Veiledere, Administratorer, Skribenter
10 640
redigeringer
→Historie før 1837: Lenker
(→Historie før 1837: Lenker) |
(→Historie før 1837: Lenker) |
||
| Linje 30: | Linje 30: | ||
[[Skedsmovollen (Skedsmo)|Skedsmovollen]] var et senter i bygda allerede i førhistorisk tid. I middelalderen het hovedbygda i Skedsmo [[Gjoleid (Skedsmo)|Gjoleid]]. Den østre delen av Skedsmo som ligger øst for [[Leira]], tilhørte bygda Akrar (Åkrene i Fet), og den ble senere delt mellom Skedsmo og Fet. [[Gudleiv Asakar Kirkja|Asak kirke]] lå i Akrar, men kom etter delingen under Skedsmo. | [[Skedsmovollen (Skedsmo)|Skedsmovollen]] var et senter i bygda allerede i førhistorisk tid. I middelalderen het hovedbygda i Skedsmo [[Gjoleid (Skedsmo)|Gjoleid]]. Den østre delen av Skedsmo som ligger øst for [[Leira]], tilhørte bygda Akrar (Åkrene i Fet), og den ble senere delt mellom Skedsmo og Fet. [[Gudleiv Asakar Kirkja|Asak kirke]] lå i Akrar, men kom etter delingen under Skedsmo. | ||
Vi finner [[Kjeldearkiv: De første spor av mennesker i Skedsmo|de første sporene etter mennesker]] i yngre [[steinalder]], og fra senere førhistoriske perioder er det gjort et stort antall arkeologiske løsfunn og flere andre [[fornminner]]. Det finnes [[gravhauger|gravrøyser]] fra [[bronsealderen]] på Vardåsen, og fra [[folkevandringstida]] er det tydelige rester etter [[bygdeborg]]er på [[Bygdeborga på Rudskulen|Rudskulen]], [[Farshatten (Skedsmo)|Farshatten]] og [[Bygdeborga på Skansen (Skedsmo)|Skansen]]. På Skedsmovollen er det registrert over 40 gravhauger fra [[jernalderen]]. Ved [[Gudleiv Asakar Kirkja|kirkeruinene på Asak]] fra [[høymiddelalderen]] og på gårdene omkring er det gjort over 50 løsfunn. | Vi finner [[Kjeldearkiv: De første spor av mennesker i Skedsmo|de første sporene etter mennesker]] i yngre [[steinalder]], og fra senere førhistoriske perioder er det gjort et stort antall arkeologiske løsfunn og flere andre [[fornminner]]. Det finnes [[gravhauger|gravrøyser]] fra [[bronsealderen]] på Vardåsen, og fra [[folkevandringstida]] er det tydelige rester etter [[bygdeborg]]er på [[Bygdeborga på Rudskulen|Rudskulen]], [[Bygdeborga på Farshatten (Skedsmo)|Farshatten]] og [[Bygdeborga på Skansen (Skedsmo)|Skansen]]. På Skedsmovollen er det registrert over 40 gravhauger fra [[jernalderen]]. Ved [[Gudleiv Asakar Kirkja|kirkeruinene på Asak]] fra [[høymiddelalderen]] og på gårdene omkring er det gjort over 50 løsfunn. | ||
På Skedsmovollen var det et hedensk offersted, et [[Leksikon: ting|tingsted]] lå ved [[Huseby gård (Skedsmo)|Huseby gård]] og [[Skedsmo kirke]] fra omkring [[1180]] ble reist her. Dessuten viser mange [[Kjeldearkiv: Gårdsnavn og andre stedsnavn i Skedsmo|gårdsnavn i Skedsmo]] at flere ble ryddet så tidlig som i [[romersk jernalder]]. [[Snorre Sturlasson]] forteller i [[Heimskringla]] at [[Olav den hellige]] tvang romerikingene til å ta mot kristendommen etter slaget ved Nitja, dvs på slettene ved [[Nitelva]]. | På Skedsmovollen var det et hedensk offersted, et [[Leksikon: ting|tingsted]] lå ved [[Huseby gård (Skedsmo)|Huseby gård]] og [[Skedsmo kirke]] fra omkring [[1180]] ble reist her. Dessuten viser mange [[Kjeldearkiv: Gårdsnavn og andre stedsnavn i Skedsmo|gårdsnavn i Skedsmo]] at flere ble ryddet så tidlig som i [[romersk jernalder]]. [[Snorre Sturlasson]] forteller i [[Heimskringla]] at [[Olav den hellige]] tvang romerikingene til å ta mot kristendommen etter slaget ved Nitja, dvs på slettene ved [[Nitelva]]. | ||