Skedsmo kommune: Forskjell mellom sideversjoner

De eldste arkeologiske funnene som er gjort, er steinøkser og flintdolker, og de går tilbake til [[steinalderen|yngre steinalder]]. Den eldste bosetningen er ikke nøyaktig datert, men at det bodde mennesker her i [[bronsealderen]], viser funn av gravhauger og redskaper fra denne perioden.

Fra 1837 til 1908 var [[Lørenskog]] en del av Skedsmo kommune. Også [[Lillestrøm]] ble skilt ut som egen [[Lillestrøm kommune|kommune]] i 1908, men ble slått sammen med Skedsmo igjen i 1962, og har siden vært administrasjonssenteret i kommunen. Skedsmo rådhus lå imidlertid på Strømmen fram til 1990. Innenfor Skedsmo kommunes grenser vokste etter hvert disse tettstedene fram: Først [[Strømmen]], senere [[Lillestrøm]], [[Kjeller]], [[Skjetten]], [[Leirsund]] og [[Skedsmokorset]]. Omkring 1850  var det mer enn 400 beboere i [[Sagdalen (Skedsmo)|Sagdalen]] i Strømmen, mens stedet som fra 1862 ble hetende Lillestrøm, hadde 50 innbyggere.

[[Skedsmovollen]] var et senter i bygda allerede i førhistorisk tid. I middelalderen het hovedbygda i Skedsmo [[Gjoleid]]. Den østre delen av Skedsmo som ligger øst for [[Leira]], tilhørte bygda Akrar (Åkrene (Fet)|Åkrene), og den ble senere delt mellom Skedsmo og Fet. [[Gudleiv Asakar Kirkja|Asak kirke]] lå i Akrar, men kom etter delingen under Skedsmo.

Vi finner de første sporene etter mennesker i yngre [[steinalder]], og fra senere førhistoriske perioder er det gjort et stort antall arkeologiske løsfunn og flere andre [[fornminner]]. Det finnes [[gravhauger|gravrøyser]] fra [[bronsealderen]] på Vardåsen, og fra [[folkevandringstida]] er det tydelige rester etter [[bygdeborg]]er på [[Bygdeborga på Rudskulen|Rudskulen]], [[Farshatten (Skedsmo)|Farshatten]] og [[Skansen (Skedsmo)|Skansen]]. På Skedsmovollen er det registrert over 40 gravhauger fra [[jernalderen]]. Ved [[Gudleiv Asakar Kirkja|kirkeruinene på Asak]] fra [[høymiddelalderen]] og på gårdene omkring er det gjort over 50 løsfunn.

Folketallet fra 1514 til 1701 bygger på skattelister og manntall. Her var bare menn oppført, bortsett fra noen enker som eide gårder. Derfor er folketallet i denne perioden beregnet. I tabellen er annekssoknene Nittedal og Lørenskog med. At Nittedal ble skilt ut i 1776, vises ikke før etter 1769.  

Fra 1769 ble det holdt offisielle folketellinger i landet, og fra 1815 med 10 års mellomrom med unntak fra krigsåret 1940. Fra 1855 økte folketallet i Skedsmo gjennomsnittlig mer enn i de tidligere tiårene som følge av etableringen av flere nye sagbruk i [[Sagbruk i Lillestrøm|Lillestrøm]], og det førte med seg stor innflytting. Industriveksten på [[Strømmen]] i de siste par tiåra på 1800-tallet holdt økningen oppe. I 1910 er folketallet redusert til omtrent det halve fordi [[Lillestrøm kommune|Lillestrøm]] og [[Lørenskog]] ble skilt ut som egne kommuner i 1908. Dette året hadde Lørenskog 1252 innbyggere, Lillestrøm 4351 og Skedsmo 3675. I 1970 økte folketallet kraftig igjen som følge av at Lillestrøm og Skedsmo igjen ble en kommune.<ref>

