Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 640
redigeringer
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 6: | Linje 6: | ||
fylkenavn=[[Akershus fylke|Akershus]]| | fylkenavn=[[Akershus fylke|Akershus]]| | ||
administrasjonssenter=[[Lillestrøm]]| | administrasjonssenter=[[Lillestrøm]]| | ||
areal=77| | areal=77,2| | ||
befolkning= | befolkning=46668| | ||
befolkningsår= | befolkningsår=1. januar 2009| | ||
målform=Bokmål| | målform=Bokmål| | ||
url=www.skedsmo.kommune.no/| | url=www.skedsmo.kommune.no/| | ||
Linje 16: | Linje 16: | ||
gallery=foo| | gallery=foo| | ||
annet=}} | annet=}} | ||
Skedsmo kommune | <onlyinclude>Skedsmo kommune ligger på [[Nedre Romerike]] i [[Akershus fylke]]. Kommunen grenser til Rælingen, Fet, Sørum, Gjerdrum, Nittedal, Lørenskog og Oslo. 1. januar 2009 var innbyggertallet 46 668. Befolkningsøkningen har ligget mellom 2 og 3 % de siste årene, og er blant den høyeste i landet. Skedsmo er ett av landets største vekstområder. | ||
Fra det kommunale sjølstyret ble innført i 1837 til 1908, var Lørenskog en del av Skedsmo kommune. Lillestrøm ble skilt ut som egen kommune i 1908, men ble slått sammen med Skedsmo igjen i 1962, og har siden vært administrasjonssenteret i kommunen. Innenfor Skedsmo kommunes grenser vokste etter hvert disse tettstedene fram: [[Strømmen]], [[Lillestrøm]], [[Kjeller]], [[Skjetten]], [[Leirsund]] og [[Skedsmokorset]]. | |||
Flere boligfelt har i de siste tiårene blitt etablert på Skjetten, i Tæruddalen, i Sagdalen, på Kjeller, i Vardåsen og på Brånåsen. I tillegg bygges et stort antall nye boliger vesentlig i lavblokker i de etablerte tettstedene. Et spesielt boligområde på Gamle Skjetten er [[Breidablikk]] som ble påbegynt i 1950. Administrasjonssenteret i Skedsmo er Lillestrøm.{{thumb|Skedsmo kirke.jpg | Skedsmo kirke i 2008}}<onlyinclude> | |||
==Navnet Skedsmo== | |||
Førsteleddet i navnet Skedsmo er det norrøne skeid som kan bety bane til kappløp eller kappridning. Sisteleddet mo betyr tørr sandslette. Her foregikk det både kappridning og hestekamper i hedensk tid, og det forteller at stedet var en samlingsplass for folk i området. Kommunevåpenet viser tre hestehoder som står for hesteveddeløpene på vollen ved Skedsmo kirke. | |||
==Den eldste historien== | |||
[[Skedsmovollen]] var et senter i bygda allerede i førhistorisk tid, og da [[Skedsmo prestegjeld]] ble kommune i [[1837]], ble stedet det naturlige kommunesenteret. | |||
Vi finner de første sporene etter mennesker i [[yngre steinalder]], og fra senere førhistoriske perioder er det gjort et stort antall arkeologiske [[løsfunn]] og flere andre [[fornminner]]. Som eksempel finnes det [[bronsealderrøyser på Vardåsen]] og rester etter [[bygdeborger på Rudskulen, Farshatten og Skansen]] fra [[folkevandringstida]]. På Skedsmovollen er det registrert over 40 [[gravhauger fra jernalderen]]. Ved [[kirkeruinene på Asak]] fra [[høymiddelalderen]] og på gårdene omkring er det gjort over 50 løsfunn. På Skedsmovollen var det et hedensk offersted, et tingsted lå ved [[Huseby gård]] og [[Skedsmo kirke]] fra omkring [[1180]] ble reist her. Dessuten forteller mange [[gårdsnavn i Skedsmo]] at flere gårder ble ryddet så tidlig som i [[romersk jernalder]]. Snorre forteller at romerikingene ble tvunget til kristendommen ved slettene langs Nitelva. | |||
==Samferdselshistorie== | |||
Gjennom tidene har Skedsmo vært knyttet til nabobygdene og Vika med veier og med båttransport på elvene og på Øyeren. | |||
===Veier=== | |||
Gjennomferdsveiene fra Oslo (Vika) til opplandene og Trondheim har i alle tider gått gjennom Skedsmo. Én vei gikk gjennom Lørenskog og videre til Skedsmo, og i dag er det Gamle Strømsvei. Den andre veien, [[Oldtidsveien]], gikk over [[Gjelleråsen]] til sundstedene [[Nitsund]] og [[Leirsund]] der reisende ble ferget over elvene [[Nitelva]] og [[Leira]]. På 1800-tallet ble det bygd bruer over elvene. Ved denne veien lå [[skysstasjonen Skrimstad]] der de reisende hadde mulighet til hesteskifte og overnatting. Skysstasjonen ble i 1877 flyttet til [[Kjellerholen]]. | |||
