Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 640
redigeringer
(→Litteratur og kilder: Lenke) |
|||
Linje 47: | Linje 47: | ||
===Jernbanen medførte omfattende endringer=== | ===Jernbanen medførte omfattende endringer=== | ||
{{thumb|Strommen stasjon.jpg|Strømmen stasjon er den eldste jernbanestasjonen utenom Oslo S. Fotografi fra 1910.}}Da [[Hovedbanen]] mellom Kristiania og Eidsvoll ble åpnet i [[1854]], ble Skedsmo knyttet enda tettere til hovedstaden og omlandet. I [[1853]] gikk den første prøveturen fra Ladegårdstomta i Kristiania til Strømmen. Utenfor hovedstaden fikk Strømmen landets første jernbanestasjon i [[1852]], det første industrisporet (sidesporet) i [[1853]] og det første | {{thumb|Strommen stasjon.jpg|Strømmen stasjon er den eldste jernbanestasjonen utenom Oslo S. Fotografi fra 1910.}}Da [[Hovedbanen]] mellom Kristiania og Eidsvoll ble åpnet i [[1854]], ble Skedsmo knyttet enda tettere til hovedstaden og omlandet. I [[1853]] gikk den første prøveturen fra Ladegårdstomta i Kristiania til Strømmen. Utenfor hovedstaden fikk Strømmen landets første jernbanestasjon i [[1852]], det første industrisporet (sidesporet) i [[1853]] og det første [[jernbanepoståpneri]]et i [[1855]]. Landets første elektriske telegraf ble åpnet mellom [[Strømmen stasjon]] og Kristiania i [[1853]]. Det første telegrammet i Norge ble sendt fra arbeiderbrakka ved Stalsberg til Kristiania, og det lød slik: ”Telegrafen i orden mellom Christiania og her.” | ||
Sidesporet var 1500 meter langt, og gikk til sagbrukene som lå langs [[Sagelva]]. Jernbanen konkurrerte dermed ut [[plankekjøringa]] med hest og slede mellom Skedsmo og hovedstaden. Skedsmo-bøndene var derfor motstandere av jernbanen i begynnelsen fordi de mistet kjærkomne kjøreinntekter. | Sidesporet var 1500 meter langt, og gikk til sagbrukene som lå langs [[Sagelva]]. Jernbanen konkurrerte dermed ut [[plankekjøringa]] med hest og slede mellom Skedsmo og hovedstaden. Skedsmo-bøndene var derfor motstandere av jernbanen i begynnelsen fordi de mistet kjærkomne kjøreinntekter. | ||
Linje 57: | Linje 57: | ||
Fra [[Leirsund stasjon]] ble det i [[1906]] åpnet en 2 km lang skinnegang til sandtaket på Berger. Fram til 1920 ble vognene trukket av hester, men dette året overtok Oslo kommune driften, og sporet ble anlagt som jernbane. Banen ble kalt [[Sandsporet]], den var smalsporet og ble drevet til [[1950]]. | Fra [[Leirsund stasjon]] ble det i [[1906]] åpnet en 2 km lang skinnegang til sandtaket på Berger. Fram til 1920 ble vognene trukket av hester, men dette året overtok Oslo kommune driften, og sporet ble anlagt som jernbane. Banen ble kalt [[Sandsporet]], den var smalsporet og ble drevet til [[1950]]. | ||
Fra [[1998]] ble Lillestrøm jernbanestasjon stoppested for [[Gardermobanen]]. [[Lillestrøm stasjon]] er i | Fra [[1998]] ble Lillestrøm jernbanestasjon stoppested for [[Gardermobanen]]. [[Lillestrøm stasjon]] er i [[2010]] den tredje mest trafikkerte jernbanestasjonen i landet. | ||
Togtiden fra Lillestrøm til Oslo gjennom [[Romerikstunnelen]] tar | Togtiden fra Lillestrøm til Oslo gjennom [[Romerikstunnelen]] tar 10 minutter, mens overflatetogene med flere stopp bruker 25 minutter. Et direktetog til Gardermoen tar 9 minutter. | ||
{{thumb | Rutebuss.jpg | Den første rutebussen i Skedsmo gikk mellom Lillestrøm og Rælingen}} | {{thumb | Rutebuss.jpg | Den første rutebussen i Skedsmo gikk mellom Lillestrøm og Rælingen}} | ||
===Lillestrøm bussterminal=== | ===Lillestrøm bussterminal=== | ||
Like ved jernbanestasjonen ligger den nye [[Lillestrøm bussterminal]] som er bygd der den gamle busstasjonen lå. I [[1924]] gav [[Lillestrøm herredsstyre]] den første rutebilbevillingen til [[Georg Johansens busselskap]] som drev bilrute mellom Kristiania og Lillestrøm. Selskapet fikk senere navnet [[De blå bussruter]]. I årene som fulgte fikk flere rutebilbevilling, og noen disse var [[Alf Løkka]] som drev rute mellom Trøgstad, Lillestrøm og Oslo, [[Bunes rutebilselskap]] som drev ruta Hemnes-Lillestrøm-Oslo og [[A/S Rutebilselskapet]] som drev bussrute mellom Lillestrøm og Fetsund. I 1930 gikk det daglig busser mellom Lillestrøm og Skedsmo, Rælingen, Fet, Lørenskog, Høland og nordlige del av Østfold. | Like ved jernbanestasjonen ligger den nye [[Lillestrøm bussterminal]] som er bygd der den gamle busstasjonen lå. I [[1924]] gav [[Lillestrøm herredsstyre]] den første rutebilbevillingen til [[Georg Johansens busselskap]] som drev bilrute mellom Kristiania og Lillestrøm. Selskapet fikk senere navnet [[De blå bussruter]]. I årene som fulgte fikk flere rutebilbevilling, og noen disse var [[Alf Løkka]] som drev rute mellom Trøgstad, Lillestrøm og Oslo, [[Bunes rutebilselskap]] som drev ruta Hemnes-Lillestrøm-Oslo og [[A/S Rutebilselskapet]] som drev bussrute mellom Lillestrøm og Fetsund. I 1930 gikk det daglig busser mellom Lillestrøm og Skedsmo, Rælingen, Fet, Lørenskog, Høland og nordlige del av Østfold. |