Juvkam, Dag:«Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen». Utarbeidet for Statistisk sentralbyrå 1999.</ref>

|Titus Bülches manntall 1664-1666 <ref>[http://arkivverket.no/URN:db_read/ft/35499/135/ Manntallet 1664-166]</ref>

|Folketellingen 1801<ref> [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1801/58224 Folketellingen 1801]</ref>

|Folketellingen 1865<ref> [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1865/38019 Folketellingen 1865]</ref>

|Folketellingen 1875<ref> [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1875/52047 Folketellingen 1875]</ref>

|Folketellingen 1910<ref> [http://digitalarkivet.arkivverket.no/ft/sok/1910/36382 Folketellingen 1910]</ref>

Skedsmo har vært styrt av ordførere fra [[Arbeiderpartiet]] sammenhengende siden 1910. Ved kommunevalget i 2007 var valgdeltakelsen 61,9 %, dvs at det ble avgitt 20904 stemmer. Tallet på representanter i kommunestyret er 47 og i formannskapet 13.

 

Resultater fra kommunevalget i 2007<ref>Regjeringen.no: Resultater fra kommunestyrevalget http://www.regjeringen.no/krd/html/valg2007/bk2_2_31.html</ref>:

!Representanter

|18  

|Rød Valgallianse/Rødt

 

*Gårdbruker [[Johan Hansen Valstad]], Arbeiderpartiet, 1920-1922

'''Etter kommuneutvidelsen 1962:'''

 

Se også [[Ordførere i Skedsmo kommune]].

Ferdselsveiene fra Oslo til [[Opplandene]] og [[Trondheim]] har i alle tider gått gjennom Skedsmo. Én vei gikk gjennom Lørenskog og videre til Skedsmo, dette er i dag det vi kaller [[Gamle Strømsvei (Skedsmo)|Gamle Strømsvei]]. Den andre veien, [[Farseggen, oldtidsvei i Skedsmo|Oldtidsveien]], gikk over [[Gjelleråsen]], over sundstedet [[Nitsund]] til Skedsmo kirke. Derfra gikk den over Farseggen til [[Leirsund]], der reisende ble ferget over elva ved [[Sundstedet Leirsund|sundstedet]], og videre til [[Frogner (Sørum)|Frogner]] i [[Sørum kommune]]. På 1800-tallet ble det bygd bruer over elvene. Ved denne veien lå [[skysstasjonen Skrimstad]] der de reisende hadde mulighet til hesteskifte og overnatting. Skysstasjonen ble i 1877 flyttet til [[Kjellerholen]]. Fra 1770-årene ble det bygd mer moderne og [[De eldste veiene i Skedsmo|kjørbare veier]] gjennom bygda. Mer om veiene i Skedsmo finnes [http://lokalhistoriewiki.no/index.php/Kategori:Veger_i_Skedsmo_kommune her]

{{thumb | Dampskip.jpg | D/S «Strømmen» ved dampskipsbrygga i Lillestrøm i 1915}}

På [[Øyeren]] kom den første dampdrevne båten i rutetrafikk i [[1849]]. Hjuldamperen [[DS Kong Haakon]] ble i første rekke brukt til å slepe tømmer fra [[Fetsund lenser]], men etter at Lillestrøm fikk jernbanestasjon, gikk den også i rutetrafikk mellom Lillestrøm og [[Mørkfoss]]. Dampskipet [[DS Strømmen]] ble bygd som gods-, post- og passasjerbåt, og ble satt inn i rutetrafikk på Øyeren i 1865. Det var [[Hovedbanen|Norges Statsbaner]] som eide og drev rutebåten blant annet for å skaffe passasjerer til jernbanen. En dampskipsbrygge ble bygd i [[Dampskipskanalen (Lillestrøm)|Kanalen]] som lå like ved [[Lillestrøm stasjon]], og det var korrespondanse mellom togtrafikken på Lillestrøm og dampskipsruta på Øyeren. Ekspansjonen i sagbruksnæringen og endringene i landbruket skapte et transportbehov både for varer og mennesker, og rutetrafikken hadde derfor flersidig betydning for området omkring innsjøen.