{{thumb | Dampskip.jpg | D/S Strømmen ved dampskipsbrygga i Lillestrøm i 1915}} | |||
===Dampskipsrute på Øyeren=== | |||
På [[Øyeren]] ble det opprettet dampskipsruter allerede i [[1849]], og ei dampskipsbrygge ble bygd i [[Kanalen]] som ikke lå langt unna [[Lillestrøm jernbanestasjon]] som kom i 1862. | |||
===Jernbanen=== | |||
Da [[Hovedbanen]] mellom Kristiania og Eidsvoll kom i 1854, ble Skedsmo knyttet enda tettere til omlandet, og med [[Kongsvingerbanen]] fra 1862 økte forbindelsene østover og til Sverige. [[Strømmen]] fikk landets første jernbanestasjonen, det første industrisporet og det første jernbanepoståpneriet utenfor hovedstaden. Fra 1898/1999 ble Lillestrøm jernbanestasjon stoppested for [[Gardermobanen]]. [[Lillestrøm stasjon]] er i dag den tredje mest trafikkerte jernbanestasjonen i landet der de tre hovedsporene møtes. | |||
Togtiden fra Lillesrøm til Oslo gjennom [[Romerikstunnelen]] tar 10 minutter, mens overflatetogene med flere stopp bruker 25 minutter. Et direktetog til Gardermoen tar 9 minutter. | |||
{{thumb | Rutebuss.jpg | Den første rutebussen i Skedsmo gikk mellom Lillestrøm og Rælingen}} | |||
===Lillestrøm bussterminal=== | |||
Like ved jernbanestasjonen ligger den nye [[Lillestrøm bussterminal]] som er bygd der den gamle busstasjonen lå. Skedsmo har i alle år hatt god veiforbindelse med hovedstaden og nabokommunene både med E6 og andre større veier. | |||
===Kjeller flyplass=== | |||
{{thumb | Fly2.jpg | Flyoppstilling på Kjeller flyplass i 1937}} | |||
I [[1912]] ble landets eldste flyplass etablert på [[Kjeller]] med flyfabrikk og flyskole. Flypioneren [[Einar Sem-Jacobsen]] foretok den første flyturen fra Kjeller 21. september 1912. Ved siden av at [[Forsvarets logistikkavdeling]] (FLO) holder til her med sine verksteder og tilhørende militær lufttrafikk, har flyplassen en sivil helikopterbase med seks stasjonerte helikoptre og landets største private og klubbeide småflypark med nærmere 100 fly. [[Kjeller flyplass]] er i dag verdens eldste flyplass i drift. Det er Luftforsvaret som eier og driver flyplassen | |||
==Allsidig næringsliv== | |||
Jordbruk og skogbruk var de viktigste næringene fram til den moderne industrielle revolusjonen kom til Skedsmo. Gårdsbrukene lå over gjennomsnittsstørrelsen på Romerike, og ny landbruksteknologi ble tidlig tatt i bruk under det store [[hamskiftet]] i andre halvdel på 1800-tallet. | |||
Da sagbruksprivilegiene ble opphevet i 1860, lot kapitalsterke skogeiere og byborgere bygge dampdrevne sagbruk i Lillestrøm. Dermed ble de mange vannsagene i [[Sagelva]], utkonkurrert og nedlagt. Tømmeret ble fløtt på Nitelva og Leira, og betydelige tømmermengder ble slept fra [[Fetsund lenser]]. Jernbanen fraktet trelasten fra Lillestrøm, og stedet ble ett av de største sagbrukssentrene på Østlandet. Lillestrøm fikk tilnavnet [[Flisbyen]]. | |||
{{thumb | Bil.jpg | Bil produsert på Strømmens Værksted 1933}} | |||
De mange vannsagene i Sagelva var grunnlaget for bosettingen i Strømmen-området. Tettstedet Strømmen vokste fram på grunnlag av stål- og trevareindustri. [[Strømmens Værksted]] var det første stålverket i landet. Her ble det fra [[1873]] satt i gang produksjon av jernbanevogner, og fra [[1902]] ble det første helstøpte produktet levert: en akterstevn til en båt på 2000 tonn. Dette var en stor triumf for den industrielle virksomheten i landet. I tillegg produserte verkstedet propeller og ror. Fra 1925 begynte verkstedet med fabrikasjon av busser, og den første bussen i verden som var bygd i aluminium og i selvbærende konstruksjon ble levert i 1929. Togsettene som brukes på lokalbanen og T-banevognene i Oslo er også produsert her. Fortsatt lages det jernbanevogner i deler av lokalene for Bombardier Transportation som er verdens største produsent av jernbanemateriell. | |||
En annen større bedrift som produserte både for et nasjonalt og internasjonalt marked var [[Strømmen trevare]] som kom med de første produktene i 1884. Bedriften er i drift. | |||
