Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 646
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
(Utbygging) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 8: | Linje 8: | ||
1.november 1862 valgte kommunestyret en komite som besto av bruksfullmektig [[Knud Petter Lund Øhrn]] og gårdbrukerne [[Trond Ryen]] og [[Ludvig Schjørn]]. De skulle utarbeide en plan (vedtekter) for sparebanken, og den ble vedtatt 23. april 1864. Deretter ble det søkt om kongelig approbasjon (godkjenning) av vedtektene. Mens man ventet på godkjennelsen, ble det valgt styre, og siden det ikke fantes innskytere, utgjorde formannskapet og kommunestyret bankens forstanderskap. Disse valgte så bankens direksjon (styre) som besto av [[Hans Thoresen]], Trond Ryen, Johan Skrimstad og Hans Farseggen. Kornmagasinets fond ble deretter overlevert til direksjonen. Det tok 11 måneder før styret kom sammen. | 1.november 1862 valgte kommunestyret en komite som besto av bruksfullmektig [[Knud Petter Lund Øhrn]] og gårdbrukerne [[Trond Ryen]] og [[Ludvig Schjørn]]. De skulle utarbeide en plan (vedtekter) for sparebanken, og den ble vedtatt 23. april 1864. Deretter ble det søkt om kongelig approbasjon (godkjenning) av vedtektene. Mens man ventet på godkjennelsen, ble det valgt styre, og siden det ikke fantes innskytere, utgjorde formannskapet og kommunestyret bankens forstanderskap. Disse valgte så bankens direksjon (styre) som besto av [[Hans Thoresen]], Trond Ryen, Johan Skrimstad og Hans Farseggen. Kornmagasinets fond ble deretter overlevert til direksjonen. Det tok 11 måneder før styret kom sammen. | ||
Om det første møtet står det i forhandlingsprotokollen: «År 1865, den 7de October var, i Overensstemmelse med den av Formandskabet for Skedsmo vedtagne Plan § 10 og følgende §§ valgte Direction for Skedsmo Sparebank, samlede efter forudgaaet Indkallelse, i Skolehuset ved Skedsmo Kirke.» | Om det første møtet står det i forhandlingsprotokollen: «År 1865, den 7de October var, i Overensstemmelse med den av Formandskabet for Skedsmo vedtagne Plan § 10 og følgende §§ valgte Direction for Skedsmo Sparebank, samlede efter forudgaaet Indkallelse, i Skolehuset ved Skedsmo Kirke.» (Sitert etter Borgen 1965 s. 23.) I referatet står det blant annet at styret hadde mottatt obligasjonene for salget av kornmagasinets beholdning, og at direksjonen ville kjøpe inn nødvendig driftsutstyr. | ||
{{thumb|Hans Thoresen.jpg|Gårdbruker og ordfører [[Hans Thoresen]] var første formann i bankens styre (direksjon).}} | {{thumb|Hans Thoresen.jpg|Gårdbruker og ordfører [[Hans Thoresen]] var første formann i bankens styre (direksjon).}} | ||
==Banken ble ikke godkjent== | ==Banken ble ikke godkjent== | ||
| Linje 27: | Linje 27: | ||
Bankens inntekter var små, og svingningene i kapitalen fulgte opp- og nedgangstidene i næringslivet. I de vanskelige økonomiske tidene i landet i slutten av 1870-åra måtte banken ta opp lån for å dekke oppsagte innskudd. Tabellen nedenfor viser utviklingen i hundreårsperioden 1867 til 1964. Omkring 1900 hadde banken innarbeidet seg i bygdas økonomi og ikke minst i folks bevissthet, og den gikk inn i en positiv utviklingsperiode. Banken var nå autorisert og fikk derfor tillit. Når overskuddet var tilfredsstillende, støttet den allmennyttige formål i kommunen. Det første beløpet på 30 spesidaler gikk til å støtte innkjøp av nytt kirkeorgel. | Bankens inntekter var små, og svingningene i kapitalen fulgte opp- og nedgangstidene i næringslivet. I de vanskelige økonomiske tidene i landet i slutten av 1870-åra måtte banken ta opp lån for å dekke oppsagte innskudd. Tabellen nedenfor viser utviklingen i hundreårsperioden 1867 til 1964. Omkring 1900 hadde banken innarbeidet seg i bygdas økonomi og ikke minst i folks bevissthet, og den gikk inn i en positiv utviklingsperiode. Banken var nå autorisert og fikk derfor tillit. Når overskuddet var tilfredsstillende, støttet den allmennyttige formål i kommunen. Det første beløpet på 30 spesidaler gikk til å støtte innkjøp av nytt kirkeorgel. | ||