{{thumb|Strommen stasjon.jpg|Strømmen stasjon er den eldste jernbanestasjonen utenom Oslo S. Fotografi fra 1910.}}Da [[Hovedbanen]] mellom Kristiania og Eidsvoll ble åpnet i [[1854]], ble Skedsmo knyttet enda tettere til hovedstaden og omlandet. I [[1853]] gikk den første prøveturen fra Ladegårdstomta i Christiania til Strømmen. Utenfor hovedstaden fikk Strømmen landets første jernbanestasjon i [[1852]], det første industrisporet (sidesporet) i [[1853]] og det første [[jernbanepoståpneri]]et i [[1855]]. Landets første elektriske telegraf ble åpnet mellom [[Strømmen stasjon]] og Christiania i [[1853]]. Det første telegrammet i Norge ble sendt fra arbeiderbrakka ved [[Stalsberg (Skedsmo)|Stalsberg]] til Christiania, og det lød slik: «Telegrafen i orden mellom Christiania og her.»

I [[1859]] ble [[Leirsund]] stoppested, og i [[1865]] ble ny jernbanestasjon tatt i bruk. [[Robsrud (Lørenskog)|Robsrud]] fikk stoppested i [[1898]] og stasjon i [[1906]]. Stasjonen fikk senere navnet [[Lørenskog stasjon]]. I [[1938]] fikk [[Sagdalen (Skedsmo)|Sagdalen]] stoppested for persontrafikk.

Fra [[Leirsund|Leirsund stasjon]] ble det i [[1906]] åpnet en 2 km lang skinnegang til sandtaket på [[Berger (Skedsmo)|Berger]]. Fram til 1920 ble vognene trukket av hester, men dette året overtok Oslo kommune driften, og sporet ble anlagt som jernbane. Banen ble kalt [[Sandbanen fra Berger til Leirsund|Sandsporet]], den var smalsporet og ble drevet til 1950.

{{thumb | Rutebuss.jpg | Den første rutebussen i Skedsmo gikk mellom Lillestrøm og Rælingen}}

{{thumb | Fly2.jpg | Oppstilling av flytypen FF5 T1 på Kjeller i 1937.}}

I [[1912]] ble [[Kjeller flyplass]] etablert på [[Kjeller]]. Flyplassen er landets eldste, og sannsynligvis den eldste flyplassen som er i drift i verden. Her ble det bygd flyfabrikk og opprettet flyskole. [[Hærens Flyvemaskinfabrik]] sto ferdig i [[1916]], og [[Hærens Flyveskole]] utdannet flyvere fra [[1913]]. Flypioneren [[Einar Sem-Jacobsen]] foretok den første flyturen til/fra Kjeller [[21. september]] [[1912]]. Polarforskeren [[Roald Amundsen]] tok det første flysertifikatet ved flyskolen [[11. september]] [[1914]].  

Ved siden av at [[Forsvarets logistikkavdeling]] (FLO) holder til her med sine verksteder og tilhørende militær lufttrafikk, har flyplassen i 2009 en sivil helikopterbase med seks helikoptre og landets største private og klubbeide småflypark med nærmere 100 fly. Flyplassen eies og drives av [[Luftforsvaret]].

[[Posthistorie i Skedsmo|Posthistorien i Skedsmo]] går tilbake til 1600-tallet. I [[1662]] nevnes den første [[postbonden]], og fra [[1701]] omtales de første postgårdene i bygda. Da Hovedbanen ble åpnet i 1854, ble posten fraktet til bygda med jernbanen. Det første [[poståpneri]]et var Strømmen Jernbanestasjon Poståbneri fra [[1855]] som hadde sine lokaler ved [[Strømmen stasjon]], men som flyttet til egne lokaler i 1921 og fikk navnet Strømmen poståpneri. Skedsmo Poståbneri ble opprettet i Leirsund i 1869, endret navn til Leirsund Poståbneri i 1902 og ble nedlagt i 1997. [[Lillestrøm postkontor]] åpnet i 1870 ved jernbanestasjonen, men fikk egne lokaler i 1890. I 1949 ble det åpnet postkontor på Skedsmokorset. Fra [[1895]] ble det opprettet [[landpostrute]]r i Skedsmo.

