Veiledere, Administratorer, Skribenter
34 043
redigeringer
legger inn lenking til oppslagsord og fet skrift, småpirk
Ingen redigeringsforklaring |
(legger inn lenking til oppslagsord og fet skrift, småpirk) |
||
| Linje 15: | Linje 15: | ||
annet=}} | annet=}} | ||
<onlyinclude>Skedsmo kommune ligger på [[Nedre Romerike]] i [[Akershus fylke]]. Kommunen grenser til Rælingen, Fet, Sørum, Gjerdrum, Nittedal, Lørenskog og Oslo. 1. januar 2009 var innbyggertallet 46 668. Befolkningsøkningen har ligget mellom 2 og 3 % de siste årene, og er blant den høyeste i landet. Skedsmo er ett av landets største vekstområder. | <onlyinclude>'''[[Skedsmo kommune]]''' ligger på [[Nedre Romerike]] i [[Akershus fylke]]. Kommunen grenser til Rælingen, Fet, Sørum, Gjerdrum, Nittedal, Lørenskog og Oslo. 1. januar 2009 var innbyggertallet 46 668. Befolkningsøkningen har ligget mellom 2 og 3 % de siste årene, og er blant den høyeste i landet. Skedsmo er ett av landets største vekstområder. | ||
Fra 1837 til 1908, var Lørenskog en del av Skedsmo kommune. Lillestrøm ble skilt ut som egen kommune i 1908, men ble slått sammen med Skedsmo igjen i 1962, og har siden vært administrasjonssenteret i kommunen. Innenfor Skedsmo kommunes grenser vokste etter hvert disse tettstedene fram: [[Strømmen]], [[Lillestrøm]], [[Kjeller]], [[Skjetten]], [[Leirsund]] og [[Skedsmokorset]]. | Fra 1837 til 1908, var Lørenskog en del av Skedsmo kommune. Lillestrøm ble skilt ut som egen kommune i 1908, men ble slått sammen med Skedsmo igjen i 1962, og har siden vært administrasjonssenteret i kommunen. Innenfor Skedsmo kommunes grenser vokste etter hvert disse tettstedene fram: [[Strømmen]], [[Lillestrøm]], [[Kjeller]], [[Skjetten]], [[Leirsund]] og [[Skedsmokorset]]. | ||
Flere boligfelt har i de siste tiårene blitt etablert på Skjetten, i Tæruddalen, i Sagdalen, på Kjeller, i Vardåsen og på Brånåsen. I tillegg bygges et stort antall nye boliger vesentlig i lavblokker i de etablerte tettstedene. Et spesielt boligområde på Gamle Skjetten er [[Breidablikk]] som ble påbegynt i 1950. {{thumb|Skedsmo kirke.jpg | Skedsmo kirke i 2008|Stig Ervland}}<onlyinclude> | Flere boligfelt har i de siste tiårene blitt etablert på Skjetten, i Tæruddalen, i Sagdalen, på Kjeller, i Vardåsen og på Brånåsen. I tillegg bygges et stort antall nye boliger vesentlig i lavblokker i de etablerte tettstedene. Et spesielt boligområde på Gamle Skjetten er [[Breidablikk]] som ble påbegynt i 1950. {{thumb|Skedsmo kirke.jpg | Skedsmo kirke i 2008|Stig Ervland}}<onlyinclude> | ||
==Navnet Skedsmo== | ==Navnet Skedsmo== | ||
Førsteleddet i navnet Skedsmo er det norrøne ''skeid'' som kan bety bane til kappløp eller kappridning. Sisteleddet ''mo'' betyr tørr sandslette. Her foregikk det både kappridning og hestekamper i hedensk tid, og det forteller at stedet var en samlingsplass for folk i området. Kommunevåpenet viser tre hestehoder som står for hesteveddeløpene på vollen ved Skedsmo kirke. | Førsteleddet i navnet Skedsmo er det norrøne ''skeid'' som kan bety bane til kappløp eller kappridning. Sisteleddet ''mo'' betyr tørr sandslette. Her foregikk det både kappridning og hestekamper i hedensk tid, og det forteller at stedet var en samlingsplass for folk i området. Kommunevåpenet viser tre hestehoder som står for hesteveddeløpene på vollen ved [[Skedsmo kirke]]. | ||