Tabell 1. Utdrag fra regnskapet 1867-1964. | Tabell 1. Utdrag fra regnskapet 1867-1964. | ||
{|class="wikitable" | {|class="wikitable" | ||
| Linje 174: | Linje 174: | ||
|- | |- | ||
|} | |} | ||
Kilde: Borgen 1965 s. 75-76. | |||
==Uenighet med Lillestrøm kommune== | ==Uenighet med Lillestrøm kommune== | ||
| Linje 204: | Linje 206: | ||
Pågangen etter lån begynte straks freden kom. En stor utbygging av boliger og industri krevde kapital, og investeringslysten var stor. Den fortsatte i 1950- og 1960-åra. Den sterke befolkningsveksten ga banken nye innskytere, og forvaltningskapitalen økte. Dette førte til at åpningstidene ble utvidet. I 1949 ble den økt fra en til to dager i uka, i 1955 til tre. Åpningstid var fra klokka 10.00 til 13.00. Samtidig ble det ansatt flere funksjonærer. Tabellen nedenfor illustrerer bankens utviklingen. | Pågangen etter lån begynte straks freden kom. En stor utbygging av boliger og industri krevde kapital, og investeringslysten var stor. Den fortsatte i 1950- og 1960-åra. Den sterke befolkningsveksten ga banken nye innskytere, og forvaltningskapitalen økte. Dette førte til at åpningstidene ble utvidet. I 1949 ble den økt fra en til to dager i uka, i 1955 til tre. Åpningstid var fra klokka 10.00 til 13.00. Samtidig ble det ansatt flere funksjonærer. Tabellen nedenfor illustrerer bankens utviklingen. | ||
Tabell 2. Bankens utviklingen 1944-1964 | Tabell 2. Bankens utviklingen 1944-1964 | ||
{|class="wikitable" | {|class="wikitable" | ||
| Linje 233: | Linje 235: | ||
|- | |- | ||
|} | |} | ||
Kilde: Borgen 1965 s. 62. | |||
==Gaver== | ==Gaver== | ||
| Linje 238: | Linje 241: | ||
==Nye banklokaler== | ==Nye banklokaler== | ||
I 1964 flyttet banken til det nye samfunnshuset som ble reist ved Skedsmokorset]]. På flere områder begynte nå en ny epoke i bankvesenet, og sparebanken innfridde kravene. Bankene som var tilsluttet [[Akershus Sparebankforening]], innførte nyordninger som effektiviserte og rasjonaliserte de ulike bankfunksjonene. | I 1964 flyttet banken til det nye samfunnshuset som ble reist ved [[Skedsmokorset]]. På flere områder begynte nå en ny epoke i bankvesenet, og sparebanken innfridde kravene. Bankene som var tilsluttet [[Akershus Sparebankforening]], innførte nyordninger som effektiviserte og rasjonaliserte de ulike bankfunksjonene. | ||
==Fusjoner== | ==Fusjoner== | ||
Det skjedde svært lite med sparebankstrukturen fram til 1960-åra. Samfunnsutviklingen krevde endringer. En ny sparebanklov kom i 1961, og det ble opprettet strukturutvalg i 1962 og i 1965, men disse fikk lite gjort. Det var de såkalte Områdekomiteene som avgav innstilling til endringer i 1967, og da ble det fart i utviklingen. Forslaget gikk ut på at de 528 sparebankene i landet skulle bli til 61 distriktsbanker. 1974 gikk Skedsmo Sparebank inn i [[Oslo og Akershus Sparebank]] sammen med sparebanken i Oslo, Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Raumnes og Frogn. I 1996 gikk banken inn i SpareBank 1 Alliansen som er et banksamarbeid mellom SpareBank 1-bankene i Norge. | Det skjedde svært lite med sparebankstrukturen fram til 1960-åra. Samfunnsutviklingen krevde endringer. En ny sparebanklov kom i 1961, og det ble opprettet strukturutvalg i 1962 og i 1965, men disse fikk lite gjort. Det var de såkalte Områdekomiteene som avgav innstilling til endringer i 1967, og da ble det fart i utviklingen. Forslaget gikk ut på at de 528 sparebankene i landet skulle bli til 61 distriktsbanker. 1974 gikk Skedsmo Sparebank inn i [[Oslo og Akershus Sparebank]] sammen med sparebanken i Oslo, Eidsvoll, Gjerdrum, Hurdal, Nannestad, Raumnes og Frogn. I 1996 gikk banken inn i SpareBank 1 Alliansen som er et banksamarbeid mellom SpareBank 1-bankene i Norge. | ||
==Kilder og litteratur== | ==Kilder og litteratur== | ||