Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 640
redigeringer
→Historie før 1837
| Linje 28: | Linje 28: | ||
[[Skedsmovollen]] var et senter i bygda allerede i førhistorisk tid. I middelalderen het hovedbygda i Skedsmo [[Gjoleid]]. Den østre delen av Skedsmo som ligger øst for Leira, tilhørte bygda Akrar (Åkrene), og den ble senere delt mellom Skedsmo og Fet. [[Asak kirke]] lå i Akrar, men kom etter delingen under Skedsmo. | [[Skedsmovollen]] var et senter i bygda allerede i førhistorisk tid. I middelalderen het hovedbygda i Skedsmo [[Gjoleid]]. Den østre delen av Skedsmo som ligger øst for Leira, tilhørte bygda Akrar (Åkrene), og den ble senere delt mellom Skedsmo og Fet. [[Asak kirke]] lå i Akrar, men kom etter delingen under Skedsmo. | ||
Vi finner de første sporene etter mennesker i yngre steinalder, og fra senere førhistoriske perioder er det gjort et stort antall [[arkeologiske løsfunn]] og flere andre [[fornminner]]. Det finnes [[gravrøyser]] fra [[bronsealderen]] på Vardåsen, og fra [[folkevandringstida]] er det tydelige rester etter [[bygdeborger]] på [[Rudskulen]], [[Farshatten]] og [[Skansen]]. På Skedsmovollen er det registrert over 40 gravhauger fra [[jernalderen]]. Ved [[kirkeruinene på Asak]] fra [[høymiddelalderen]] og på gårdene omkring er det gjort over 50 løsfunn. | Vi finner de første sporene etter mennesker i yngre [[steinalder]], og fra senere førhistoriske perioder er det gjort et stort antall [[arkeologiske løsfunn]] og flere andre [[fornminner]]. Det finnes [[gravrøyser]] fra [[bronsealderen]] på Vardåsen, og fra [[folkevandringstida]] er det tydelige rester etter [[bygdeborger]] på [[Rudskulen]], [[Farshatten]] og [[Skansen]]. På Skedsmovollen er det registrert over 40 gravhauger fra [[jernalderen]]. Ved [[kirkeruinene på Asak]] fra [[høymiddelalderen]] og på gårdene omkring er det gjort over 50 løsfunn. | ||
På Skedsmovollen var det et hedensk offersted, et [[tingsted]] lå ved [[Huseby gård]] og [[Skedsmo kirke]] fra omkring [[1180]] ble reist her. Dessuten viser mange [[gårdsnavn i Skedsmo]] at flere gårder ble ryddet så tidlig som i [[romersk jernalder]]. Snorre Sturlasson forteller i Heimskringla at [[Olav den hellige]] tvang romerikingene til å ta mot kristendommen etter [[slaget ved Nitja]], dvs på slettene ved [[Nitelva]]. | På Skedsmovollen var det et hedensk offersted, et [[tingsted]] lå ved [[Huseby gård]] og [[Skedsmo kirke]] fra omkring [[1180]] ble reist her. Dessuten viser mange [[gårdsnavn i Skedsmo]] at flere gårder ble ryddet så tidlig som i [[romersk jernalder]]. Snorre Sturlasson forteller i Heimskringla at [[Olav den hellige]] tvang romerikingene til å ta mot kristendommen etter [[slaget ved Nitja]], dvs på slettene ved [[Nitelva]]. | ||