Skribenter
11 425
redigeringer
Lagt inn foto av herredsstyret 1905. Info om Kjellerhistorien.
(Lagt inn foto.) |
(Lagt inn foto av herredsstyret 1905. Info om Kjellerhistorien.) |
||
| (11 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 147: | Linje 147: | ||
==Politikk== | ==Politikk== | ||
{{thumb|Herredsstyret i Skedsmo 1905.PNG|Herredsstyret i Skedsmo 1905-07, det siste før kommunedelingen i 1908.}} | |||
{{thumb|Minnestein Haavelmo rådhus.jpg|Minnestein over [[Trygve Haavelmo]] fra 2012 utenfor [[Gamle Skedsmo rådhus]].|[[Bruker:Nils Steinar Våge|Nils Steinar Våge]]|2012}} | {{thumb|Minnestein Haavelmo rådhus.jpg|Minnestein over [[Trygve Haavelmo]] fra 2012 utenfor [[Gamle Skedsmo rådhus]].|[[Bruker:Nils Steinar Våge|Nils Steinar Våge]]|2012}} | ||
{{thumb|Skedsmo rådhus.jpg|Inngangspartiet på [[Skedsmo rådhus]], åpnet i 1990.|[[Bruker:TommyG|Tommy Gildseth]]|2017}} | {{thumb|Skedsmo rådhus.jpg|Inngangspartiet på [[Skedsmo rådhus]], åpnet i 1990.|[[Bruker:TommyG|Tommy Gildseth]]|2017}} | ||
| Linje 272: | Linje 273: | ||
|- | |- | ||
|} | |} | ||
* | |||
* | |||
===Se også=== | ===Se også=== | ||
* [[Ordførere i Skedsmo kommune]] | |||
* [[Ordførere i Lillestrøm kommune]] | * [[Ordførere i Lillestrøm kommune]] | ||
| Linje 365: | Linje 325: | ||
Ved siden av at [[Forsvarets logistikkorganisasjon]] (FLO) holder til her med sine verksteder og tilhørende militær lufttrafikk, har flyplassen i 2009 en sivil helikopterbase med seks helikoptre og landets største private og klubbeide småflypark med nærmere 100 fly. Flyplassen eies og drives av [[Luftforsvaret]]. | Ved siden av at [[Forsvarets logistikkorganisasjon]] (FLO) holder til her med sine verksteder og tilhørende militær lufttrafikk, har flyplassen i 2009 en sivil helikopterbase med seks helikoptre og landets største private og klubbeide småflypark med nærmere 100 fly. Flyplassen eies og drives av [[Luftforsvaret]]. | ||
I årene 2019-24 har historielagene rundt flyplassen utført en grundig gjennomgang av [[Kjellerhistorien]]. | |||
===Posten=== | ===Posten=== | ||
| Linje 385: | Linje 347: | ||
I 1930-årene ble det ved Strømmens Værksted produsert over 1800 personbiler som var satt sammen av bildeler først og fremst fra USA og Østerrike. {{thumb | Trevare3.jpg | Strømmens Trævare 1919.|Akershusbasen.}}Strømmens Værksted ble delt i to bedrifter i 1970: Strømmens verksted A/S og [[Strømmen Staal]], og i [[1978]] ble Strømmen Staal nedlagt. Finansmannen Olav Thon kjøpte storparten av bygningene i [[1979]], og det tidligere Strømmen Staal ble ombygd til handelssenteret Strømmen Storsenter som åpnet i 1985. Det gamle Strømmens Værkstedområdet på Sagelvas vestside ble en del år leiet ut til Bombardier og andre, men er nå (2019) på det nærmeste klart til å bli bygd ut med bolig- og næringsbygg. | I 1930-årene ble det ved Strømmens Værksted produsert over 1800 personbiler som var satt sammen av bildeler først og fremst fra USA og Østerrike. {{thumb | Trevare3.jpg | Strømmens Trævare 1919.|Akershusbasen.}}Strømmens Værksted ble delt i to bedrifter i 1970: Strømmens verksted A/S og [[Strømmen Staal]], og i [[1978]] ble Strømmen Staal nedlagt. Finansmannen Olav Thon kjøpte storparten av bygningene i [[1979]], og det tidligere Strømmen Staal ble ombygd til handelssenteret Strømmen Storsenter som åpnet i 1985. Det gamle Strømmens Værkstedområdet på Sagelvas vestside ble en del år leiet ut til Bombardier og andre, men er nå (2019) på det nærmeste klart til å bli bygd ut med bolig- og næringsbygg. | ||
