Skedsmo kommune: Forskjell mellom sideversjoner

| annet                =  

}}

De eldste arkeologiske funnene som er gjort, er steinøkser og flintdolker, og de går tilbake til [[steinalderen|yngre steinalder]]. [[Kjeldearkiv: De første spor av mennesker i Skedsmo|Den eldste bosetningen]] er ikke nøyaktig datert, men at det bodde mennesker her i [[bronsealderen]], viser funn av gravhauger og redskaper fra denne perioden.   

|2135

|-

|2003

|-

|2887

|-

|3620

|-

|4100

|-

|7281

|-

|3631

|-

==Politikk==

Skedsmo har vært styrt av ordførere fra Arbeiderpartiet siden 1910, bortsett fra 1920-1922 da Høyre hadde ordføreren. Ved kommunevalget i 2007 var valgdeltakelsen 61,9 %, i 2011 62,3 %. Tallet på representanter i kommunestyret er 47 og i formannskapet 13.  

{| class="wikitable"

|-

|}

{| class="wikitable"

|-

|-

|}

===Ordførere i Skedsmo 1837-2011===

*Gårdbruker og stortingsrepresentant [[Kristian Haugen]], Arbeiderpartiet, 1956-1962

*Gårdbruker og stortingsrepresentant [[Kristian Haugen]], Arbeiderpartiet, 1962-1969

*[[Kjeldearkiv: Bruer i Skedsmo]]

===Dampskipsrute på Øyeren===

===Jernbanen medførte omfattende endringer===

Sidesporet var 1500 meter langt, og gikk til sagbrukene som lå langs [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]]. [[Plankekjøring]] med hest og slede mellom Skedsmo og hovedstaden ble dermed utkonkurrert, og i begynnelsen var derfor Skedsmo-bøndene motstandere av jernbanen fordi de mistet kjærkomne kjøreinntekter.

Togtiden fra Lillestrøm til Oslo gjennom [[Romeriksporten]] tar 10 minutter, mens overflatetogene med flere stopp bruker 25 minutter. Et direktetog til [[Gardermoen]] tar 9 minutter.  

===Lillestrøm bussterminal===

===Kjeller flyplass===  

I [[1912]] ble [[Kjeller flyplass]] etablert på [[Kjeller]]. Flyplassen er landets eldste, og sannsynligvis den eldste flyplassen som er i drift i verden. Her ble det bygd flyfabrikk og opprettet flyskole. [[Hærens Flyvemaskinfabrik]] sto ferdig i [[1916]], og [[Hærens flyveskole]] utdannet flyvere fra [[1913]]. Flypioneren [[Einar Sem-Jacobsen]] foretok den første flyturen til/fra Kjeller [[21. september]] [[1912]]. Polarforskeren [[Roald Amundsen]] tok det første flysertifikatet ved flyskolen [[11. september]] [[1914]].  

Da [[Leksikon: sagbruksprivilegier|sagbruksprivilegiene]] ble opphevet i 1860, lot kapitalsterke skogeiere og byborgere bygge dampdrevne [[sagbruk i Lillestrøm]]. Tømmeret ble fløtt på Nitelva og Leira, og betydelige tømmermengder ble slept fra [[Fetsund lenser]]. Jernbanen fraktet trelasten fra Lillestrøm, og stedet ble ett av de største sagbrukssentrene på Østlandet. Lillestrøm fikk tilnavnet [[Flisbyen]]. Sagbruksindustrien fikk etter hvert mindre betydning, og særlig i etterkrigstida har det vært sterk vekst i [[Bedrifter i Skedsmo|industrien i Skedsmo]].   

===Stål og trevare på Strømmen===

[[Strømmens Værksted]] ble opprettet av [[Wincentz Thurmann Ihlen]] i [[1873]]. Her ble det satt i gang produksjon av jernbanevogner og drevet et jernstøperi. Sønnen [[Nils Claus Ihlen]] overtok bedriften i 1883, og i [[1902]] satte han i drift det første stålstøperiet i landet, [[Strømmen Staal]], som var et datterselskap under Strømmens Værksted. Dette året ble det første helstøpte produktet levert: en akterstevn til en båt på 2000 tonn. Dette var en stor triumf for den industrielle virksomheten i landet. I tillegg produserte verkstedet skipsror og skipspropeller, den såkalte [[Strømmen-propellen]]. Fra [[1925]] begynte Strømmens Værksted med fabrikasjon av busser, og den første bussen i verden som var bygd i aluminium og i selvbærende konstruksjon, ble levert i [[1929]]. Togsettene som ble brukt på lokalbanen og T-banevognene i Oslo, ble gjennom en årrekke levert fra Strømmen. Etter flere eierskifter sto Bombardier Transportation tilbake som den siste produsenten på Strømmen, men fra 2011 ble også deres virksomhet avsluttet da firmaet flyttet sin norske virksomhet til Oslo.

En annen stor bedrift som produserte både for et nasjonalt og internasjonalt marked, var [[Strømmen Trævarefabrik]]. Den ble opprettet i [[1884]] av [[Christen A. Segelcke]] og [[Gabriel Kielland Hauge]]. Ved fabrikken, eller Trevar'n som den også ble kalt, ble det laget dører, vinduer og listverk både for et nasjonalt og internasjonalt marked. Særlig var eksporten stor til Holland, Tyskland, England og Spania. Innen få år startet bedriften også med produksjon av ferdighus som ble eksportert til alle verdensdeler - selv til Antarktis kom det Strømmenhus. Det aller første huset for helårsbeboelse på dette kontinentet ble satt opp i 1898, og det står ennå.

==Kultur==

Kulturvirksomheten i kommunen er rik og flersidig, og en stor del av aktivitetene knyttes til [[Lillestrøm kultursenter]], [[Skedsmokorset kulturforum]], [[Skedsmo samfunnshus]], [[Skedsmo Bygdemuseum Huseby]] og [[Folkets Hus (Strømmen)]]. Kommunen har tildelt [[Skedsmo kommunes kunstnerstipend|kunstnerstipend]] siden 1966 og [[Skedsmo kommunes kulturpriser|kulturpris]] fra 1977.

===Skedsmo bibliotek===

[[Skedsmo bibliotek]] har fram til de siste årene hatt bibliotekfilialer i alle tettstedene, men nå finnes to utlånssteder.  

== Befolkning ==

==Tusenårsstedet Sagparken==

== Referanser ==

==Litteratur og kilder==

* [http://www.kunnskapsbyen.no Kunnskapsbyen Lillestrøm]

* {{WP-lenke|Kjeller|nb}}

[[Kategori:Skedsmo kommune|  ]]

[[Kategori:Romerike]]

{{F2}}