Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 640
redigeringer
→Veier: Lenke
(→Veier: Lenke) |
|||
| Linje 39: | Linje 39: | ||
===Veier=== | ===Veier=== | ||
Gjennomferdsveiene fra Oslo (Vika) til opplandene og Trondheim har i alle tider gått gjennom Skedsmo. Én vei gikk gjennom Lørenskog og videre til Skedsmo, og i dag er det [[Gamle Strømsvei]]. Den andre veien, [[Oldtidsveien]], gikk over [[Gjelleråsen]] til sundstedene [[Nitsund]] og [[Leirsund]] der reisende ble ferget over elvene [[Nitelva]] og [[Leira]]. På 1800-tallet ble det bygd bruer over elvene. Ved denne veien lå [[skysstasjonen Skrimstad]] der de reisende hadde mulighet til hesteskifte og overnatting. Skysstasjonen ble i 1877 flyttet til [[Kjellerholen]]. | Gjennomferdsveiene fra Oslo (Vika) til opplandene og Trondheim har i alle tider gått gjennom Skedsmo. Én vei gikk gjennom Lørenskog og videre til Skedsmo, og i dag er det [[Gamle Strømsvei (Skedsmo)|Gamle Strømsvei]]. Den andre veien, [[Oldtidsveien]], gikk over [[Gjelleråsen]] til sundstedene [[Nitsund]] og [[Leirsund]] der reisende ble ferget over elvene [[Nitelva]] og [[Leira]]. På 1800-tallet ble det bygd bruer over elvene. Ved denne veien lå [[skysstasjonen Skrimstad]] der de reisende hadde mulighet til hesteskifte og overnatting. Skysstasjonen ble i 1877 flyttet til [[Kjellerholen]]. | ||
{{thumb | Dampskip.jpg | D/S Strømmen ved dampskipsbrygga i Lillestrøm i 1915}} | {{thumb | Dampskip.jpg | D/S Strømmen ved dampskipsbrygga i Lillestrøm i 1915}} | ||
===Dampskipsrute på Øyeren=== | ===Dampskipsrute på Øyeren=== | ||
På Øyeren kom den første dampdrevne båten i rutetrafikk i [[1849]]. [[Hjuldamperen Kong Haakon]] ble i første rekke brukt til å slepe tømmer fra Fetsund lenser, men etter at Lillestrøm fikk jernbanestasjon, gikk den også i rutetrafikk mellom Lillestrøm og [[Mørkfoss]]. [[Dampskipet Strømmen]] ble bygd som gods-, post- og passasjerbåt, og ble satt inn i rutetrafikk på Øyeren i 1865. Det var [[Norges Statsbaner]] som eide og drev rutebåten blant annet for å skaffe passasjerer til jernbanen. En dampskipsbrygge ble bygd i [[Kanalen]] som lå like ved Lillestrøm jernbanestasjon, og det var korrespondanse mellom togtrafikken på Lillestrøm og dampskipsruta på Øyeren. Ekspansjonen i sagbruksnæringen og endringene i landbruket skapte et transportbehov både for varer og mennesker, og rutetrafikken hadde derfor flersidig betydning for området omkring innsjøen. | På Øyeren kom den første dampdrevne båten i rutetrafikk i [[1849]]. [[Hjuldamperen Kong Haakon]] ble i første rekke brukt til å slepe tømmer fra Fetsund lenser, men etter at Lillestrøm fikk jernbanestasjon, gikk den også i rutetrafikk mellom Lillestrøm og [[Mørkfoss]]. [[Dampskipet Strømmen]] ble bygd som gods-, post- og passasjerbåt, og ble satt inn i rutetrafikk på Øyeren i 1865. Det var [[Norges Statsbaner]] som eide og drev rutebåten blant annet for å skaffe passasjerer til jernbanen. En dampskipsbrygge ble bygd i [[Kanalen]] som lå like ved Lillestrøm jernbanestasjon, og det var korrespondanse mellom togtrafikken på Lillestrøm og dampskipsruta på Øyeren. Ekspansjonen i sagbruksnæringen og endringene i landbruket skapte et transportbehov både for varer og mennesker, og rutetrafikken hadde derfor flersidig betydning for området omkring innsjøen. | ||