Skedsmo kommune: Forskjell mellom sideversjoner

Fra [[Leirsund|Leirsund stasjon]] ble det i [[1906]] åpnet en 2 km lang skinnegang til sandtaket på Berger. Fram til 1920 ble vognene trukket av hester, men dette året overtok Oslo kommune driften, og sporet ble anlagt som jernbane. Banen ble kalt [[Sandbanen fra Berger til Leirsund|Sandsporet]], den var smalsporet og ble drevet til 1950.

Togtiden fra Lillestrøm til Oslo gjennom [[Romeriksporten]] tar 10 minutter, mens overflatetogene med flere stopp bruker 25 minutter. Et direktetog til Gardermoen tar 9 minutter.  

Like ved jernbanestasjonen ligger den nye [[Lillestrøm bussterminal]] som er bygd der den gamle busstasjonen lå. I [[1924]] gav [[Lillestrøm herredsstyre]] den første rutebilbevillingen til [[Georg Johansens busselskap]] som drev bilrute mellom Kristiania og Lillestrøm. Selskapet fikk senere navnet [[De Blå Omnibusser]]. I årene som fulgte fikk flere rutebilbevilling, og noen disse var [[Alf Løkka]] som drev rute mellom Trøgstad, Lillestrøm og Oslo, [[Bunes rutebilselskap]] som drev ruta Hemnes-Lillestrøm-Oslo og [[A/S Rutebilselskapet]] som drev bussrute mellom Lillestrøm og Fetsund. I 1930 gikk det daglig busser mellom Lillestrøm og Skedsmo, Rælingen, Fet, Lørenskog, Høland og nordlige del av Østfold.

[[Posthistorie i Skedsmo|Posthistorien i Skedsmo]] går tilbake til 1600-tallet. I [[1662]] nevnes den første [[postbonden]], og fra [[1701]] omtales de første [[postgård]]ene i bygda. Da Hovedbanen ble åpnet i 1854, ble posten fraktet til bygda med jernbanen. Det første [[poståpneri]]et var Strømmen Jernbanestasjon Poståbneri fra [[1855]] som hadde sine lokaler ved [[Strømmen stasjon]], men som flyttet til egne lokaler i 1921 og fikk navnet Strømmen poståpneri. Skedsmo Poståbneri ble opprettet i Leirsund i 1869, endret navn til Leirsund Poståbneri i 1902 og ble nedlagt i 1997. Lillestrøm Poståbneri åpnet i 1870 ved jernbanestasjonen, men fikk egne lokaler i 1890. I 1949 ble det åpnet postkontor på Skedsmokorset. Fra [[1895]] ble det opprettet [[landpostrute]]r i Skedsmo.

[[Skedsmo sogneselskap]] som ble stiftet i [[1838]], stod for opprettelsen av et [[soknebibliotek]]. Med bokgaver fra private og midler fra det offentlige ble boksamlingen bygd opp. Sokneprest [[Otto Ottesen]] forela biblioteksaken for herredsstyret i [[1883]]. Det ble vedtatt å opprette et [[allmuebibliotek]], og med en årlig bevilgning på kr. 20 fra herredsstyret begynte Skedsmo folkebibliotek sin virksomhet dette året. I 1887 hadde biblioteket en samling på 300 bøker som ble lånt fra Tærud og Asak skoler. I 1916 hadde boksamlingen vokst til 900 bind, og det var nå fire utlånssteder i Skedsmo. Kommunen bevilget dette året kr. 250 og Skedsmo sparebank kr. 50 til drift og bokinnkjøp.  

Skedsmo folkebibliotek har fram til de siste årene<!--omtrent når? Om et par år står dette her fremdeles ;) --> hatt bibliotekfilialer i alle tettstedene, men nå finnes to utlånssteder.  

[[Sagparken (Lillestrøm)|Sagparken]] er kommunens tusenårssted. Parkområdet ligger ved [[Nitelva]] i Lillestrøm. Her ligger flere bygninger som har stått sentralt i Lillestrøms historie som trelastsenter: [[Lurkahuset]], [[Dampmaskinbygningen (Lillestrøm)|Dampmaskinsbygningen]] med dampmaskinen som drev flere av sagbrukene, [[Lillestrøm Arbeidersamfund]] og bestyrerboligen som tilhørte [[Lillestrøm Dampsag og Høvleri|Lillestrøm Dampsag & Høvleri]]. På dette stedet lå det første dampdrevne sagbruket i Lillestrøm, [[Brandvalsaga (Lillestrøm)|Brandvalsaga]] fra 1860. Her lå også det siste sagbruket, Lillestrøm Dampsag & og Høvleri, som brant ned i 1965. Brannen satte punktum for Lillestrøms hundreårige sagbrukshistorie.