==Den eldste historien== | ==Den eldste historien== | ||
[[Skedsmovollen]] var et senter i bygda allerede i førhistorisk tid, og da [[Skedsmo prestegjeld]] ble kommune i [[1837]], ble stedet det naturlige kommunesenteret. | [[Skedsmovollen]] var et senter i bygda allerede i førhistorisk tid, og da [[Skedsmo prestegjeld]] ble kommune i [[1837]], ble stedet det naturlige kommunesenteret. | ||
Vi finner de første sporene etter mennesker i yngre [[steinalder]], og fra senere førhistoriske perioder er det gjort et stort antall arkeologiske [[løsfunn]] og flere andre [[fornminner]]. | Vi finner de første sporene etter mennesker i yngre [[steinalder]], og fra senere førhistoriske perioder er det gjort et stort antall arkeologiske [[løsfunn]] og flere andre [[fornminner]]. For eksempel finnes det [[gravrøys]]er fra [[bronsealderen]] på Vardåsen, og fra [[folkevandringstida]] er det rester etter [[bygdeborg]]er på Rudskulen, Farshatten og Skansen. På Skedsmovollen er det registrert over 40 gravhauger fra [[jernalderen]]. Ved [[kirkeruinene på Asak]] fra [[høymiddelalderen]] og på gårdene omkring er det gjort over 50 løsfunn. På Skedsmovollen var det et hedensk offersted, et [[tingsted]] lå ved [[Huseby gård]] og [[Skedsmo kirke]] fra omkring [[1180]] ble reist her. Dessuten viser mange [[gårdsnavn i Skedsmo]] at flere gårder ble ryddet så tidlig som i [[romersk jernalder]]. Snorre Sturlasson forteller i Heimskringla at romerikingene ble tvunget til å ta mot kristendommen på slettene ved Nitelva. | ||
==Samferdselshistorie== | ==Samferdselshistorie== | ||
| Linje 43: | Linje 42: | ||
Da [[Hovedbanen]] mellom Kristiania og Eidsvoll kom i 1854, ble Skedsmo knyttet enda tettere til omlandet, og med [[Kongsvingerbanen]] fra 1862 økte forbindelsene østover og til Sverige. [[Strømmen]] fikk landets første jernbanestasjonen, det første industrisporet og det første jernbanepoståpneriet utenfor hovedstaden. Fra 1998/1999 ble Lillestrøm jernbanestasjon stoppested for [[Gardermobanen]]. Stasjonen er i dag den tredje mest trafikkerte jernbanestasjonen i landet der de tre hovedsporene møtes. | Da [[Hovedbanen]] mellom Kristiania og Eidsvoll kom i 1854, ble Skedsmo knyttet enda tettere til omlandet, og med [[Kongsvingerbanen]] fra 1862 økte forbindelsene østover og til Sverige. [[Strømmen]] fikk landets første jernbanestasjonen, det første industrisporet og det første jernbanepoståpneriet utenfor hovedstaden. Fra 1998/1999 ble Lillestrøm jernbanestasjon stoppested for [[Gardermobanen]]. Stasjonen er i dag den tredje mest trafikkerte jernbanestasjonen i landet der de tre hovedsporene møtes. | ||
Togtiden fra Lillesrøm til Oslo gjennom [[Romerikstunnelen]] tar 10 minutter, mens overflatetogene med flere stopp bruker 25 minutter. Et direktetog til Gardermoen tar 9 minutter. | Togtiden fra Lillesrøm til Oslo gjennom [[Romerikstunnelen]] tar nå 10 minutter, mens overflatetogene med flere stopp bruker 25 minutter. Et direktetog til Gardermoen tar 9 minutter. | ||
{{thumb | Rutebuss.jpg | Den første rutebussen i Skedsmo gikk mellom Lillestrøm og Rælingen}} | {{thumb | Rutebuss.jpg | Den første rutebussen i Skedsmo gikk mellom Lillestrøm og Rælingen}} | ||
| Linje 51: | Linje 50: | ||
===Kjeller flyplass=== | ===Kjeller flyplass=== | ||
