Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
m
→Jernbanen medførte omfattende endringer: lenkeretting
m (tar ut linjer som oppdateres automatisk) |
m (→Jernbanen medførte omfattende endringer: lenkeretting) |
||
| Linje 46: | Linje 46: | ||
===Jernbanen medførte omfattende endringer=== | ===Jernbanen medførte omfattende endringer=== | ||
{{thumb|Strommen stasjon.jpg|Strømmen stasjon er den eldste jernbanestasjonen utenom Oslo S. Fotografi fra 1910.}}Da [[Hovedbanen]] mellom Kristiania og Eidsvoll ble åpnet i [[1854]], ble Skedsmo knyttet enda tettere til hovedstaden og omlandet. I [[1853]] gikk den første prøveturen fra Ladegårdstomta i Kristiania til Strømmen. Utenfor hovedstaden fikk Strømmen landets første jernbanestasjon i [[1852]], det første industrisporet (sidesporet) i [[1853]] og det første [[jernbanepoståpneri]]et i [[1855]]. Landets første elektriske telegraf ble åpnet mellom [[Strømmen stasjon]] og Kristiania i [[1853]]. Det første telegrammet i Norge ble sendt fra arbeiderbrakka ved Stalsberg til Kristiania, og det lød slik: | {{thumb|Strommen stasjon.jpg|Strømmen stasjon er den eldste jernbanestasjonen utenom Oslo S. Fotografi fra 1910.}}Da [[Hovedbanen]] mellom Kristiania og Eidsvoll ble åpnet i [[1854]], ble Skedsmo knyttet enda tettere til hovedstaden og omlandet. I [[1853]] gikk den første prøveturen fra Ladegårdstomta i Kristiania til Strømmen. Utenfor hovedstaden fikk Strømmen landets første jernbanestasjon i [[1852]], det første industrisporet (sidesporet) i [[1853]] og det første [[jernbanepoståpneri]]et i [[1855]]. Landets første elektriske telegraf ble åpnet mellom [[Strømmen stasjon]] og Kristiania i [[1853]]. Det første telegrammet i Norge ble sendt fra arbeiderbrakka ved [[Stalsberg (Skedsmo)|Stalsberg]] til Kristiania, og det lød slik: «Telegrafen i orden mellom Christiania og her.» | ||
Sidesporet var 1500 meter langt, og gikk til sagbrukene som lå langs [[Sagelva]]. Jernbanen konkurrerte dermed ut [[plankekjøringa]] med hest og slede mellom Skedsmo og hovedstaden. Skedsmo-bøndene var derfor motstandere av jernbanen i begynnelsen fordi de mistet kjærkomne kjøreinntekter. | Sidesporet var 1500 meter langt, og gikk til sagbrukene som lå langs [[Sagelva (Skedsmo)|Sagelva]]. Jernbanen konkurrerte dermed ut [[plankekjøringa]] med hest og slede mellom Skedsmo og hovedstaden. Skedsmo-bøndene var derfor motstandere av jernbanen i begynnelsen fordi de mistet kjærkomne kjøreinntekter. | ||
Samtidig med at [[Lillestrøm jernbanestasjon]] ble tatt i bruk i 1862, ble [[Kongsvingerbanen]] åpnet med et nytt spor mot bygdene i øst og til Sverige. Sammen med Hovedbanen og opphevelsen av sagbruksprivilegiene i 1860 la jernbanen grunnlaget for den dampdrevne sagbruksindustrien og den sterke ekspansjonen i [[Lillestrøm]]. [[1. oktober]] [[1903]] ble det lagt dobbelt jernbanespor mellom Kristiania og Lillestrøm. | Samtidig med at [[Lillestrøm jernbanestasjon]] ble tatt i bruk i 1862, ble [[Kongsvingerbanen]] åpnet med et nytt spor mot bygdene i øst og til Sverige. Sammen med Hovedbanen og opphevelsen av sagbruksprivilegiene i 1860 la jernbanen grunnlaget for den dampdrevne sagbruksindustrien og den sterke ekspansjonen i [[Lillestrøm]]. [[1. oktober]] [[1903]] ble det lagt dobbelt jernbanespor mellom Kristiania og Lillestrøm. | ||
I [[1859]] ble [[Leirsund]] stoppested, og i [[1865]] ble ny jernbanestasjon tatt i bruk. [[Robsrud]] fikk stoppested i [[1898]] og stasjon i [[1906]]. Stasjonen fikk senere navnet [[Lørenskog stasjon]]. I [[1938]] fikk [[Sagdalen]] stoppested for persontrafikk. | I [[1859]] ble [[Leirsund]] stoppested, og i [[1865]] ble ny jernbanestasjon tatt i bruk. [[Robsrud (Lørenskog)|Robsrud]] fikk stoppested i [[1898]] og stasjon i [[1906]]. Stasjonen fikk senere navnet [[Lørenskog stasjon]]. I [[1938]] fikk [[Sagdalen]] stoppested for persontrafikk. | ||
Fra [[Leirsund stasjon]] ble det i [[1906]] åpnet en 2 km lang skinnegang til sandtaket på Berger. Fram til 1920 ble vognene trukket av hester, men dette året overtok Oslo kommune driften, og sporet ble anlagt som jernbane. [[Sandbanen fra Berger til Leirsund]] ble kalt | Fra [[Leirsund stasjon]] ble det i [[1906]] åpnet en 2 km lang skinnegang til sandtaket på Berger. Fram til 1920 ble vognene trukket av hester, men dette året overtok Oslo kommune driften, og sporet ble anlagt som jernbane. [[Sandbanen fra Berger til Leirsund]] ble kalt «Sandsporet», den var smalsporet og ble drevet til omkring 1950. | ||
Fra [[1998]] ble Lillestrøm jernbanestasjon stoppested for [[Gardermobanen]]. [[Lillestrøm stasjon]] er i [[2010]] den tredje mest trafikkerte jernbanestasjonen i landet. | Fra [[1998]] ble Lillestrøm jernbanestasjon stoppested for [[Gardermobanen]]. [[Lillestrøm stasjon]] er i [[2010]] den tredje mest trafikkerte jernbanestasjonen i landet. | ||