Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
m (→Jernbanen medførte omfattende endringer: lenkeretting) |
m (lenking og lenkeretting) |
||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Bibliografi|Skedsmo}} | {{Bibliografi|Skedsmo}}{{Forside|Skedsmo}} | ||
{{Infoboks_kommune | {{Infoboks_kommune | ||
| navn = Skedsmo | | navn = Skedsmo | ||
Linje 12: | Linje 12: | ||
| annet = | | annet = | ||
}} | }} | ||
<onlyinclude>'''[[Skedsmo kommune]]''' ligger ved nordenden av [[Øyeren]] på [[Nedre Romerike]] i [[Akershus fylke]]. Kommunen grenser til Rælingen, Fet, Sørum, Gjerdrum, Nittedal, Lørenskog og Oslo. Befolkningsøkningen har ligget mellom 2 og 3 % de siste årene, og er blant den høyeste i landet. Skedsmo er ett av landets største vekstområder. | |||
<onlyinclude>'''[[Skedsmo kommune]]''' ligger ved nordenden av [[Øyeren]] på [[Nedre Romerike]] i [[Akershus fylke]]. Kommunen grenser til Rælingen, Fet, Sørum, Gjerdrum, Nittedal, Lørenskog og Oslo | |||
Fra 1837 til 1908, var [[Lørenskog]] en del av Skedsmo kommune. Lillestrøm ble skilt ut som egen kommune i 1908, men ble slått sammen med Skedsmo igjen i 1962, og har siden vært administrasjonssenteret i kommunen. Skedsmo Rådhus lå imidlertid på Strømmen fram til 1990. Innenfor Skedsmo kommunes grenser vokste etter hvert disse tettstedene fram: Først [[Strømmen]], senere [[Lillestrøm]], [[Kjeller]], [[Skjetten]], [[Leirsund]] og [[Skedsmokorset]]. Omkring 1850 var det mer enn 400 beboere i [[Sagdalen]] i Strømmen, mens det som fra 1862 ble hetende Lillestrøm, hadde 50 innbyggere. | Fra 1837 til 1908, var [[Lørenskog]] en del av Skedsmo kommune. Lillestrøm ble skilt ut som egen kommune i 1908, men ble slått sammen med Skedsmo igjen i 1962, og har siden vært administrasjonssenteret i kommunen. Skedsmo Rådhus lå imidlertid på Strømmen fram til 1990. Innenfor Skedsmo kommunes grenser vokste etter hvert disse tettstedene fram: Først [[Strømmen]], senere [[Lillestrøm]], [[Kjeller]], [[Skjetten]], [[Leirsund]] og [[Skedsmokorset]]. Omkring 1850 var det mer enn 400 beboere i [[Sagdalen]] i Strømmen, mens det som fra 1862 ble hetende Lillestrøm, hadde 50 innbyggere. | ||
Linje 20: | Linje 19: | ||
==Navnet Skedsmo== | ==Navnet Skedsmo== | ||
Førsteleddet i navnet Skedsmo er det norrøne ''skeid'' som kan bety bane til kappløp eller kappridning. Sisteleddet ''mo'' betyr tørr sandslette. Her foregikk det både kappridning og hestekamper i hedensk tid, og det forteller at stedet var en samlingsplass for folk i området. Kommunevåpenet viser tre hestehoder som står for hesteveddeløpene på vollen ved [[Skedsmo kirke]]. | Førsteleddet i navnet Skedsmo er det [[norrønt|norrøne]] ''skeid'' som kan bety bane til kappløp eller kappridning. Sisteleddet ''mo'' betyr tørr sandslette. Her foregikk det både kappridning og hestekamper i hedensk tid, og det forteller at stedet var en samlingsplass for folk i området. Kommunevåpenet viser tre hestehoder som står for hesteveddeløpene på vollen ved [[Skedsmo kirke]]. | ||
==Historie før 1837== | ==Historie før 1837== | ||
{{thumb|Skedsmo kirke.jpg|Skedsmo kirke i 2008|Stig Ervland}} | {{thumb|Skedsmo kirke.jpg|Skedsmo kirke i 2008|Stig Ervland}} | ||