En annen stor bedrift som produserte både for et nasjonalt og internasjonalt marked, var [[Strømmen Trævarefabrik]]. Den ble opprettet i [[1884]] av [[Christen A. Segelcke]] og [[Gabriel Kielland Hauge]]. Ved fabrikken, eller Trevar'n som den også ble kalt, ble det laget dører, vinduer og listverk både for et nasjonalt og internasjonalt marked. Særlig var eksporten stor til Holland, Tyskland, England og Spania. Innen få år startet bedriften også med produksjon av ferdighus som ble eksportert til alle verdensdeler - selv til Antarktis kom det Strømmenhus. Det aller første huset for helårsbeboelse på dette kontinentet ble satt opp i 1898, og det står ennå. | En annen stor bedrift som produserte både for et nasjonalt og internasjonalt marked, var [[Strømmen Trævarefabrik]]. Den ble opprettet i [[1884]] av [[Christen Arentz Segelcke (1858–1946)|Christen A. Segelcke]] og [[Gabriel Kielland Hauge]]. Ved fabrikken, eller Trevar'n som den også ble kalt, ble det laget dører, vinduer og listverk både for et nasjonalt og internasjonalt marked. Særlig var eksporten stor til Holland, Tyskland, England og Spania. Innen få år startet bedriften også med produksjon av ferdighus som ble eksportert til alle verdensdeler - selv til Antarktis kom det Strømmenhus. Det aller første huset for helårsbeboelse på dette kontinentet ble satt opp i 1898, og det står ennå. | ||
I 1888 var det 37 arbeidere ved bedriften, ti år senere 60, i [[1912]] var tallet steget til 200 og i [[1919]] til omkring 360. I [[1919]] brant bedriften ned, og ble etter det ikke bygget opp til samme størrelse. Ferdighusproduksjonen ble etter brannen lagt ned, men produksjonen av møbler fortsatte, dører og kjøkkeninnredninger. Aksjeselskapet Strømmen Trevarefabrikk og Høvleri AS bygde i [[1935]] opp igjen bedriften, som deretter var i drift fram til [[1990]]. | I 1888 var det 37 arbeidere ved bedriften, ti år senere 60, i [[1912]] var tallet steget til 200 og i [[1919]] til omkring 360. I [[1919]] brant bedriften ned, og ble etter det ikke bygget opp til samme størrelse. Ferdighusproduksjonen ble etter brannen lagt ned, men produksjonen av møbler fortsatte, dører og kjøkkeninnredninger. Aksjeselskapet Strømmen Trevarefabrikk og Høvleri AS bygde i [[1935]] opp igjen bedriften, som deretter var i drift fram til [[1990]]. | ||
| Linje 403: | Linje 365: | ||
Interesseorganisasjonen [[Kunnskapsbyen Lillestrøm]] som ble etablert i 2000, skal bidra til videreutvikling av næringslivet og forsknings- og utdanningsmiljøet i kommunen og på Romerike. Paraplyorganisasjonen har en tilslutning på ca 50 bedrifter med omkring 5000 ansatte i teknologiske bedrifter og institusjoner. Bedriftene på Kjeller er inkludert. En stor hjelp til å fremme næringsutviklingen både i regionen i landet for øvrig er messe- og kongressentrene [[Norges varemesse]] i Lillestrøm som ble åpnet i [[2002]], og utstillings- og konferansesenteret [[Exporama]] på Hellerudsletta fra [[2000]]. | Interesseorganisasjonen [[Kunnskapsbyen Lillestrøm]] som ble etablert i 2000, skal bidra til videreutvikling av næringslivet og forsknings- og utdanningsmiljøet i kommunen og på Romerike. Paraplyorganisasjonen har en tilslutning på ca 50 bedrifter med omkring 5000 ansatte i teknologiske bedrifter og institusjoner. Bedriftene på Kjeller er inkludert. En stor hjelp til å fremme næringsutviklingen både i regionen i landet for øvrig er messe- og kongressentrene [[Norges varemesse]] i Lillestrøm som ble åpnet i [[2002]], og utstillings- og konferansesenteret [[Exporama]] på Hellerudsletta fra [[2000]]. | ||
{{thumb | HIAK.jpg | Høyskolen i Akershus ligger på Kjeller|Stig Ervland}} | {{thumb | HIAK.jpg | OsloMet het inntil 2011 Høyskolen i Akershus. OsloMets avdeling i Viken ligger på Kjeller.|Stig Ervland}} | ||
== | |||
På Kjeller ligger [[ | ==OsloMet og UNIK== | ||
På Kjeller ligger [[Oslomet – storbyuniversitetet|OsloMet]] (HiOA) med omkring 4000 studenter og 280 ansatte, og [[Universitetssenteret på Kjeller|Universitetsstudiene på Kjeller]] (UNIK) som i 2009 har 50 masterstudenter og 60 PhD-kandidater som er knyttet til [[Universitetet i Oslo]] (UiO)og [[Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)]], men som har medveiledere fra UNIK. Ved UNIK er det i underkant av 50 hel- og deltidsansatte. | |||
==Kultur== | ==Kultur== | ||
| Linje 445: | Linje 408: | ||
* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: ''Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. Strømmen 2008. | * Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: ''Strømmen II. Fra frigjøringen til åttiårene.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. Strømmen 2008. | ||
* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. 2. opplag. Strømmen 2009. | * Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: ''Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850.'' Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. 2. opplag. Strømmen 2009. | ||
* Bunæs, Steinar og Ragnar Halgunset 2015: ''Strømmenkverna''. Utgitt av Sagelvas Venner. | |||
* Bunæs, Steinar 2016: ''Strømmen og Lillestrøm Skiklubbs første 100 år.'' Utgitt av Strømmen og Lillestrøm Skiklubb. | |||
* Bunæs, Steinar og Alf Stefferud, Svein Olav Arnesen og Knut Sørheim 2017: ''Den gang mormor var konfirmant i Strømmen kirke.'' Utgitt av Strømmen menighetsråd. | |||
* Bunæs, Steinar m. fl. 2019: ''Sagdalen skole. Hundreårsjubileum 1919-2019.'' Utgitt av Sagdalen skole, Strømmen, september 2019. | |||
* Bunæs, Steinar m. fl. 2020: ''Sagelva 1520/2020 En fortelling om verdiskaping gjennom 500 år, fra Sagelvas kilder til Nitelvas bredd.'' Utgitt av Lørenskog Historielag, Skedsmo Historielag og Sagelvas Venner. | |||
* Engstrøm, Linda: ''Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med regulering for Skedsmo kirkegård på gbnr. 2171, 22/16 og 37/16 mfl. I Skedsmo kommune, Akershus fylkeskommune.'' Akershus fylkeskommune 2010. | * Engstrøm, Linda: ''Rapport fra registrering av automatisk fredete kulturminner i forbindelse med regulering for Skedsmo kirkegård på gbnr. 2171, 22/16 og 37/16 mfl. I Skedsmo kommune, Akershus fylkeskommune.'' Akershus fylkeskommune 2010. | ||
*Fasting. Kåre: ''50 år. Strømmen Stål 1902-1952. 80 år. Jernbanemateriell 1873-1953''. Oslo 1953. {{ | *Fasting. Kåre: ''50 år. Strømmen Stål 1902-1952. 80 år. Jernbanemateriell 1873-1953''. Oslo 1953. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011120208010}} | ||
*[[Harald Hals|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{ | *[[Harald Hals|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. I.'' Lillestrøm 1978. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011082520002}} | ||
*[[Harald Hals|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. II.'' Lillestrøm 1978. {{ | *[[Harald Hals|Hals, Harald (1934)]]: ''Lillestrøms historie. II.'' Lillestrøm 1978. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011082520001}}. | ||
* [[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I.'' Oslo 1929. {{ | * [[Haavelmo, Halvor]]: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind I.'' Oslo 1929. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2012101106027}}. | ||
* Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.'' Oslo 1950-1952. {{ | * Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II.'' Oslo 1950-1952. {{Nb.no|NB:no-nb_digibok_2012011008177}}. | ||
* Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952. {{ | * Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind III''. Oslo 1950-1952. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013050708027}}. | ||
* Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo herred 1837-1937.'' Oslo 1937. {{ | * Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo herred 1837-1937.'' Oslo 1937. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2014010838006}} | ||
* Juvkam, Dag: [http://www.ssb.no/emner/00/90/rapp_9913/rapp_9913.pdf Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen, Statistisk sentralbyrå, Oslo 1999] | * Juvkam, Dag: [http://www.ssb.no/emner/00/90/rapp_9913/rapp_9913.pdf Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen, Statistisk sentralbyrå, Oslo 1999] | ||
* Rosendahl, Halvor: «Den eldste historie. Fjell og jord i Skedsmo.» I Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. III.'' Oslo 1950-1952. | * Rosendahl, Halvor: «Den eldste historie. Fjell og jord i Skedsmo.» I Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. III.'' Oslo 1950-1952. | ||
| Linje 467: | Linje 435: | ||
[[Kategori:Lillestrøm kommune]] | [[Kategori:Lillestrøm kommune]] | ||
[[Kategori:Romerike]] | [[Kategori:Romerike]] | ||
[[ | [[Kategori:Etableringer i 1838]] | ||
[[ | [[Kategori:Opphør i 2020]] | ||
{{F2}} | {{F2}}{{bm}} | ||