I [[1912]] ble landets eldste flyplass etablert på [[Kjeller]] med flyfabrikk og flyskole. Flypioneren [[Einar Sem-Jacobsen]] foretok den første flyturen fra Kjeller 21. september 1912. Ved siden av at [[Forsvarets logistikkavdeling]] (FLO) holder til her med sine verksteder og tilhørende militær lufttrafikk, har flyplassen en sivil helikopterbase med seks stasjonerte helikoptre og landets største private og klubbeide småflypark med omkring 80 fly. [[Kjeller flyplass]] er i dag verdens eldste flyplass i drift. Det er Luftforsvaret som eier og driver flyplassen | I [[1912]] ble landets eldste flyplass etablert på [[Kjeller]] med flyfabrikk og flyskole. Flypioneren [[Einar Sem-Jacobsen]] foretok den første flyturen fra Kjeller 21. september 1912. Ved siden av at [[Forsvarets logistikkavdeling]] (FLO) holder til her med sine verksteder og tilhørende militær lufttrafikk, har flyplassen en sivil helikopterbase med seks stasjonerte helikoptre og landets største private og klubbeide småflypark med omkring 80 fly. [[Kjeller flyplass]] er i dag verdens eldste flyplass i drift. Det er Luftforsvaret som eier og driver flyplassen | ||
{{thumb | Fly2.jpg | Flyoppstilling på Kjeller flyplass i 1937}} | {{thumb | Fly2.jpg | Flyoppstilling på Kjeller flyplass i 1937}} | ||
| Linje 60: | Linje 58: | ||
Da sagbruksprivilegiene ble opphevet i 1860, lot kapitalsterke skogeiere og byborgere bygge dampdrevne sagbruk i Lillestrøm. Dermed ble de mange vannsagene i [[Sagelva]], utkonkurrert og nedlagt. Tømmeret ble fløtt på Nitelva og Leira, og betydelige tømmermengder ble slept fra [[Fetsund lenser]]. Jernbanen fraktet trelasten fra Lillestrøm, og stedet ble ett av de største sagbrukssentrene på Østlandet. Lillestrøm fikk tilnavnet [[Flisbyen]]. | Da sagbruksprivilegiene ble opphevet i 1860, lot kapitalsterke skogeiere og byborgere bygge dampdrevne sagbruk i Lillestrøm. Dermed ble de mange vannsagene i [[Sagelva]], utkonkurrert og nedlagt. Tømmeret ble fløtt på Nitelva og Leira, og betydelige tømmermengder ble slept fra [[Fetsund lenser]]. Jernbanen fraktet trelasten fra Lillestrøm, og stedet ble ett av de største sagbrukssentrene på Østlandet. Lillestrøm fikk tilnavnet [[Flisbyen]]. | ||
{{thumb | Bil.jpg | Bil produsert på Strømmens Værksted 1933}} | {{thumb | Bil.jpg | Bil produsert på Strømmens Værksted 1933}} | ||
===Stål og trevare på Strømmen=== | ===Stål og trevare på Strømmen=== | ||
Vannsagene i Sagelva var grunnlaget for bosettingen i Strømmen-området. Tettstedet Strømmen vokste fram på grunnlag av stål- og trevareindustri. [[Strømmens Værksted]] var det første stålverket i landet. Her ble det fra [[1873]] satt i gang produksjon av jernbanevogner, og fra [[1902]] ble det første helstøpte produktet levert: en akterstevn til en båt på 2000 tonn. Dette var en stor triumf for den industrielle virksomheten i landet. I tillegg produserte verkstedet propeller og ror. Fra 1925 begynte verkstedet med fabrikasjon av busser, og den første bussen i verden som var bygd i aluminium og i selvbærende konstruksjon, ble levert i 1929. Togsettene som brukes på lokalbanen og T-banevognene i Oslo er også produsert her. Fortsatt lages det jernbanevogner i deler av lokalene for Bombardier Transportation som er verdens største produsent av jernbanemateriell. I 1930-årene ble det produsert biler ved