{{thumb | Trevare3.jpg | Strømmens Trævare 1919}} | |||
Strømmen og Lillestrøm har vært sentrale handelssentre for nabobygdene gjennom tidene. [[Strømmen storsenter]] som ble åpnet i [[1985]]er landets nest største kjøpesenter, og sammen med [[Lillestrøm Torv]] trekker det til seg folk både fra Romerike og hovedstaden. | |||
I tillegg til utviklingen av næringslivet i Strømmen og Lillestrøm har det i etterkrigstida vokst fram et mangesidig næringsliv på [[Kjeller]], [[Skedsmokorset]] og [[Hvam]]. På Kjeller er det omkring 3000 arbeidsplasser fordelt på militære og sivile bedrifter. [[Kjeller teknologipark]] er internasjonalt anerkjent med et flersidig forskningsmiljø, og er ett av de største forskningssentrene i landet. Her ligger blant annet Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Institutt for energiteknikk (IFE) med den første nanoreaktor i Norden. I tilknytning til [[Kjeller flyplass]] har forsvaret sin logistikkorganisasjon (FLO) her. Dette er det tidligere [[Luftforsvarets Forsyningskommando]] (LFK) som ble etablert i 1955. | |||
{{thumb | Kjeller.jpg | Kjeller i 2008}} | |||
Kommunen har i dag har omkring 24 000 arbeidsplasser i et allsidig næringsliv. Kjeller Teknologipark som i hovedsak består av nasjonale høyteknologiselskaper og offentlige forskningsinstitutter, og som jobber og konkurrerer om oppdrag både nasjonalt og internasjonalt, har omkring 3000 arbeidsplasser med høyt kvalifiserte arbeidstakere. | |||
Videre har kommunen et bredt og sammensatt tilbud av handel og serviceinstitusjoner for store deler av Romerike. [[Arbeidsplassene i Skedsmo]] ligger vesentlig i tettstedene. Selv om kommunen har mange arbeidsplasser, arbeider over halvparten av yrkestakerne i Oslo og nabokommunene. Kommunen har dessuten stor innpendling. | |||
==Kunnskapsbyen Lillestrøm== | |||
Interesseorganisasjonen [[Kunnskapsbyen Lillestrøm]] som ble etablert i 2000, skal bidra til videreutvikling av næringslivet og forsknings- og utdanningsmiljøet i kommunen og på Romerike. Paraplyorganisasjonen har en tilslutning på ca 50 bedrifter med omkring 5000 ansatte i teknologiske bedrifter og institusjoner. Bedriftene på Kjeller er inkludert. En stor hjelp til å fremme næringsutviklingen både i regionen i landet for øvrig er messe- og kongressentrene [[Norges varemesse]] i Lillestrøm som ble åpnet i 2002 og utstillings- og konferansesenteret [[Exporama]] på Hellerudsletta fra 2000. | |||
{{thumb | HIAK.jpg | Høyskolen i Akershus ligger på Kjeller}} | |||
==HIAK og UNIK== | |||
På Kjeller ligger [[Høyskolen i Akershus]] (HIAK) med omkring 4000 studenter og 280 ansatte, og [[Universitetsstudiene på Kjeller]] (UNIK) som i 2009 har 50 masterstudenter og 60 PhD-kandidater som er knyttet til UiO og NTNU, men som har medveiledere fra UNIK. Ved UNIK er det i underkant av 50 hel- og deltidsansatte. | |||
==Kultur== | |||
Kulturvirksomheten i kommunen er rik og flersidig, og en stor del av aktivitetene knyttes til [[Lillestrøm kultursenter]], [[Skedsmokorset kulturforun]] og [[Huseby gård]]. Kommunen har omkring 250 lag og foreninger, og flere av dem ble opprettet i siste halvdel av 1800-tallet og første del av 1900. | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
* | *Hals, Harald 1978: Lillestrøms historie. Bind I. Lillestrøm. | ||
* | *Haavelmo, Halvor 1929: Skedsmo. Bygdens historie. Bind I. Oslo. | ||
*Haavelmo, Halvor 1950-1952: Skedsmo. Bygdens historie. II og III. Oslo. | |||
* {{SNL-artikkel|http://www.snl.no/Skedsmo|Skedsmo}} | |||
* {{WP-artikkel|http://no.wikipedia.org/wiki/Skedsmo|Skedsmo|nb}} | |||
*http://lokalhistorie.skedsmo.kommune.no/ | |||
==Eksterne lenker== | ==Eksterne lenker== | ||
* | *http://www.skedsmo.kommune.no | ||
*http://www.kunnskapsbyen.no | |||
*http://no.wikipedia.org/wiki/Kjeller | |||
*http://www.snl.no | |||
*http://www.lillestromby.no/om/fakta | |||
*http://lokalhistorie.skedsmo.kommune.no/default.asp | |||
[[Kategori: | [[Kategori: Kommuneforsider]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori: Skedsmo kommune]] |