Da sagbruksprivilegiene ble opphevet i 1860, lot kapitalsterke skogeiere og byborgere bygge dampdrevne [[sagbruk i Lillestrøm]]. Tømmeret ble fløtt på Nitelva og Leira, og betydelige tømmermengder ble slept fra [[Fetsund lenser]]. Jernbanen fraktet trelasten fra Lillestrøm, og stedet ble ett av de største sagbrukssentrene på Østlandet. Lillestrøm fikk tilnavnet [[Flisbyen]]. Sagbruksindustrien fikk etter hvert mindre betydning, og særlig i etterkrigstida har det vært sterk vekst i [[industrien i Skedsmo]].   

{{thumb | Bil.jpg | Bil produsert på Strømmens Værksted 1933}}

Langs [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]] ble det bygd kornmøller i middelalderen, og i begynnelsen av 1500-tallet kom de første vannsagene. Virksomheten la grunnlaget for bosettingen i [[Sagdalen (Skedsmo)|Sagdalen]]. Da sagbruks- og mølledriften var på sitt høyeste i 1850-årene, lå det 18 sagbruk og fem møller på begge sider av elva. Dampdrevne sager i [[Lillestrøm]] utkonkurrerte vannsagene, og ny industri ble etablert der [[Strømmen]] nå ligger. Tettstedet vokste fram som følge av stål- og trevareindustri, og industrien på Strømmen var fra 1870-årene dominert av disse næringene.

[[Strømmens Værksted]] ble opprettet av [[Wincentz Thurmann Ihlen]] i [[1873]]. Her ble det satt i gang produksjon av jernbanevogner og drevet et jernstøperi. Sønnen [[Nils Claus Ihlen]] overtok bedriften i 1883, og i [[1902]] satte han i drift det første stålstøperiet i landet, [[Strømmen Staal]], som var et datterselskap under Strømmens Værksted. Dette året ble det første helstøpte produktet levert: en akterstevn til en båt på 2000 tonn. Dette var en stor triumf for den industrielle virksomheten i landet. I tillegg produserte verkstedet skipsror og skipspropeller, den såkalte [[Strømmen-propellen]]. Fra [[1925]] begynte Strømmens Værksted med fabrikasjon av busser, og den første bussen i verden som var bygd i aluminium og i selvbærende konstruksjon, ble levert i [[1929]]. Togsettene som brukes på lokalbanen og T-banevognene i Oslo, er også produsert her. Fortsatt lages det jernbanevogner i deler av lokalene for Bombardier Transportation som er verdens største produsent av jernbanemateriell. I 1930-årene ble det ved verkstedet produsert over 1800 personbiler som var satt sammen av bildeler først og fremst fra USA. {{thumb | Trevare3.jpg | Strømmens Trævare 1919}}Strømmens Værksted ble delt i to bedrifter i 1970: Strømmens verksted A/S og [[Strømmen Staal]], og i [[1978]] ble Strømmen Staal nedlagt. Finansmannen Olav Thon kjøpte storparten av bygningene i [[1979]], og de ble ombygd til handelssenteret Strømmen storsenter som åpnet i 1985.  

En annen stor bedrift som produserte både for et nasjonalt og internasjonalt marked, var [[Strømmen Trævarefabrik]]. Den ble opprettet i [[1884]] av [[Christen A. Segelcke]] og [[Gabriel Kielland Hauge]]. Ved fabrikken, eller Trevar'n som den også ble kalt, ble det laget dører, vinduer og listverk både for et nasjonalt og internasjonalt marked. Særlig var eksporten stor til Holland, Tyskland, England og Spania. Innen få år startet bedriften med produksjon av ferdighus som ble eksportert til alle verdensdeler - selv til Antarktis kom det Strømmenhus. Det aller første huset for helårsbeboelse på dette kontinentet ble satt opp i 1898, og det står ennå.

I 1888 var det 37 arbeidere ved bedriften, ti år senere 60, i [[1912]] var tallet steget til 200 og i [[1919]] til omkring 360. I [[1919]] brant bedriften ned, og ble etter det ikke bygget opp til samme størrelse. Ferdighusproduksjonen ble etter brannen lagt ned, mens de fortsatte produksjonen av møbler, dører og kjøkkeninnredninger. Aksjeselskapet Strømmen Trevarefabrikk og Høvleri AS bygde i [[1935]] opp igjen bedriften, som deretter var i drift fram til [[1990]].