[[Skedsmovollen]] var et senter i bygda allerede i førhistorisk tid. I middelalderen het hovedbygda i Skedsmo [[Gjoleid]]. Den østre delen av Skedsmo som ligger øst for Leira, tilhørte bygda Akrar (Åkrene), og den ble senere delt mellom Skedsmo og Fet. [[Asak kirke]] lå i Akrar, men kom etter delingen under Skedsmo. | [[Skedsmovollen]] var et senter i bygda allerede i førhistorisk tid. I middelalderen het hovedbygda i Skedsmo [[Gjoleid]]. Den østre delen av Skedsmo som ligger øst for Leira, tilhørte bygda Akrar (Åkrene), og den ble senere delt mellom Skedsmo og Fet. [[Asak kirke (Skedsmo)|Asak kirke]] lå i Akrar, men kom etter delingen under Skedsmo. | ||
Vi finner de første sporene etter mennesker i yngre [[steinalder]], og fra senere førhistoriske perioder er det gjort et stort antall [[arkeologiske løsfunn]] og flere andre [[fornminner]]. Det finnes [[gravrøyser]] fra [[bronsealderen]] på Vardåsen, og fra [[folkevandringstida]] er det tydelige rester etter [[bygdeborg]]er på [[Bygdeborga på Rudskulen|Rudskulen]], [[Farshatten (Skedsmo)|Farshatten]] og [[Skansen (Skedsmo)|Skansen]]. På Skedsmovollen er det registrert over 40 gravhauger fra [[jernalderen]]. Ved [[kirkeruinene på Asak (Skedsmo)|kirkeruinene på Asak]] fra [[høymiddelalderen]] og på gårdene omkring er det gjort over 50 løsfunn. | Vi finner de første sporene etter mennesker i yngre [[steinalder]], og fra senere førhistoriske perioder er det gjort et stort antall [[arkeologiske løsfunn]] og flere andre [[fornminner]]. Det finnes [[gravrøyser]] fra [[bronsealderen]] på Vardåsen, og fra [[folkevandringstida]] er det tydelige rester etter [[bygdeborg]]er på [[Bygdeborga på Rudskulen|Rudskulen]], [[Farshatten (Skedsmo)|Farshatten]] og [[Skansen (Skedsmo)|Skansen]]. På Skedsmovollen er det registrert over 40 gravhauger fra [[jernalderen]]. Ved [[kirkeruinene på Asak (Skedsmo)|kirkeruinene på Asak]] fra [[høymiddelalderen]] og på gårdene omkring er det gjort over 50 løsfunn. | ||
På Skedsmovollen var det et hedensk offersted, et [[tingsted]] lå ved [[Huseby gård]] og [[Skedsmo kirke]] fra omkring [[1180]] ble reist her. Dessuten viser mange [[gårdsnavn i Skedsmo]] at flere gårder ble ryddet så tidlig som i [[romersk jernalder]]. Snorre Sturlasson forteller i Heimskringla at [[Olav den hellige]] tvang romerikingene til å ta mot kristendommen etter [[slaget ved Nitja]], dvs på slettene ved [[Nitelva]]. | På Skedsmovollen var det et hedensk offersted, et [[tingsted]] lå ved [[Huseby (Skedsmo)|Huseby gård]] og [[Skedsmo kirke]] fra omkring [[1180]] ble reist her. Dessuten viser mange [[gårdsnavn i Skedsmo]] at flere gårder ble ryddet så tidlig som i [[romersk jernalder]]. Snorre Sturlasson forteller i Heimskringla at [[Olav den hellige]] tvang romerikingene til å ta mot kristendommen etter [[slaget ved Nitja]], dvs på slettene ved [[Nitelva]]. | ||
Da [[Skedsmo prestegjeld]] ble kommune i [[1837]], ble stedet kommunesenteret. | Da [[Skedsmo prestegjeld]] ble kommune i [[1837]], ble stedet kommunesenteret. | ||
Linje 37: | Linje 36: | ||
===Veier og sundsteder=== | ===Veier og sundsteder=== | ||