verkstedet. | Vannsagene i Sagelva var grunnlaget for bosettingen i Strømmen-området. Tettstedet Strømmen vokste fram på grunnlag av stål- og trevareindustri. [[Strømmens Værksted]] var det første stålverket i landet. Her ble det fra [[1873]] satt i gang produksjon av jernbanevogner, og fra [[1902]] ble det første helstøpte produktet levert: en akterstevn til en båt på 2000 tonn. Dette var en stor triumf for den industrielle virksomheten i landet. I tillegg produserte verkstedet propeller og ror. Fra 1925 begynte verkstedet med fabrikasjon av busser, og den første bussen i verden som var bygd i aluminium og i selvbærende konstruksjon, ble levert i 1929. Togsettene som brukes på lokalbanen og T-banevognene i Oslo er også produsert her. Fortsatt lages det jernbanevogner i deler av lokalene for Bombardier Transportation som er verdens største produsent av jernbanemateriell. I 1930-årene ble det produsert biler ved verkstedet. | ||
| Linje 69: | Linje 68: | ||
===Kjeller teknologipark=== | ===Kjeller teknologipark=== | ||
I tillegg til utviklingen av næringslivet i Strømmen og Lillestrøm har det i etterkrigstida vokst fram et mangesidig næringsliv på [[Kjeller]], [[Skedsmokorset]] og [[Hvam]]. På Kjeller er det omkring 3000 arbeidsplasser fordelt på militære og sivile bedrifter. [[Kjeller Teknologipark]] er internasjonalt anerkjent med et flersidig forskningsmiljø, og er | I tillegg til utviklingen av næringslivet i Strømmen og Lillestrøm har det i etterkrigstida vokst fram et mangesidig næringsliv på [[Kjeller]], [[Skedsmokorset]] og [[Hvam]]. På Kjeller er det omkring 3000 arbeidsplasser fordelt på militære og sivile bedrifter. [[Kjeller Teknologipark]] er internasjonalt anerkjent med et flersidig forskningsmiljø, og er et av de største forskningssentrene i landet. Her ligger blant annet Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og Institutt for energiteknikk (IFE) med den første nanoreaktor i Norden. I tilknytning til [[Kjeller flyplass]] har forsvaret sin logistikkorganisasjon (FLO). Dette er det tidligere [[Luftforsvarets Forsyningskommando]] (LFK) som ble etablert i 1955. | ||
{{thumb | Kjeller.jpg | Kjeller i 2008|Stig Ervland}} | {{thumb | Kjeller.jpg | Kjeller i 2008|Stig Ervland}} | ||
| Linje 87: | Linje 86: | ||
==Kultur== | ==Kultur== | ||
Kulturvirksomheten i kommunen er rik og flersidig, og en stor del av aktivitetene knyttes til [[Lillestrøm kultursenter]], [[Skedsmokorset kulturforun]] og [[Huseby gård]]. Kommunen har omkring 250 lag og foreninger, og flere av dem ble opprettet i siste halvdel av 1800-tallet og første del av 1900. | Kulturvirksomheten i kommunen er rik og flersidig, og en stor del av aktivitetene knyttes til [[Lillestrøm kultursenter]], [[Skedsmokorset kulturforun]] og [[Huseby gård]]. Kommunen har omkring 250 lag og foreninger, og flere av dem ble opprettet i siste halvdel av 1800-tallet og første del av 1900. | ||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
| Linje 104: | Linje 102: | ||
*http://www.lillestromby.no/om/fakta | *http://www.lillestromby.no/om/fakta | ||
*http://lokalhistorie.skedsmo.kommune.no/default.asp | *http://lokalhistorie.skedsmo.kommune.no/default.asp | ||
[[Kategori: Kommuneforsider]] | [[Kategori: Kommuneforsider]] | ||
[[Kategori: Skedsmo kommune]] | [[Kategori: Skedsmo kommune]] | ||