På Kjeller ligger [[Høyskolen i Akershus]] (HIAK) med omkring 4000 studenter og 280 ansatte, og [[Universitetsstudiene på Kjeller]] (UNIK) som i 2009 har 50 masterstudenter og 60 PhD-kandidater som er knyttet til UiO og NTNU, men som har medveiledere fra UNIK. Ved UNIK er det i underkant av 50 hel- og deltidsansatte.  

{{thumb | Kultursenter.jpg | Bygget fra 1924, Lillestrøm Kinotheater, er restaurert og påbygd | Stig Ervland}}

Kulturvirksomheten i kommunen er rik og flersidig, og en stor del av aktivitetene knyttes til [[Lillestrøm kultursenter]], [[Skedsmokorset kulturforum]], [[Skedsmo samfunnshus]], [[Skedsmo Bygdemuseum Huseby]] og [[Folkets hus på Strømmen]].  

[[Skedsmo sogneselskap]] som ble stiftet i [[1838]], stod for opprettelsen av et [[soknebibliotek]]. Med bokgaver fra private og midler fra det offentlige ble boksamlingen bygd opp. Sokneprest [[Otto Ottesen]] forela biblioteksaken for herredsstyret i [[1883]]. Det ble vedtatt å opprette et allmuebibliotek, og med en årlig bevilgning på kr. 20 fra herredsstyret begynte Skedsmo folkebibliotek sin virksomhet dette året. I 1887 hadde biblioteket en samling på 300 bøker som ble lånt fra Tærud og Asak skoler. I 1916 hadde boksamlingen vokst til 900 bind, og det var nå fire utlånssteder i Skedsmo. Kommunen bevilget dette året kr. 250 og Skedsmo sparebank kr. 50 til drift og bokinnkjøp.  

Skedsmo folkebibliotek har fram til de siste årene hatt bibliotekfilialer i alle tettstedene, men nå finnes to utlånssteder.  

Skedsmo har etter 2000 hatt en høy befolkningsvekst, både som følge av en høy fødselsrate, tilflytting fra andre deler av landet og innvandring. Skedsmo har en forholdsvis høy andel innbyggere som er innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre - 17 prosent i 2008<ref>Statistisk sentralbyrå 2008: En halv million innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre, http://www.ssb.no/innvbef/</ref>. Herfra kommer for eksempel den profilerte norskpakistanske politikeren Aslam Ahsan<ref>Aslam Ahsans fortelling på Mangfoldige minner: http://www.mangfoldigeminner.no/Members/idapida/aslam-ahsan</ref>.

[[Sagparken (Lillestrøm)|Sagparken]] er kommunens tusenårssted. Parkområdet ligger ved [[Nitelva]] i Lillestrøm. Her ligger flere bygninger som har stått sentralt i Lillestrøms historie som trelastsenter: [[Lurkahuset]], [[Dampmaskinbygningen (Lillestrøm)|Dampmaskinsbygningen]] med dampmaskinen som drev flere av sagbrukene, [[Lillestrøm Arbeidersamfund]] og [[Brandvalsagas bestyrerbolig (Lillestrøm)|bestyrerboligen]] som tilhørte [[Lillestrøm Dampsag og Høvleri|Lillestrøm Dampsag & Høvleri]]. På dette stedet lå det første dampdrevne sagbruket i Lillestrøm, [[Brandvalsaga (Lillestrøm)|Brandvalsaga]], fra 1860. Her lå også det siste sagbruket, Lillestrøm Dampsag & og Høvleri, som brant ned i 1965. Brannen satte punktum for Lillestrøms hundreårige sagbrukshistorie.  

<references/>

* Fasting. Kåre: ''50 år. Strømmen Stål 1902-1952. 80 år. Jernbanemateriell 1873-1953''. Oslo 1953.

* [[Harald Hals (1934-)|Hals, Harald]]: ''Lillestrøms historie. Bind I og II''. Lillestrøm 1978.

* [[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I.'' Oslo 1929.  

* Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. II og III''. Oslo 1950-1952.

* Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo herred 1837-1937.'' Oslo 1937.