Gjennomferdsveiene fra Oslo (Vika) til opplandene og Trondheim har i alle tider gått gjennom Skedsmo. Én vei gikk gjennom Lørenskog og videre til Skedsmo. Det er [[Gamle Strømsvei (Skedsmo)|Gamle Strømsvei]] som blant annet knyttes til [[veisystemet i Strømmen]]. Den andre veien, [[Oldtidsveien]], gikk over [[Gjelleråsen]] til sundstedene [[Nitsund]] og [[Leirsund]] der reisende ble ferget over elvene [[Nitelva]] og [[Leira]]. I tillegg fantes et overfartssted mellom Skedsmo og Lørenskog ved Valstadsund. På 1800-tallet ble det bygd bruer over elvene. Ved denne veien lå [[skysstasjonen Skrimstad]] der de reisende hadde mulighet til hesteskifte og overnatting. Skysstasjonen ble i 1877 flyttet til [[Kjellerholen]]. | Gjennomferdsveiene fra Oslo (Vika) til opplandene og Trondheim har i alle tider gått gjennom Skedsmo. Én vei gikk gjennom Lørenskog og videre til Skedsmo. Det er [[Gamle Strømsvei (Skedsmo)|Gamle Strømsvei]] som blant annet knyttes til [[veisystemet i Strømmen]]. Den andre veien, [[Oldtidsveien (Skedsmo)|Oldtidsveien]], gikk over [[Gjelleråsen]] til sundstedene [[Nitsund]] og [[Leirsund]] der reisende ble ferget over elvene [[Nitelva]] og [[Leira]]. I tillegg fantes et overfartssted mellom Skedsmo og Lørenskog ved Valstadsund. På 1800-tallet ble det bygd bruer over elvene. Ved denne veien lå [[skysstasjonen Skrimstad]] der de reisende hadde mulighet til hesteskifte og overnatting. Skysstasjonen ble i 1877 flyttet til [[Kjellerholen]]. | ||
{{thumb | Dampskip.jpg | D/S | {{thumb | Dampskip.jpg | D/S «Strømmen» ved dampskipsbrygga i Lillestrøm i 1915}} | ||
===Dampskipsrute på Øyeren=== | ===Dampskipsrute på Øyeren=== | ||
På Øyeren kom den første dampdrevne båten i rutetrafikk i [[1849]]. [[ | På Øyeren kom den første dampdrevne båten i rutetrafikk i [[1849]]. Hjuldamperen [[D/S «Kong Haakon»]] ble i første rekke brukt til å slepe tømmer fra [[Fetsund lenser]], men etter at Lillestrøm fikk jernbanestasjon, gikk den også i rutetrafikk mellom Lillestrøm og [[Mørkfoss]]. Dampskipet [[D/S «Strømmen»]] ble bygd som gods-, post- og passasjerbåt, og ble satt inn i rutetrafikk på Øyeren i 1865. Det var [[Norges Statsbaner]] som eide og drev rutebåten blant annet for å skaffe passasjerer til jernbanen. En dampskipsbrygge ble bygd i [[Kanalen (Skedsmo)|Kanalen]] som lå like ved Lillestrøm jernbanestasjon, og det var korrespondanse mellom togtrafikken på Lillestrøm og dampskipsruta på Øyeren. Ekspansjonen i sagbruksnæringen og endringene i landbruket skapte et transportbehov både for varer og mennesker, og rutetrafikken hadde derfor flersidig betydning for området omkring innsjøen. | ||
I 1920-årene overtok buss-, drosje- og lastebilkjøringen en stor del av gods- og passasjertransporten, og det medvirket til at dampskipstrafikken på Øyeren tok slutt. D/S Strømmen gikk med store underskudd, og i 1925 ble båten solgt på tvangsauksjon. | I 1920-årene overtok buss-, drosje- og lastebilkjøringen en stor del av gods- og passasjertransporten, og det medvirket til at dampskipstrafikken på Øyeren tok slutt. D/S Strømmen gikk med store underskudd, og i 1925 ble båten solgt på tvangsauksjon. | ||
Linje 100: | Linje 99: | ||
