Veiledere, Administratorer
172 820
redigeringer
Fikser utdrag, F2
Ingen redigeringsforklaring |
(Fikser utdrag, F2) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Skedsmo Sparebank.jpg.jpg|Skedsmo Sparebank som ble opprettet i 1865, fikk sitt eget lokale i 1930. Fotografi fra 1940.|Oscar Pedersen}}'''[[Skedsmo Sparebank]]''' ble opprettet 7. oktober [[1865]]. Det var Skedsmo kommunestyre som i 1862 besluttet at det skulle opprettes en sparebank, og at midlene som kom inn ved at bygdas [[kornmagasin]] ble solgt, skulle utgjøre bankens grunnfond. Det fantes 23 sparebanker i Akershus fylke da banken ble satt i drift. <ref>Kiær 1921 s. 384-385</ref> | <onlyinclude>{{thumb|Skedsmo Sparebank.jpg.jpg|Skedsmo Sparebank som ble opprettet i 1865, fikk sitt eget lokale i 1930. Fotografi fra 1940.|Oscar Pedersen}}'''[[Skedsmo Sparebank]]''' ble opprettet 7. oktober [[1865]]. Det var Skedsmo kommunestyre som i 1862 besluttet at det skulle opprettes en sparebank, og at midlene som kom inn ved at bygdas [[kornmagasin]] ble solgt, skulle utgjøre bankens grunnfond. Det fantes 23 sparebanker i Akershus fylke da banken ble satt i drift. </onlyinclude> <ref>Kiær 1921 s. 384-385</ref> | ||
Samfunnsutviklingen i 1950- og 1960-åra krevde endringer i sparebankstrukturen. En ny sparebanklov kom i 1961, flere innstillinger til endringer forelå og nå begynte sparebanker å slå seg sammen. I 1974 gikk Skedsmo Sparebank inn i Oslo og Akershus Sparebank og i 1996 i SpareBank 1 Alliansen som er et banksamarbeid mellom SpareBank 1-bankene i Norge.<onlyinclude | <onlyinclude>Samfunnsutviklingen i 1950- og 1960-åra krevde endringer i sparebankstrukturen. En ny sparebanklov kom i 1961, flere innstillinger til endringer forelå og nå begynte sparebanker å slå seg sammen. I 1974 gikk Skedsmo Sparebank inn i Oslo og Akershus Sparebank og i 1996 i SpareBank 1 Alliansen som er et banksamarbeid mellom SpareBank 1-bankene i Norge.</onlyinclude> | ||
==Tanken bak sparebankene== | ==Tanken bak sparebankene== | ||
De første sparebankene ble opprettet i byene, men etter kort tid spredte sparebankideen seg til landsbygda. De første sparebankene ble etablert i 1820-åra, og tanken var å oppdra folk til å spare. Bankene ble organisert ovenfra av de kondisjonerte som særlig var interessert i at de lavest sosiale gruppene i samfunnet skulle spare noen av de få skillingene de tjente. Sparingen skulle være en form for hjelp til sjølhjelp. Hvis arbeidsledighet og sykdom oppsto, og når alderdommen kom, ville folk ikke være pengelens. På denne måten mente sparebankstifterne at de som sparte, ikke ville være til byrde for samfunnet. <ref>Thue 2014 s. 16</ref> | De første sparebankene ble opprettet i byene, men etter kort tid spredte sparebankideen seg til landsbygda. De første sparebankene ble etablert i 1820-åra, og tanken var å oppdra folk til å spare. Bankene ble organisert ovenfra av de kondisjonerte, som særlig var interessert i at de lavest sosiale gruppene i samfunnet skulle spare noen av de få skillingene de tjente. Sparingen skulle være en form for hjelp til sjølhjelp. Hvis arbeidsledighet og sykdom oppsto, og når alderdommen kom, ville folk ikke være pengelens. På denne måten mente sparebankstifterne at de som sparte, ikke ville være til byrde for samfunnet. <ref>Thue 2014 s. 16</ref> | ||
Den sosiale og humanitære tankegangen holdt seg til 1930-åra da et nytt element kom inn: Sparebanken ble også en kredittinstitusjon. Og da Skedsmo Sparebank ble opprettet, fantes begge elementene i vedtektene. Virksomheten skulle være tosidig. Den skulle ”understøtte virksomme Medborgere med Diskontolaan under opstaaende Trang til Driftskapital”, og ”virke som Sparebank ved at Modtage Indskud i Penge”. <ref>§ 1 i bankens vedtekter</ref> | Den sosiale og humanitære tankegangen holdt seg til 1930-åra da et nytt element kom inn: Sparebanken ble også en kredittinstitusjon. Og da Skedsmo Sparebank ble opprettet, fantes begge elementene i vedtektene. Virksomheten skulle være tosidig. Den skulle ”understøtte virksomme Medborgere med Diskontolaan under opstaaende Trang til Driftskapital”, og ”virke som Sparebank ved at Modtage Indskud i Penge”. <ref>§ 1 i bankens vedtekter</ref> | ||
Ved innskyternes bankbok ble det lagt et trykt vedlegg med overskrifta ''Veien til Lykke, Rigdom eller Velstand''. Der understrekes oppfordringen til sparing. Banken ville på denne måten skaffe seg mer kapital, og virksomheten ville øke. I vedlegget ble også den moralske og oppdragende siden ved å spare understreket. Der het det: ”Omhu med at nytte Tiden maa gaa jevnsides med fornuftig Stel og Omhu i Anvendelsen, thi den som foragter Skillingen, får aldrig Daleren.” Hele vedlegget kan leses i [[Kjeldearkiv: Veien til Lykke, Rigdom eller Velstand|Kjeldearkivet]]. | Ved innskyternes bankbok ble det lagt et trykt vedlegg med overskrifta ''Veien til Lykke, Rigdom eller Velstand''. Der understrekes oppfordringen til sparing. Banken ville på denne måten skaffe seg mer kapital, og virksomheten ville øke. I vedlegget ble også den moralske og oppdragende siden ved å spare understreket. Der het det: ”Omhu med at nytte Tiden maa gaa jevnsides med fornuftig Stel og Omhu i Anvendelsen, thi den som foragter Skillingen, får aldrig Daleren.” Hele vedlegget kan leses i [[Kjeldearkiv: Veien til Lykke, Rigdom eller Velstand|Kjeldearkivet]]. | ||
| Linje 265: | Linje 267: | ||
[[Kategori:Kornmagasin]] | [[Kategori:Kornmagasin]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1865]] | [[Kategori:Etableringer i 1865]] | ||
{{F2}} | |||