet at styret hadde mottatt obligasjonene for salget av kornmagasinets beholdning, og at direksjonen ville kjøpe inn nødvendig driftsutstyr.

Sparebankens styre, eller direksjon som det ble kalt, ble valgt av forstanderskapet. De første 20 årene hadde ikke styret godtgjørelse for sitt arbeid, for å være styremedlem ble sett på som et ærefullt verv. Fra 1884 fikk styreformannen og styremedlemmene godtgjørelse på henholdsvis 80 og 40 kroner i året.  

[[Jens Munthe]] var bankens første kasserer og regnskapsfører. For bankarbeidet som han hadde fra 1865 til 1868, fikk han ikke lønn. Da han sluttet, søkte Munthe om en liten godtgjørelse for denne jobben, men det ble enstemmig avslått av bankstyret. Han innkalte bankdireksjonen til forlikskommisjonen, men heller ikke denne gangen førte det til at han fikk lønn. Begrunnelsen var at banken hadde gått med tap i Munthes tid som kasserer. Den neste og senere kasserere ble lønnet.

Bankens inntekter var små, og svingningene i bakens kapital fulgte opp- og nedgangstidene i næringslivet. I de vanskelige økonomiske tidene i landet i slutten av 1870-åra måtte banken ta opp lån for å dekke oppsagte innskudd. Tabellen nedenfor viser utviklingen i hundreårsperioden 1867 til 1964. Omkring 1900 hadde banken innarbeidet seg i bygdas økonomi og ikke minst i folks bevissthet, og den gikk inn i en positiv utviklingsperiode. Banken var nå autorisert og fikk derfor tillit. Når overskuddet ble tilfredsstillende, støttet den allmennyttige formål i kommunen. Det første beløpet på 30 spesidaler gikk til å støtte innkjøp av nytt kirkeorgel.   

Tabell 1. Utdrag fra regnskapet 1867-1964 <ref>Borgen 1965 s. 75-76</ref>

Da Skedsmos kommunehus sto ferdig i 1920, fikk banken leie lokaler der, og disse lokalene hadde banken til den fikk egen bygning som ble innviet 20. desember 1930. I tillegg til banklokalene var det forsamlingssal i første etasje, og den ble leid ut til ulike sammenkomster. [[Skedsmo Telefonselskap]] leide andre etasje.

Straks etter krigsutbruddet i 1940 tok mange ut sparepengene, men etter noen måneder kom de tilbake til banken. Dårlige tider i byggebransjen og få som våget å investere, førte til færre spørsmål etter lån. Det var forholdsvis rikelig med penger blant folk, og derfor var det stor økning i bankens forvaltningskapital. Bankens problem var å plassere pengene på en sikker og forretningsmessig måte. Avkastningen ble dårlig i krigsårene pga. dette, og i forhold til forvaltningskapitalen og omsetningen ble bankens overskudd meget beskjedne.

Bankens lokaler ble ikke beslaglagt av okkupasjonsmakten, og derfor kunne virksomheten opprettholdes. Bombeangrepen mot [[Kjeller flyplass]] i 1943 og 1944 førte til at mange eiendommer ble ødelagt, og banken bevilget penger til de skadelidte. I tilfelle bankens ble bombet, ble det tatt avskrift av alle innskudds-og utlånskonti, og det ble ført egen oversikt over bankens verdipapirer.

Pågangen etter lån begynte straks freden kom. En stor utbygging av boliger og industri krevde kapital, og investeringslysten var stor. Den fortsatte i 1950- og 1960-åra. Den sterke befolkningsveksten ga banken nye innskytere, og forvaltningskapitalen økte. Dette førte til at åpningstidene ble utvidet. I 1949 ble den økt fra en til dager i uka, med åpningstid fra klokka 10.00 til 13.00, i 1955 til tre dager. Samtidig ble det ansatt flere funksjonærer. Tabellen nedenfor illustrerer denne utviklingen.

I 1964 flyttet banken til det nye samfunnshuset som ble reist ved Skedsmokorset]]. På flere områder begynte en ny epoke i bankvesenet på dette tidspunktet både når det gjaldt utstyr og det bankmessige. Sparebanken innfridde de kravene blant annet ved å bygge hvelv, nattsafe, bankboksanlegg og innførte nye spareformer og serviceordninger. Bankene som var tilsluttet [[Akershus Sparebankforening]] innførte nyordninger som effektiviserte og rasjonaliserte de ulike bankfunksjonene. Dette var Skedsmo Sparebank med på.