I tillegg til utviklingen av næringslivet i Strømmen og Lillestrøm har det i etterkrigstida vokst fram et mangesidig næringsliv på [[Kjeller]], [[Skedsmokorset]] og [[Hvam]]. På Kjeller er det omkring 3000 arbeidsplasser fordelt på militære og sivile bedrifter. [[Kjeller Teknologipark]] er internasjonalt anerkjent med et flersidig forskningsmiljø, og er ett av de største forskningssentrene i landet. Her ligger blant annet [[Forsvarets forskningsinstitutt]] (FFI) og [[Institutt for energiteknikk]] (IFE) som bygde den første atomreaktoren i Norden i [[1948]]. Ved Kjeller flyplass ligger [[Forsvarets logistikkavdeling]] (FLO). Dette er det tidligere [[Luftforsvarets Forsyningskommando]] (LFK) som ble etablert i [[1955]]. | I tillegg til utviklingen av næringslivet i Strømmen og Lillestrøm har det i etterkrigstida vokst fram et mangesidig næringsliv på [[Kjeller]], [[Skedsmokorset]] og [[Hvam]]. På Kjeller er det omkring 3000 arbeidsplasser fordelt på militære og sivile bedrifter. [[Kjeller Teknologipark]] er internasjonalt anerkjent med et flersidig forskningsmiljø, og er ett av de største forskningssentrene i landet. Her ligger blant annet [[Forsvarets forskningsinstitutt]] (FFI) og [[Institutt for energiteknikk]] (IFE) som bygde den første atomreaktoren i Norden i [[1948]]. Ved Kjeller flyplass ligger [[Forsvarets logistikkavdeling]] (FLO). Dette er det tidligere [[Luftforsvarets Forsyningskommando]] (LFK) som ble etablert i [[1955]]. | ||
===24 000 arbeidsplasser=== | ===24 000 arbeidsplasser=== | ||
Kommunen har i [[2009]] omkring 24 000 arbeidsplasser i et allsidig næringsliv. Kjeller Teknologipark som i hovedsak består av nasjonale høyteknologiselskaper og offentlige forskningsinstitutter, og som jobber og konkurrerer om oppdrag både nasjonalt og internasjonalt, har omkring 3000 arbeidsplasser med høyt kvalifiserte arbeidstakere. | Kommunen har i [[2009]] omkring 24 000 arbeidsplasser i et allsidig næringsliv. Kjeller Teknologipark som i hovedsak består av nasjonale høyteknologiselskaper og offentlige forskningsinstitutter, og som jobber og konkurrerer om oppdrag både nasjonalt og internasjonalt, har omkring 3000 arbeidsplasser med høyt kvalifiserte arbeidstakere. | ||
Videre har kommunen et bredt og sammensatt tilbud av handel og serviceinstitusjoner for store deler av Romerike. [[Arbeidsplassene i Skedsmo]] ligger vesentlig i tettstedene. Selv om kommunen har mange arbeidsplasser, arbeider over halvparten av yrkestakerne i Oslo og nabokommunene. Kommunen har dessuten stor innpendling. | Videre har kommunen et bredt og sammensatt tilbud av handel og serviceinstitusjoner for store deler av Romerike. [[Arbeidsplassene i Skedsmo]] ligger vesentlig i tettstedene. Selv om kommunen har mange arbeidsplasser, arbeider over halvparten av yrkestakerne i Oslo og nabokommunene. Kommunen har dessuten stor innpendling. | ||
Linje 148: | Linje 147: | ||
* {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Skedsmo|Skedsmo|nb}} | * {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Skedsmo|Skedsmo|nb}} | ||
* [http://lokalhistorie.skedsmo.kommune.no/ Skedsmo kommunes nettsider om lokalhistorie] | * [http://lokalhistorie.skedsmo.kommune.no/ Skedsmo kommunes nettsider om lokalhistorie] | ||
* [[Bruker:Nils Sundstu|Nils Sundstu]]: «Postens historie i Skedsmo.» I ''Skytilen'' nr. 1, 2010. | * [[Bruker:Nils Sundstu|Nils Sundstu]]: «Postens historie i Skedsmo.» I ''[[Skytilen]]'' nr. 1, 2010. | ||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== |