Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 640
redigeringer
ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 34: | Linje 34: | ||
===Veier=== | ===Veier=== | ||
Gjennomferdsveiene fra Oslo (Vika) til opplandene og Trondheim har i alle tider gått gjennom Skedsmo. Én vei gikk gjennom Lørenskog og videre til Skedsmo, og i dag er det Gamle Strømsvei. Den andre veien, [[Oldtidsveien]], gikk over [[Gjelleråsen]] til sundstedene [[Nitsund]] og [[Leirsund]] der reisende ble ferget over elvene [[Nitelva]] og [[Leira]]. På 1800-tallet ble det bygd bruer over elvene. Ved denne veien lå [[skysstasjonen Skrimstad]] der de reisende hadde mulighet til hesteskifte og overnatting. Skysstasjonen ble i 1877 flyttet til [[Kjellerholen]]. | Gjennomferdsveiene fra Oslo (Vika) til opplandene og Trondheim har i alle tider gått gjennom Skedsmo. Én vei gikk gjennom Lørenskog og videre til Skedsmo, og i dag er det Gamle Strømsvei. Den andre veien, [[Oldtidsveien]], gikk over [[Gjelleråsen]] til sundstedene [[Nitsund]] og [[Leirsund]] der reisende ble ferget over elvene [[Nitelva]] og [[Leira]]. På 1800-tallet ble det bygd bruer over elvene. Ved denne veien lå [[skysstasjonen Skrimstad]] der de reisende hadde mulighet til hesteskifte og overnatting. Skysstasjonen ble i 1877 flyttet til [[Kjellerholen]]. | ||
{{thumb | Dampskip.jpg | D/S Strømmen ved dampskipsbrygga i Lillestrøm i 1915}} | {{thumb | Dampskip.jpg | D/S Strømmen ved dampskipsbrygga i Lillestrøm i 1915}} | ||
===Dampskipsrute på Øyeren=== | ===Dampskipsrute på Øyeren=== | ||
På Øyeren kom den første dampdrevne båten i rutetrafikk i [[1849]]. [[Hjuldamperen Kong Haakon]] ble i første rekke brukt til å slepe tømmer fra Fetsund lenser, men etter at Lillestrøm fikk jernbanestasjon, gikk den også i rutetrafikk mellom Lillestrøm og Mørkfoss. [[Dampskipet Strømmen]] ble bygd som gods-, post- og passasjerbåt, og ble satt inn i rutetrafikk på Øyeren i 1865. Det var [[Norges Statsbaner]] som eide og drev rutebåten blant annet for å skaffe passasjerer til jernbanen. En dampskipsbrygge ble bygd i [[Kanalen]] som lå like ved Lillestrøm jernbanestasjon, og det var korrespondanse mellom togtrafikken på Lillestrøm og dampskipsruta på Øyeren. Ekspansjonen i sagbruksnæringen og endringene i landbruket skapte et transportbehov både for varer og mennesker, og rutetrafikken hadde derfor flersidig betydning for området omkring innsjøen. | På Øyeren kom den første dampdrevne båten i rutetrafikk i [[1849]]. [[Hjuldamperen Kong Haakon]] ble i første rekke brukt til å slepe tømmer fra Fetsund lenser, men etter at Lillestrøm fikk jernbanestasjon, gikk den også i rutetrafikk mellom Lillestrøm og Mørkfoss. [[Dampskipet Strømmen]] ble bygd som gods-, post- og passasjerbåt, og ble satt inn i rutetrafikk på Øyeren i 1865. Det var [[Norges Statsbaner]] som eide og drev rutebåten blant annet for å skaffe passasjerer til jernbanen. En dampskipsbrygge ble bygd i [[Kanalen]] som lå like ved Lillestrøm jernbanestasjon, og det var korrespondanse mellom togtrafikken på Lillestrøm og dampskipsruta på Øyeren. Ekspansjonen i sagbruksnæringen og endringene i landbruket skapte et transportbehov både for varer og mennesker, og rutetrafikken hadde derfor flersidig betydning for området omkring innsjøen. | ||
===Jernbanen=== | |||
{{thumb|Strommen stasjon.jpg| | ===Jernbanen medførte store endringer=== | ||
{{thumb|Strommen stasjon.jpg|Strømmen stasjon er den eldste jernbanestasjonen utenom Oslo S. Fotografi fra 1910.}}Da [[Hovedbanen]] mellom Kristiania og Eidsvoll ble åpnet i 1854, ble Skedsmo knyttet enda tettere til hovedstaden og omlandet. I [[1853]] gikk den første prøveturen fra Ladegårdstomta i Kristiania til Strømmen. Utenfor hovedstaden fikk Strømmen landets første jernbanestasjon, det første industrisporet, det første jernbanepoståpneriet og den første elektriske telegrafen. | |||
Sidesporet var 1500 meter langt, og gikk til sagbrukene som lå langs [[Sagdalselva]]. Jernbanen konkurrerte dermed ut [[plankekjøringa]] med hest og slede mellom Skedsmo og hovedstaden. Skedsmo-bøndene var derfor motstandere av jernbanen i begynnelsen fordi de mistet kjærkomne kjøreinntekter. | Sidesporet var 1500 meter langt, og gikk til sagbrukene som lå langs [[Sagdalselva]]. Jernbanen konkurrerte dermed ut [[plankekjøringa]] med hest og slede mellom Skedsmo og hovedstaden. Skedsmo-bøndene var derfor motstandere av jernbanen i begynnelsen fordi de mistet kjærkomne kjøreinntekter. | ||
| Linje 57: | Linje 57: | ||
Togtiden fra Lillestrøm til Oslo gjennom [[Romerikstunnelen]] tar nå 10 minutter, mens overflatetogene med flere stopp bruker 25 minutter. Et direktetog til Gardermoen tar 9 minutter. | Togtiden fra Lillestrøm til Oslo gjennom [[Romerikstunnelen]] tar nå 10 minutter, mens overflatetogene med flere stopp bruker 25 minutter. Et direktetog til Gardermoen tar 9 minutter. | ||
{{thumb | Rutebuss.jpg | Den første rutebussen i Skedsmo gikk mellom Lillestrøm og Rælingen}} | {{thumb | Rutebuss.jpg | Den første rutebussen i Skedsmo gikk mellom Lillestrøm og Rælingen}} | ||
===Lillestrøm bussterminal=== | ===Lillestrøm bussterminal=== | ||
Like ved jernbanestasjonen ligger den nye [[Lillestrøm bussterminal]] som er bygd der den gamle busstasjonen lå. Skedsmo har i alle år hatt gode bussforbindelser med hovedstaden og nabokommunene. | Like ved jernbanestasjonen ligger den nye [[Lillestrøm bussterminal]] som er bygd der den gamle busstasjonen lå. Skedsmo har i alle år hatt gode bussforbindelser med hovedstaden og nabokommunene. | ||