Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 640
redigeringer
→Stål og trevare på Strømmen
| Linje 75: | Linje 75: | ||
Langs [[Sagelva]] ble det bygd vannsager og gårds- og bygdemøller allerede på 1500-tallet, og denne virksomheten la grunnlaget for bosettingen i [[Sagdalen]]. Da sagbruks- og mølledriften var på sitt høyeste i 1850-årene, lå det 14 sagbruk og fem møller langs elva. Dampdrevne sager i [[Lillestrøm]] utkonkurrerte vannsagene, og ny industri ble etablert der [[Strømmen]] nå ligger. Tettstedet vokste fram som følge av stål- og trevareindustri, og [[industrien på Strømmen]] var fra 1870-årene dominert av disse næringene. | Langs [[Sagelva]] ble det bygd vannsager og gårds- og bygdemøller allerede på 1500-tallet, og denne virksomheten la grunnlaget for bosettingen i [[Sagdalen]]. Da sagbruks- og mølledriften var på sitt høyeste i 1850-årene, lå det 14 sagbruk og fem møller langs elva. Dampdrevne sager i [[Lillestrøm]] utkonkurrerte vannsagene, og ny industri ble etablert der [[Strømmen]] nå ligger. Tettstedet vokste fram som følge av stål- og trevareindustri, og [[industrien på Strømmen]] var fra 1870-årene dominert av disse næringene. | ||
[[Strømmens Værksted]] ble opprettet av [[Wincentz Thurmann Ihlen]] i [[1873]]. Her ble det satt i gang produksjon av jernbanevogner og drevet et jernstøperi. Sønnen [[Nils | [[Strømmens Værksted]] ble opprettet av [[Wincentz Thurmann Ihlen]] i [[1873]]. Her ble det satt i gang produksjon av jernbanevogner og drevet et jernstøperi. Sønnen [[Nils Claus Ihlen]] overtok bedriften i 1883, og i [[1902]] satte han i drift det første stålstøperiet i landet, [[Strømmen Staal]], som var et datterselskap under Strømmens Værksted. Dette året ble det første helstøpte produktet levert: en akterstevn til en båt på 2000 tonn. Dette var en stor triumf for den industrielle virksomheten i landet. I tillegg produserte verkstedet skipsror og skipspropeller, den såkalte [[Strømmen-propellen]]. Fra [[1925]] begynte Strømmens Værksted med fabrikasjon av busser, og den første bussen i verden som var bygd i aluminium og i selvbærende konstruksjon, ble levert i [[1929]]. {{thumb | Trevare3.jpg | Strømmens Trævare 1919}} Togsettene som brukes på lokalbanen og T-banevognene i Oslo, er også produsert her. Fortsatt lages det jernbanevogner i deler av lokalene for Bombardier Transportation som er verdens største produsent av jernbanemateriell. I 1930-årene ble det ved verkstedet produsert over 1800 personbiler som var satt sammen av bildeler først og fremst fra USA. Strømmens Værksted ble delt i to bedrifter i 1970: Strømmens verksted A/S og Strømmen stål A/S, og i 1978 ble Strømmen stål A/S nedlagt. Finansmannen Olav Thon kjøpte storparten av bygningene i [[1979]], og de ble ombygd til handelssenteret Strømmen storsenter som åpnet i 1985. | ||
En annen stor bedrift som produserte både for et nasjonalt og internasjonalt marked, var [[Strømmen Trævarefabrik]]. Den ble opprettet i [[1884]], og her ble det laget dører, vinduer og listverk. Særlig var eksporten stor til Holland, Tyskland, England og Spania. Senere produserte bedriften ferdighus som i tillegg til europeiske land ble eksportert til Afrika og Sør-Amerika. I 1888 var det 37 arbeidere ved bedriften, ti år senere 60, i 1912 var tallet steget til 200 og i 1919 til omkring 360. I 1919 brant bedriften ned. Aksjeselskapet [[Strømmens Trævare og Høvleri]] bygde opp bedriften igjen som er i drift i dag. | En annen stor bedrift som produserte både for et nasjonalt og internasjonalt marked, var [[Strømmen Trævarefabrik]]. Den ble opprettet i [[1884]], og her ble det laget dører, vinduer og listverk. Særlig var eksporten stor til Holland, Tyskland, England og Spania. Senere produserte bedriften ferdighus som i tillegg til europeiske land ble eksportert til Afrika og Sør-Amerika. I 1888 var det 37 arbeidere ved bedriften, ti år senere 60, i 1912 var tallet steget til 200 og i 1919 til omkring 360. I 1919 brant bedriften ned. Aksjeselskapet [[Strømmens Trævare og Høvleri]] bygde opp bedriften igjen som er i drift i dag. | ||